På den andre siden: Burde vi ikke ønske industrien velkommen?

Uansett årstid går det knapt en uke uten at de lokale mediene på Costa del Sol bringer en toppnyhet om turismen som blomstrer og om boligmarkedet som boomer.

Alle jubler – men jeg spør meg selv om det ikke snart er tid for å tie stille. Riktignok går det bedre på Solkysten, men det går langt fra bra. Solkysten med sin arbeidsløshet på 18 prosent, har vi ikke bare blant Spanias, men også en av EUs høyeste arbeidsledighetsrater. Det er desidert pinlig å skryte av. Det passer seg ikke for Costa del Sol å være stolte når vi har 142 000 arbeidsløse, 51 000 som trenger å søke til sosiale kjøkken for måltider og tusenvis av hjemløse.

Det passer heller ikke at pressen konstant bringer de samme forvrengte solskinnshistoriene. Absolutt ikke denne måneden, når kanskje årets beste nyhet kommer fra Antequera nord for Málaga, hvor de nå er klar til innvielsen av Puerto Seco. Det kan godt bli Sør-Europas største industri-, transport- og logistikksenter som kan skape 8000 direkte og 16 000 indirekte nye arbeidsplasser. Det er ikke bare et fabelaktig prosjekt. Det er fremtidens prosjekt – hvis Málaga-provinsen for alvor vil håndtere den enorme ledigheten.

Saken er at vi i tiår har smurt de to gamle hjulene i lokaløkonomien – turisme og bygg. La oss endelig smøre dem videre så de ikke ruster. Vi må bare spare noen dråper til det nye hjulet, for det er innlysende at de gamle hjulene aldri kommer opp i høyere fart og aldri vil gi oss i nærheten av full sysselsetting.  

Interessen for å få ny industri er større enn noensinne. Málagas teknologipark (MalagaTech) melder om sprengt kapasitet, og Amazon etablerer sitt nyeste logistikksenter utenfor byen. Costa del Sol har ledige arealer, infrastruktur og tilgjengelig arbeidskraft, og det er akkurat denne type virksomheter som det bør gjøres plass til. Det er nemlig disse som kan skape nye arbeidsplasser og nye skatteinntekter til felleskassen.

Det tredje hjulet i lokaløkonomien ruller så smått, så nå må vi smøre hjulene, ikke stikke kjepper i dem. Junta de Andalucía har gjort sitt forarbeid med den nye jord- og byggeloven (LISTA) som gir kommunene ganske frie hender til å allokere nye tomter til industri og næringsliv. Spørsmålet er om kommunene på Costa del Sol kan omstille seg og tenke industri – og ikke bare bygg. Det forsto de for et par tiår siden i Zaragoza i Aragón-regionen. Det er en stor region som hadde et stort problem. Den ligger nemlig midt mellom de to industri-mastodontene Madrid og Catalonia. Uten mindreverdhetskompleks begynte de å utdele nye tomter, forbedre infrastrukturen og innføre gunstige skatteavtaler for industrien. Kombinert med et godt ‘salgsarbeid’ har de fått så god gang i industrien at de i dag har et av landets laveste ledighetstall på rundt fem prosent – året rundt. Det er både imponerende og inspirerende. Det samme er tilfellet i Guadalajara som også ligger litt ‘uheldig’ til, 100 km nordøst for Madrid. Her lagde de for ti år siden malen som bør kopieres, da de i dag har landets laveste ungdomsarbeidsløshet. Fra meg kommer det et stort Olé.

Vi kan hvis vi vil. Både Andalucía og Costa del Sol har et stort uutnyttet potensial og noen enorme landareal litt inn i landet. Dagens industri med lager- og logistikkfunksjoner skaper jobber på tvers av faglig og sosial bakgrunn. Det er akkurat det vi i de kommende årene vil se i Puerto Seco i Antequera – og forhåpentlig også snart i hele provinsen. Industrien bør bys varmt velkommen.