Møt Pastor Kjell og Britt Karin Ohldieck i SKANDINAVISKA TURISTKYRKAN

Midt mellom restauranter, turistbutikker og leilighetsbygg på Fuengirolas strandpromenade finner man den Skandinaviska Turistyrkan. Det kan kanskje overraske folk som går forbi, men denne frikirken har faktisk ligget her i snart 50 år. Kirkebygget er også hjemmet til både engelske, nederlandske og finske menigheter som leier rommet og holder sine aktiviteter her, blant annet et imponerende arbeid for Fuengirolas hjemløse. Det Norske Magasinet tok en tur til Los Boliches for å snakke med kirkens norske pastor og husmor og bli bedre kjent med denne skandinaviske Solkyst-institusjonen.

Tilbake til Solkysten 20 år etter

Skandinaviska Turistkyrkan på Costa del Sol ligger på Paseo Maritimo i Los Boliches-distriktet av Fuengirola. Kirken beskrives som et økumenisk og evangelisk fellesskap på tvers av lande- og kirkegrenser. Menigheten kommer fra alle de tre skandinaviske landene og fra mange ulike kirkesamfunn, og alle er velkomne uansett medlemskap og tro. Det er hit ekteparet Kjell og Britt Karin Ohldieck har kommet tilbake, 20 år etter at de var her sist. Kjell er kirkens pastor og har ansvar for daglig drift, gudstjenester, forkynnelse og undevisning etc, mens Britt Karin er ansvarlig for kjøkkenet og de frivillige kirkevertene. 

Det er fredag og kirken har åpent hus. Britt Karin sitter sammen med et par andre kvinner ved et bord som er rigget til på det brede fortauet. Som kirkeverter svarer de på spørsmål til forbipasserende og forteller hvem de er og hva de gjør. Alle kan gå inn i kirkerommmet for å kikke, sette seg ned eller be en bønn, og i typisk skandinavisk ånd, er det også kaffe og vafler å få. Og her i dette unike kirkerommet får jeg høre pastorens og husmorens historie.

De møttes i Volda, hjembyen til Britt Karin, der den nyutdannede Kjell akkurat hadde startet som pastor. I 1986 fikk han forespørsel om å komme til Mjøndalen (nå del av Drammen), som har vært hjembasen deres siden. I tillegg til menighetspastor, har Kjell også vært nasjonal leder for De Frie Evangeliske Forsamlinger, og han har vært alltid involvert i menighetsarbeid.

Kan jeg spørre hvorfor du valgte å bli pastor?

Kjell: Jeg er født og oppvokst i en frikirkemenighet i Grimstad – midt i Norges ‘bibelbelte’. Er det ikke det de de kaller det? Det kom på en måte inn med morsmelka, og det ble en naturlig vei for meg. Jeg starta da jeg var 24, så det begynner å bli noen år nå.

Dette er deres andre gang på Turistkyrkan. Hvordan endte dere opp her?

Kjell: For 20 år siden så jeg pastorstillingen utlyst i kristne aviser i Norge og søkte meg hit. Kirka er veldig opptatt av balanse, spesielt mellom norsk og svensk, slik at de vanligvis veksler hvert tredje år mellom å ha en norsk og en svensk pastor. Så vi var her i en treårsperiode mellom 2004-2007.

Var alle i familien like glade for å flytte, eller ble det litt debatt?

Britt Karin: Vår yngste datter, som den gangen var 16, var med oss. Både Guro og jeg var nok litt skeptiske i starten, men når hun først kom inn i skolemiljøet og ble kjent med ungdom fra hele Norge, gikk det greit. Akkurat det året starta heldigvis Den norske skolen (som den gangen lå i Fuengirola) med videregående. Kjell og jeg hadde jo ikke fylt 50 ennå, så jeg var veldig glad da jeg fikk jobb som skoleassistent der, for det var et større miljø med litt yngre mennesker. Og tre år går jo egentlig ganske fort …

Og nå er dere tilbake og blir her til 2028?

Kjell: Ja, vi ble bedt om å komme tilbake og har i utgangspunktet en treårsavtale, selv om det er på litt forskjellige premisser. Kirka har redusert stillingen pga. økonomien, så denne gangen er vi ikke residenter, men har to perioder på tre måneder, fra februar til april og september til desember. Det er ikke noe vi kunne ha levd av hvis vi ikke hadde hatt noe annet, men vi er pensjonister nå og får likevel litt betalt og bor i Turistkyrkans leilighet. Så det er sånn halvveis frivillig og halvveis jobb for meg, mens Britt Karin jobber helt frivillig.

Det høres da ut som en givende pensjonistoppgave! Hvilke forandringer merker dere her på de siste 20 årene?

Britt Karin: Det virker som om det er færre skandinaviske pensjonister som eier bolig og bor her over lengre tid nå, i hvert fall som vi kjenner til. Vi hører mye skandinavisk ute i byen, men det er ofte folk som kommer for ei uke eller 14 dager. 

