Plast-diett – Del 1: Plast-diett på kjøkkenet

Det kan være for overveldende å fjerne all plast fra hjemmet vårt på én gang, for det er plast i nesten alt. Så hvor skal man begynne?

Selvfølgelig er noen ting lettere å skille seg fra enn andre, for eksempel ting som ikke benyttes hver dag og som kanskje bare tar opp plass. Redusering av plast i hjemmet bør ikke bli en last. Tanken er ikke å kaste ut all plast på én gang, men derimot å gradvis skifte ut plast med mer holdbare alternativer. Gjør det enkelt for deg selv, for alle vet at tøffe dietter ofte bare virker kortsiktig, og her vil vi jo gjerne ha et langsiktig resultat. Derfor begynner vi på kjøkkenet. 

På kjøkkenet har vi masse plast som i første omgang påvirker vår helse negativt. Vi vet at plast avgir en mengde giftstoffer når den varmes opp, men også når den kommer i kontakt med fett og fet mat. Mange av disse stoffene som frigjøres er hormonforstyrrende og i verste fall kreftfremkallende, så derfor er helsen mer i fokus her enn miljøet.

Hvordan kommer man i gang? Det første skritt er å sortere ut plasten på kjøkkenet som kommer i kontakt med varme. Bytt ut dine teflonpanner/non-stick-panner med gode gammeldags støpejernspanner. De fungerer faktisk godt og de brukte er de beste – bare husk å ikke bruke oppvaskmiddel! Karbonstål stekepanner er også et alternativ. Når du allikevel er i gang med å vaske opp, så bytt ut din oppvaskbørste med én i tre med hestehår. Du kan også skifte ut oppvasksvampen med for eksempel en bløt neglebørste også i træ med hestehår. Både støpejernspanner og karbonstålpanner tåler tre- og stål redskap. Bambus fungerer også ganske godt. Sjekk allikevel først at bambusredskapene ikke er limt med giftig lim.

Skift ut alle plastredskaper som kommer i kontakt med varme. Bytt dem ut med redskaper i tre og rustfri stål. Alle disse kan kjøpes i velutrustede supermarkeder, jernvarehandlere eller på loppemarked.

Har du mikrobølgeovn, burde du også tenke på hva du varmer opp maten din i. 

Lunsjbokser og andre plastvarer som f.eks. plasttallerkener kan resirkuleres. Du kan godt fortsette å bruke porselens- eller glassbeholdere, men i stedet for plastlokk, ta en klut (i bomull eller lin som kan vaskes, i stedet for de som er laget i kunstige materialer som ofte ender på fyllingen når de lukter vondt) og tørk av mikrobølgeovnen etter hver gang du har brukt den.

Husk også på å ikke gjenbruke engangsemballasje – det er engangsemballasje av en grunn. Gode matoppbevaringsbokser i glass finnes i de fleste velutrustede butikker som har kjøkkensaker, selv på IKEA. Kanskje er lokket laget av plast, men ta plast-dietten med små skritt. Unngå at mat kommer i kontakt med plast. Det finnes også stadig flere bokser av den gode gamle rustfrie modellen. Skal du oppbevare mat i kjøleskapet, bruk en skål med en bolle som lokk, eller hvorfor ikke i kjelen som den ble laget i?

Samtidig med at plastbokser på kjøkkenet byttes ut, så kikk også på vannflasker – PET-flasker bør aldri anvendes som vannflasker. Bytt dem ut med flasker i glass eller rustfritt stål, som f.eks. min favoritt fra Kleen Kanteen, som finnes i forskjellige modeller. 

Snart blir plast-dietten en naturlig del av hverdagen. Skift ut plastskjærebrettene, som med tiden blir slitte og avgir plastflak, til tre. Plastfolie (og aluminiumfolie, hvis du anvender det til oppbevaring) kan utmerket erstattes med Bee’s Wrap – som er bomullsmusselin behandlet med blant annet bivoks. Skal maten fryses, er det like så godt med glassbeholdere. Husk imidlertid på å tine dem i romtemperatur og ikke bruk for varmt vann for å unngå at glasset sprekker, på samme måte som at glassbeholdere ikke skal fylles helt opp når det er væske (f.eks. suppe), siden væskens volum øker når den fryses. 

Dietten fortsetter med skåler, visper, gryteskjeer m.m. For å ikke sprenge budsjettet, husk at hvis noen plastgjenstander ikke kommer i kontakt med varme, kan man vente med å skifte dem ut til de er slitt ut, i stedet for å kaste noe ut som fremdeles er brukelig. 

Når det kommer til engangsbestikk, finnes det ingen unnskyldning lenger for å kjøpe det i plast. Nå om dagen finnes det bestikk i tre og tallerkener i papp. Og skal piknikkurven ikke bæres langt, fungerer det fint å ta ditt vanlige bestikk, glass og tallerkener. Føles det allikevel for tungt, finnes der tallerkener i bambus som kan vaskes opp (husk å undersøke limet!) og kopper i f.eks. rustfri stål. 

Erstatt plastposer!

Et annet plastelement som folk ofte har mange av, er plastposer fra butikkene. Gjør det til en vane å alltid ha stoffposer med deg som du kan bære varene dine hjem i. I dag finnes det stoffposer i nesten hver butikk, men hvorfor ikke sy din egen? Har du en symaskin, er det kjempeenkelt; prøv å Google ”DIY stoffpose”, så finner du masse tips og mønstre. På YouTube kan du også finne videoinstrukser. 

Til å bœre frukt og grønsaker hjem fra butikken passer et heklet nett utmerket, eller hvorfor ikke anvende bomullsposer (som kan vaskes) som du legger åpne på kassabåndet, så ekspeditøren kan se innholdet. Unngå frukt og grønsaker som allerede er pakket inn i unødvendig plastemballasje. Velg i stedet frukt og grønsaker i løs vekt. Hvis du vil gå hele veien, så begynner flere og flere butikker (spesielt de med fokus på økologiske produkter) å selge gryn, bønner, rengjøringsmidler osv. i løs vekt. 

Konklusjon: Prøv å fjerne noe av plasten som allerede befinner seg i hjemmet ditt og ta så lite plast som mulig med deg hjem, så blir plast-dietten lettere. 

I Plast-dietten del 2 i neste utgave av Det Norske Magasinet vil vi ta en kikk på hvordan du kan skjære ned på ditt forbruk av plast på badeværelset og i barneværelset. 

Hvorfor plast-diett?

Plast produseres ofte av ikke-fornybar råolje. 

Plast er ikke nedbrytbart.

Mye av plasten som forbrukes ender i naturens kretsløp. 

Plast-diett er bra – både for miljøet, helsen og fremtiden!