Månedsmagasinet på Costa del Sol
EU-lov legitimerer spansk tyrefekting

EU-lov legitimerer spansk tyrefekting

tyrefaegtning
 
Loven om dyrevelferd er omstridt i EU. På den ene side understreker loven at dyrenes trivsel skal være på topp, men på den annen side kan landene få særtillatelse til å gå utover dette lovverket dersom de trekker fram ”kulturarv-kortet”. Det er derfor EU ikke kan forby tyrefekting i Spania.
 
”Fryktinngydende horn i nakken til Jiménez Fortes”, slik lød overskriften på en artikkel i El País 15. mai i år etter at den unge tyrefekteren fra Málaga ble hardt kvestet på arenaen. En slik hendelse kan få mange til å riste på hodet og spørre seg selv: ”Hvorfor kan og vil Spania fortsette med tyrefekting?”
Tyrefekting virker som en primitiv sportsgren som ikke hører hjemme i det 21. århundret. Det mener i hvert fall flere EU-parlamentarikere, inkludert Jeppe Kofod som uttaler: ”Tyrefekting er grotesk og et levning fra gamle dager”.
Så hvorfor setter ikke EU på bremsene overfor tyrefekting? Svaret er enkelt. Det er ingenting EU kan gjøre for å forby tyrefekting i Spania, selv om det er økt fokus på dyrevelferd i Europa. Det skyldes at tyrefekting er en del av landets kultur med historiske aner helt tilbake til 1215. For å markere viktigheten av tyrefekting, satte regjeringspartiet Partido Popular i 2013 et offisielt fredningsstempel på tyrefekting som næringsgren – til tross for at tyrefektingens popularitet er markant dalende i befolkningen.
 
EUs dyrevelferd – artikkel 13
Alle EUs 28 medlemsland må følge de reglene og normene i EU-traktaten. Traktaten har blitt endret flere ganger, og den siste, Lisboa-traktaten, trådte i kraft i 2010. Med innføringen av denne traktaten har dyrevelferden kommet i fokus. Det er blant annet første gang at dyr blir nevnt som ”følende vesener” i EU-lovgivningen.
I artikkel 13 står det: ”(…) Unionen og medlemsstatene tar fullt hensyn til velferden hos dyr som følende vesener, samtidig med at de respekterer medlemsstatenes lover og administrative bestemmelser, samt skikke som knyttes til religiøse ritualer, kulturelle tradisjoner og regionale skikker”.
Artikkelen må tolkes slik at medlemslandene kan rettferdiggjøre at de går på kompromiss med dyrevelferden dersom skikke, ritualer eller tradisjoner tillater dette.
Så når Spanias politikere holder på at tyrefekting er kulturhistorie, kan ikke Brussel tvinge Spania til å kaste inn håndkledet i tyrefekterarenaen og forby tyrefekting. Det er likevel bare de landene som har en lang tyrefekterhistorie som kan få lov å dyrke sporten, dvs. Frankrike, Portugal og Spania.
 
Selv om EU-lovgivningen fyller ubeskrivelig mange sider, står det ikke noe spesifikt om tyrefekting. Grunnen til det er at det er et område som berører et fåtall av EUs medlemsland, og at det i prinsippet er opp til de enkelte medlemsland å fatte sin egen lovgivning på området dyrevelferd. Fordi EUs artikkel 13 om dyrevelferd er så bredt formulert, fortolker medlemslandene den svært forskjellig, og lovgivningen varierer derfor en del fra land til land.
”Det er et problem at denne artikkelen er så vagt formulert, noe som skyldes at de 28 medlemslandene i sin tid skulle bli enige om en presis formulering som alle landene kunne skrive under på – også Spania,” sier Jeppe Kofod som i tillegg til å sitte i den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet også er medlem av parlamentets tverrpolitiske gruppe for dyrevelferd. Han understreker at den brede formuleringen i artikkel 13 langt fra er optimal.
 
Når det nå ikke er mulig for EU å forby tyrefekting, prøver dyrevelferdsgruppen i stedet å få EU-kommisjonen til å fjerne all europeisk støtte til tyrefekting, fordi det er kommisjonen som har initiativet til å endre EUs lover.
”Vi vil gjerne gjøre det vi kan fra EUs side, og det betyr bl.a. å hindre at pengene fra EU-budsjettet ikke går til tyrefekting. Vi mener at tyrefekting er i strid med EU-prinsippet om at dyr er følende vesener,” sier Jeppe Kofod og tilføyer at de regner med at kommisjonen er positiv til å sikre at EU-budsjettet ikke skal gå til tyrefekting i framtiden.
 
