Historien bakom navnet: Marbella

Det verserer en historie om Marbella som lokale guider liker å fortelle. Ifølge denne fikk byen navnet sitt da dronning Isabel I av Castilla y León sammen med kong Ferdinand II av Aragon (altså de katolske monarkene) kom ned fra fjellene og så utsikten over kysten og havet. Synet må ha vært så betagende at Isabel skal ha utbrutt: ¡Oh, que mar tan bella! (Å, for et vakkert hav!), hvorpå hun snudde seg mot mannen sin og sa: Quiero que esta hermosa ciudad rodeada de murallas se llame Marbella. (Jeg vil at denne vakre byen omgitt av murer skal hete Marbella (Mar-bella = vakkert hav))

Det er en søt historie, men mye tyder på at den dessverre ikke er sann. Bli derfor med oss ​​på et lite dykk ned i historien for å finne opprinnelsen til navnet Marbella.

Et virvar av teorier

Når man studerer opprinnelsen bak bynavnet Marbella, skjønner man snart at det er et virvar av teorier som nesten er umulig å finne ut av. Teorier om den tidlige historien hevder at på stedet hvor dagens Marbella ligger må det ha vært en fønikisk bygning som ble kalt noe sånt som Castillo de la Madera – det vil si treslottet. Dette er imidlertid mer en legende enn en teori. Like usikker er historien som sier at karthagenerne, da de kom til denne delen av kysten, skulle ha oppkalt stedet etter sin kommandør Maharbal. Da romerne kom og erobret kyststrekningen som er så populær i dag, ville de slette alle spor etter tidligere folk, så de kalte byen Salduba, som skal ha betydd saltbyen. På grunn av sin strategiske beliggenhet ble Salduba en viktig kommersiell havn, spesielt for produksjon av garum, fiskesausen som var sterkt verdsatt i romertiden og som Málaga også var kjent for. At romerne kalte Marbella Salduba er ikke utenkelig, og i Marbella er det fortsatt mulig å finne rester av romerske bad og murer, som vitner om denne perioden.

Muslimenes Marbil-la

Som de fleste vet, sluttet romersk styre på den iberiske halvøy da vestgoterne erobret området i det fjerde århundre, men det var med muslimsk styre, 300 år senere, at navnet på byen begynte å ligne det vi kaller den i dag. Det muslimske navnet på Marbella var Marbil-la, som skal ha betydd stille vann. Med muslimene ble Marbil-la et viktig forsvarssenter, noe som bymurene og den muslimske festningen, Alcazaba, fortsatt bærer spor av.

Det spanske Marbella

Nå har vi nådd tidspunktet hvor denne artikkelen begynte – med de katolske monarkene, som gjenerobret Spania fra muslimene på 1400-tallet. Navnet Marbil-la utviklet seg etter hvert til navnet vi bruker – Marbella, og i likhet med resten av området ble også dette en del av kongeriket Castilla, som i 1492 ble forent med Aragon og ble det Spania vi kjenner i dag.

En nærmere titt på teoriene

Nå kjenner du de vanligste teoriene bak navnet Marbella. Ser vi på andre teorier, påpekes det at karthagernes navn på Maharbal ville gitt opphav til et annet navn for dagens Marbella, nemlig Maharvela eller Marbela. Andre mener at romerne på sin side ville ha kalt byen Barnésula. Det har også blitt sagt at navnet Marbella egentlig kommer fra den arabiske navnevarianten Elma-Belar, som skal ha betydd Speilblankt Vann, eller kanskje variantene Marbulla eller Marbilia. Men disse versjonene har blitt avvist av mange lingvister som tror mer på teorien om at opprinnelsen til Marbella er den allerede nevnte muslimske arven til Marbil-la.

En annen teori hevder at navnet Marbella kan avledes fra fønikernes språk, så Maar ville bety hav og Bila eller Billa ville bety fjell. I så fall vil det kunne tolkes som hav ved fjellet eller byen mellom hav og fjell, noe som i seg selv beskriver byens beliggenhet meget godt.