Quiz: Når de små grå trengs!

Stemningen i de åpne og lyse lokalene til Norske Forening i Fuengirola var ikke bare til å ta og føle på – den grep tak i og fylte alle som en av de som koste seg rundt bordene. En blanding av forventning, nervøsitet og glede lå som et teppe over forsamlingen. Ukens høydepunkt – Quizen – skulle starte hvert øyeblikk!

Skulle man lykkes denne gang? Ville spørsmålene bli slik at man kunne svare på de fleste? Og aller viktigst – ville man klare å vippe de mestvinnende lagene, St. Halvard og Marco, av kunnskapspinnen!

Helt siden forrige quizdagen hadde mange saumfart alle spørsmålspaltene i aviser, ukeblader og alle andre steder man kunne finne på nettet og forsøkt etter beste evne å memorere svarene. De små grå anstrengte seg til det ytterste for å klare å behandle all inputen som terroriserte hjernen. Denne gangen ville man kanskje klare å huske alle disse forferdelige spørsmålene om hvilke land som grenset til andre og hvilke flagg som tilhørte obskure stater man knapt hadde hørt om.

Hvem som spilte i serier og filmer, hvem som vant i idrett og hvilke matoppskrifter som inneholdt hva – spørsmålene strakte seg over omtrent alt som tenkes kunne. Det gjaldt bare å vite og huske så mye som mulig – trøsten var jo at alle startet med samme utgangspunkt.

Toastmasteren, Arne denne gangen, kremtet, fomlet som vanlig litt med mikrofonen, og satte i gang med den etter hvert godt innøvde rettledningen om hva som var lov og hva som ikke var det. Alle mobiltelefoner vekk, ikke snakk så høyt at nabobordet hører hva som diskuteres – og very important – quizmasteren har alltid rett! Ingen diskusjoner!

To ganger 20 spørsmål, med pause til å kunne koseprate seg imellom om hvor teite spørsmålene var, bestille mat og mer drikke – sosialisere, og rett og slett føle på hvor moro dette var. Alle forsøkte å forsikre seg selv og andre om at det viktigste måtte jo være å delta!

Spørsmålene rant ut fra Arne – noen relativt enkle, som hva de tredje største byene i de skandinaviske landene het – andre ganske så mye mer intrikate, som å nevne tre amerikanske presidenter som ble utsatt for ‘vellykket’ attentat, med fulle navn og årstall. Ifølge ham selv var det meningen vi burde og skulle klare å svare på det meste av det han presenterte for oss, men det hadde ennå aldri hendt at noen hadde gitt korrekte svar på alt – heldigvis! Da føler man jo at det er håp for egen gruppe også!

Plutselig var det en som ikke kunne holde seg – i oppslukt begeistring over å vite svaret på hvilken stat som var den folkerikeste i USA, ljomet det «California» over hele lokalet. Så mye for å holde det internt!

I et forsøk på å rette opp fadesen og villede andre, klemte en av de andre medlemmene i gruppen hans halvhøyt ut med «Nei, California er jo en by, ikke en stat»!

Spørs om noen gikk på den …

Kvelden suste av sted, spørsmålene skapte latter, oppgitt hoderisting, fortvilte blikk – men også glade utbrudd og smilende ansikter. Utenfor seg mørket langsomt på og den milde andalusiske natten gjorde sitt forsiktige inntog. Glass ble tømt, nytt innhold bestilt, stemningen bare steg og steg – dette var jo GØY!

Altfor tidlig hadde man nådd 40 spennende spørsmål, og man så med forventning og forsiktige håp frem mot opplesning av svarene! Diskusjonene innad i gruppene måtte ende, alvoret seg innover, og man trøstet seg med at man sikkert hadde NOE rett!

Og det hadde man selvsagt!

Denne kvelden havnet faktisk to lag på akkurat samme poengsum, og dermed ble det klart for DUELLEN! Da må de to lagene peke ut én hver til å representere lagene, og så stilles spørsmålet kun til disse to. Nå gjelder det selvsagt å svare korrekt og først, men hvis det er galt, blir det andre laget vinneren, selv om intet er uttalt i det hele tatt.

Slik er reglene!

«Hvilken hovedstad er høyest beliggende i Europa?»

Den ene duellanten smalt ut riktig svar med en gang, ikke noe jernteppe der, nei! Spenningen ble utløst, men natten var ennå ung, og praten og kosen fortsatte …