Kjell: Sist var vi også yngre og hadde bredere kontakt med det norske miljøet, ikke bare med de som kom hit til kirka. Det var nok mye fordi dattera vår gikk på skolen og Britt Karin jobba der. For meg er det viktig å etablere så mange kontakter som mulig i det skandinaviske miljøet på Costa del Sol, men vi er såpass nyankomne at vi ikke har fått tid til å gjøre så mye ennå. 

48 år med Turistkyrkan

Turistkyrkan ble startet i 1977 av en gruppe skandinaver som følte behovet for å etablere en evangelisk kirke på Costa del Sol. Kjell innrømmer at det nok er flere som vil ha æren for dette, så det mest diplomatiske er kanskje å si at den ble startet av noen med frikirkelig bakgrunn.

Hvordan vil du som pastor beskrive Turistkyrkan?

Kjell: Turistkyrkan er en uavhengig eller økumenisk kirke på det vi i Skandinavia vil kalle frikirkelig grunn, men vi prøver å omfavne alle. Folk kommer hit fra alle slags kirkesamfunn, og hvis man har vært i ulike frie menigheter i Skandinavia, vil man nok kjenne seg igjen. Søndagsgudstjenestene er litt mer formelle, men vi er ikke veldig liturgiske og det er alltid sang og musikk.  

Har Tyristkyrkan en misjon?

Kjell: Det tror jeg ikke er skrevet ned, men for min del handler det om å være et tilbud hvor skandinaver på kysten kan komme og møte andre. Vi prakker ikke noe på folk, men vi har selvfølgelig også en tro og et budskap som vi ønsker å formidle. Vi er jo kirke av en grunn og tror på bibelens budskap og budskapet om Jesus. Og det legger vi ikke skjul på. 

Hvem kommer til Turistkyrkan?

Kjell: Det er hovedsakelig folk fra 60 til over 90 og mest nordmenn og svensker, men etter hvert har det også blitt en del dansker. Et par norske ungdommer som studerer på nettet kom tilfeldig innom her om dagen og lurte på hva vi dreiv med. De fikk kaffe og vafler og spurte og gravde, og vi synes jo det bare er hyggelig når folk kommer innom for å slå av en prat. 

Britt Karin: Det er også en del eldre og ensomme som kommer hit og blir de kjent med andre og får seg venner. Noen kommer for å hente de skandinaviske magasinene, for iallfall den eldre generasjonen er veldig takknemlige for dem. 

Mellom sol, strand, spising, shopping og sightseeing, tar skandinaviske feriegjester seg virkelig tid til å komme hit?

Britt Karin: Ja, noen gjør det. Vi ser en del faste feriegjester som kommer vår og høst, og det er viktig for dem at de har et sted å komme til her nede. Mange forteller oss at de setter pris på det gode fellesskapet og er takknemlige for at vi er her.

Er det konkurranse mellom de skandinaviske kirkene på Solkysten?

Kjell: Nei, det vi vi ikke si. Kirkene på Costa del Sol dekker jo litt forskjellige behov og har ulike mennesker med forskjellig bakgrunn. For noen er det naturlig å gå til sjømannskirka i Calahonda eller til den Svenska Kyrkan oppi gata her, og for andre er det mer naturlig å komme til oss. Men vi opplever ikke det som konkurranse, men som et godt fellesskap.  

Hva snakker du på gudstjenestene? En blanding av norsk, svensk og dansk?

Kjell: Jeg prøver bevisst å snakke tydelig norsk og opplever at det blir forstått. Spesielt danskene setter pris på det, for de sier at de forstår norsk bedre enn svensk. Men det beror jo litt på hvor de kommer fra.

Livet på Kyrkan

Turistkyrkan har ikke kapasitet til å være åpen fulltid, men det er likevel et ganske tettpakket program.

Hva skjer her til daglig?

Vi har to skandinaviske gudstjenester på søndager. Tirsdagskvelder har vi bibelstudier, torsdager er det temakvelder om alt mellom himmel og jord og onsdag formiddag har vi vaffelkafé. På tirsdags formiddag fra kl. 11.00 til 11.30 synger de som har lyst til å være med på markedsplassen. Øistein Molteberg som er musikkansvarlige på kirka tar med seg gitar og keyboard, og reportuaret er mest det jeg vil kalle kristen gladsang. I tillegg har vi en danske som er veldig flink til å arrangere bussturer for oss. Mange i menigheten er glade for å komme seg litt rundt, for de som bor her på korttid har gjerne ikke bil. Så det er litt av hvert som skjer.

Jeg forstår at også andre kirkesamfunn bruker huset?

Kjell: Ja, denne kirka er mye brukt. På en vanlig søndag er det fem gudstjenester her! Først kommer hollendere, så er det oss, så kommer finnene fulgt av engelskmennene før vår egen kveldsgudstjeneste. Det finnes mange forskjellige kirkesamfunn, men alle kan jo ikke ha egen kirke her nede, så de leier av oss. Det er fint at vi kan dele, og så hjelper det jo litt på kirkekassa også! Den engelske evangeliske kirka og hollenderne har vært her helt siden vi var her sist.