EU støtter ikke tyrefekting direkte, men indirekte gjennom regionale prosjekter og landbruksstøtte, for eksempel til okseoppdrettere. Det er likevel vanskelig å dokumentere og kontrollere om landbruksstøtten går til oppdrett av tyrefekter-okser eller vanlig okseoppdrett, noe som gjør det hvilket vanskelig å fjerne støtten.
Høsten 2014 underskrev 53 EU-parlamentarikere fra Dyrevelferdsgruppen et brev til EU-kommisjonen der de ba om å få stanset all økonomisk støtte til tyrefekting. De venter fortsatt på kommisjonens svar.
 
Hva sier den spanske lovgivningen?
På noen områder har Spania lyttet til EUs artikkel 13, og i 2013 vedtok parlamentet en lov som forbedrer dyrevelferden og utvider strafferammen for dyremishandling  – loven omfatter imidlertid ikke tyrefekting. På bakgrunn av den nasjonale loven, kan de selvstendige regionene velge å forby tyrefekting, noe Kanariøyene valgte å gjøre i 2003, etterfulgt av Katalonia i 2010.
 
Muligheten for å forby tyrefekting er ikke noe Andalucía har benyttet seg av, selv om regionens lov uttrykker et ønske om å settes fokus interesse på dyrevelferd: ”Denne loven har til formål å gjøre offentligheten oppmerksom på at alt misbruk, mishandling eller tortur av dyr må opphøre. Samtidig skal loven gjøre offentligheten mer følsom, sivilisert og moderne i sin egen atferd overfor dyr”, skrev Manuel Chaves i 2007 i en innledning til den gjeldende andalusiske dyrevelferdsloven.
De moralske ordene om skjerpet fokus på følelser, sivilisasjon og modernitet er imidlertid ikke noe som smitter av på regionens holdning til tyrefekting og hanekamp, som i tillegg til i Andalucía er tillatt på Kanariøyene og i Murcia. Det er derfor ikke ulovlig å påføre okser smerte, men hvis man derimot torturer sin hund eller katt, kan det utløse bøter på inntil 30.000 euro i Andalucía og inntil 150.000 euro i Aragon. Hvis mishandlingen forårsaker død eller alvorlig skade på dyrenes helse, kan man ende opp med å tilbringe mellom tre måneder til 12 måneder bak lås og slå.
 
Selv om tyrefekting er unntatt fra dyrevelferdslovgivningen, så er det nøye nedskrevet i Den nasjonale tyrefekterloven fra 1996 hvordan oksen skal behandles før, under og etter fektingen. Lovgivningen forklarer blant annet at det skal være en dyrepasser med under transporten for å sikre at oksen har det godt under reisen til arenaen. Når oksen møter opp på arenaen, skal stamtavlen vises fram. Den beskriver oksens familieforhold, trivsel og eventuelle sykdomsforhold.
 
Én av de viktigste reglene for oksenes landlige liv er: ”… at oksen har hatt begrenset kontakt med mennesker, slik at den ikke lærer å kjenne menneskenes reaksjonsmønster og bevegelser. Tyrefekteren får heller ikke lov å studere oksens atferd før de møtes på arenaen. Det er tre akter i tyrefektingen, og de to første blir brukt til å lære oksen å kjenne, samt å stresse den. Dermed kan ’matadoren’ (tyrefekteren) finne ut hvordan han må drepe oksen i tredje runde,” forklarer José Marmolejo som er guide på tyrefektermuseet Antonio Ordóñez i Málaga. Han forklarer at reglene for tyrefekting stort sett ikke har endret seg siden tyrefektingens fødsel. Den eneste store forskjellen er at reglene har blitt nøye nedskrevet i loven, og at det stilles langt større krav til tyrefekternes sikkerhet enn tidligere. ”Det er blant annet mini-sykehus i tyrefekterarenaene der tyrefekteren kan bli operert og få blodoverføring. Dessuten er det nå blitt et krav at hestene som brukes i andre akt, må bære en beskyttende brynje. Før i tiden ble mange hester stygt såret i kamp. Hva oksen angår, er det mest vanlig at den dør under kampen,” forteller José Marmolejo.
 
Splittede holdninger til tyrefekting
”Det kan kanskje være vanskelig for andre å forstå hvorfor tyrefekting er så viktig for spanjolene, men for meg er det en livsstil og en kunstart som jeg er stolt av – selv om det også har en personlig pris”, forteller læreren på Málagas tyrefekterskole, Fernando Cámaren på 47 år. Han peker ned på et langt, bredt arr på låret. Det dype arret fikk han under en kamp for sju år siden. Den satte en stopper for hans 21 år lange tyrefekterkarriere.
 