Britt Karin: De driver med mye sosialt arbeid retta mot hjemløse. Et par av hollenderne samarbeider med den engelske kirka og tar seg av de hjemløse i byen. Hver torsdag kommer de hit med en buss som har dusj og har med reine klær til dem, og da kommer en del av de hjemløse hit og får dusjet og skiftet på seg. De gir dem også mat på kirka på søndager.  

Så absolutt alle er velkomne?

Britt Karin: Ja, vi har for eksempel noen hjemløse som stadig kommer inn hit og gjerne får seg litt mat. De er glade for å kunne komme inn i varmen når været er dårlig, og de aller fleste oppfører seg ordentlig og er takknemlige.

Kjell: Vi er primært her som et tilbud for skandinaver, både sosialt og åndelig, men det er klart at når mennesker legger seg ved kirkas dør, så må vi jo gjøre noe. I tillegg har vi skandinaver som trenger ekstra bistand og støtte og som vi hjelper videre i den grad vi kan.

Hvordan drives kirken økonomisk?

Kjell: Det er ganske utrulig, for kirka har jo vært her i alle disse åra og alt drives basert på frivillige gaver. Turistkyrkan eier både dette lokalet og leiligheten rett over som vi bor i, men som sagt har personalkostnadene blitt redusert med åra. Den skandinaviske delen har ingen virksomhet mellom 1. mai og 15. september, men engelskmennene og finnene fortsetter sine aktiviteter her. Og det er jo veldig bra at kirka blir brukt!

Har Turistkyrkan et medlemskap?

Kjell: Ja, vi har et medlemskap for det skal jo være litt orden på ting, men det er helt frivillig. Vi har kanskje rundt 150 faste medlemmer og er en registrert menighet i forhold til de spanske myndighetene. Folk kan komme innom når de vil selv om de ikke er medlem, og de fleste, spesielt de som er her på kort tid, gjør jo det. Det er ikke noen veldig forpliktelse, annet enn at hvis man først er medlem, føler man vel en større tilhørighet.

Er det fullt hus under gudstjenestene deres på søndager?

Kjell: Ikke nå om våren, men om høsten er det mye flere folk. Vi har nok 40-50 på gudstjenester her nå, men fra slutten av september og mot jul er det fullt hus. Det er stadig nye folk som dukker opp. Vi har en rutine om at vi spør om noen er her for første gang, og nesten hver gang er det noen som rekker opp handa og sier at de er nye her. Så, gjennom en sesong er det ganske mange som er innom.

Hva med frivillige hjelpere?

Britt Karin: Vår velkomstkomité består av frivillige. Samtidig hjelper alltid noen med kaffen eller å rydde stoler og sette opp bord etter gudstjenesten. Mange er jo vant til å stille opp og synes det er fint å ha noe å holde på med når de er her nede. Spesielt nå som været er litt mer ustabilt.

Kjell: Ulla Mester, som sitter utenfor, er den mest skandinaviske av oss alle. Hun snakker flytende dansk, svensk og norsk, kan preke, synge og spille og føler at det er hennes oppgave å ta imot folk her. Hun har vært musikkleder og var pastor på kirka under pandemien. Så Ulla er et unikum av et menneske og én som vi er veldig glade for!

Hva er det beste ved jobben her, og hva med utfordringene?

Kjell: Jeg elsker sol og varme, og bare det å se soloppgangen i Middelhavet nesten hver morgen er jo en fantastisk opplevelse. Vi stortrives på kysten og har vært her såpass mye gjennom årene at vi føler oss litt på hjemmebane. Hele mitt liv har vært i menighetssammenheng, så jeg trives i miljøet og fellesskapet som forkynner og pastor. Men det klart at når man har med folk å gjøre, er det alltid noen utfordringer. Vi er jo forskjellige og oppfatter ting forskjellig, men i det store og hele har vi det veldig fint.

Britt Karin: Ingenting er vanskelig egentlig. Gleden er å leve på et solfylt sted og være her på kirka. Det er mange hyggelige mennesker, så jeg liker det sosiale ved stedet.

Nå kommer jo påsken. Skjer det noe spesielt på Turistkyrkan da?

Kjell: Skjærtorsdag har vi en spesiell samling med nattverd og kveldsmat. Nattverden ble jo innstiftet av Jesus under et kveldsmåltid, så det gjør vi også på skjærtorsdagskvelden. På langfredag er det et Pasjonsspill i Benalmádena som vi vil oppfordre folk til å dra og se. I tillegg har vi påskegudstjeneste første påskedag. Påska er en viktig høytid for oss. Budskapet om Jesu død og oppstandelse er på en måte grunnlaget for enhver kirkes virksomhet, og vi er jo ei kirke.