Jeppe Kofod har ikke den store forståelsen for spanske tyrefekterkulturen: «Jeg synes, det er helt grotesk at tyrefekting fortsatt er lovlig i Spania. Den spanske regjeringen mener at tyrefekting er en del av deres kultur og at det derfor rettferdiggjør dyreplageriet. Men det mener ikke jeg. Det er mitt inntrykk at det også er mange spanjoler som synes at tyrefekting er grotesk og en levning fra gamle dager,” uttaler Europa-parlamentariker Jeppe Kofod.
 
Til tross for at tyrefekting nylig ble utropt til spansk kulturarv, er det ikke et uttrykk for at alle spaniere er gale etter nasjonalsporten. Siden 1970-årene har meningsmålingsfirmaet Gallup, jevnlig laget meningsmålinger over spanjolenes holdning til tyrefekting. Opp gjennom 70-tallet oppga rundt 50 prosent av befolkningen at de ikke var interessert i tyrefekting. Det tallet steg til 67 prosent i 1999, 69 prosent i 2002 og hadde i 2006 vokst til 72 prosent. De siste årene er det ikke laget noen offisielle meningsmålinger, men tendensen er klar – tyrefektingens popularitet er dalende.
 
På Málagas tyrefekterskole er det selvsagt en positiv innstilling til tyrefekting som ifølge tyrefekterlæreren krever en utrolig disiplin, hurtige reflekser, hard trening og gode nerver: ”Publikum er alltid utrolig kritisk når tyrefekteren trer inn på arenaen. Den angsten tyrefekterne har for å skuffe publikum, kan vel best sammenlignes med den prestasjonsangsten en gutt har overfor sin nye kjæreste,” forklarer Fernando Cámaren.
Selv om det tydeligvis gjør vondt for folkene på Málagas tyrefekterskole å innrømme det, er de enige i at interessen for tyrefekting er nedadgående.
 
Tyrefektningens framtid
Den fallende interessen og sympatien for tyrefekting kan merkes på pengepungen i tyrefekternæringen. De fleste tyrefekterarenaer har skåret kraftig ned på antallet, og det er sjelden fullt på tilskuerplassene – i hvert fall på Málagas arena.
Men selv om tyrefektning er en næring i krise, er det fortsatt en betydelig inntektskilde for den spanske samfunnsøkonomien.
”Tyrefektning er fortsatt en viktig inntektskilde for mange spanjoler fordi de har bygget opp sine forretninger rundt tyrefekting, bl.a. gjelder det bønder, okseoppdrettere, tyrefekterne, tyrefekterskolene, tv-kanalene og så er det hele den administrative delen. Det er ikke noe man endrer over natten,” uttaler journalist i avisen Sur, Antonio Romero. Han har tyrefekting som sitt spesialfelt. Derfor er han overbevist om at tyrefekting fortsatt vil eksistere i mange år.
Sett i lys av den spanske regjeringens holdning til tyrefektning og den vage formuleringen i EUs artikkel 13 om dyrevelferd, er sannsynligheten for at Spania kommer til å forby tyrefekting foreløpig ikke særlig stor. Hvis EU-politikerne vil forby tyrefekting, krever det at samtlige 28 medlemsland blir enige om en ny formulering av artikkel 13 – noe som synes lite sannsynlig.
Hvis tyrefekting skal forbys, finnes løsningen trolig på regionalt plan, ikke nasjonalt. Det er et begynnende opprør blant dyrevelferdsaktivister i de spanske regionene, og på grunn av selvbestemmelsen innad i de regionale regjeringene, vil det være en sjanse for å endre lovgivningen region for region.
 
Bonusinfo om tyrefekting:
* Ved tyrefektingens fødsel var fekternes teppelignende ”muleta” hvit, men det ble raskt for makabert for publikum med det røde blodet på det hvite stoffet. Derfor er teppet nå enten fiolett eller rødt. For oksen spiller fargen ingen rolle, den er nemlig fargeblind og reagerer derfor bare på teppets bevegelser.
* Hvis oksen blir hardt såret under tyrefektingen, blir den drept etterpå. Den døde kroppen blir sendt til et slakteri for deretter å bli solgt på supermarkedet. Selv om kjøttet er fettfattig og fri for kjemikalier, er det seigt å tygge i, fordi oksen har vært utsatt for stress rett før døden. Man kan bl.a. få fatt i slikt oksekjøtt i Granada der det etter sigende selges billig.
* Når oksen overlever tyrefektingen, blir den betegnet som ”bravo” og får lov å vende tilbake til livet på landet. Her skal den spre sine gode gener til så mange kyr som mulig. Gjennomsnittlig får oksen gjort 30 kyr drektige, men er den ekstra brunstig, kan den nå helt inntil 50 parringer før den kommer hjem til sin egen gård.
* I Spania er det ulovlig for tyrefektere under 16 år å delta i en tyrefekting. Derfor har det vært vanlig at yngre tyrefektere drar til Sør-Amerika der aldersgrensen for det meste er lavere.
Av Signe Lerche

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.