Mercadona-mirakelet

Man må lete lenge for å finne en spanjol som ikke kjenner til Marcadona. Til gjengjeld trenger man ikke lete lenge for å finne en Mercadona. I hver stor som liten by har supermarkedet i dag slått rot. Den første beskjedne roten ble plantet i 1977, men Mercadona gikk nye veier og har fullstendig revolusjonert bransjen. Med 1700 supermarkeder og 105 000 ansatte er de landets største kjede og blant de aller største suksesser i spansk næringsliv. Og hovedpersonen bak verket er i dag Spanias nest rikeste.

Det var alltid travelt i Fran og Trinis lokale minimarked. Kundene verdsatte Frans kvaliteter i den lille slakteravdelingen og hyggesnakken med Trini ved kassen. Hadde hun et øyeblikks ro, hjalp hun kdem med å finne det de lette etter på hyllene.

De to unge gründerne jobbet hardt og lenge, for hjemme hadde de syv barn som skulle ha mat på bordet. Det er uvisst hvordan alle barna ble ernæret, men resultatet har blitt en av Spanias mest suksessrike gründerfamilier, hvor spesielt én skiller seg ut: Juan Roig.         

Klare visjoner                 

Gründerblodet fløt nok i Fran og Trini, som fikk etablert deres andre minimarked i nabostrøket i Valencia før deres sønn, Juan, tilbød seg å gi dem en hånd med forretningen. Men at Juans håndsrekning skulle utvikle seg til dagens Mercadona, hadde selv de mest stolte foreldre i deres svakeste øyeblikk aldri drømt om.

Juan Roig trengte ikke gå mange runder i familiens minimarkeder for å få fremtidsplanene lagt. Den unge mannen forsto betydningen av det ny-amerikanske begrepet ”value for money”. I tillegg kunne han se stordriftsfordelene og trodde på supermarkedenes fremtid. I 1981 var dette en fremtidsvisjon langt utover det vanlige.

De to minimarkedene ble til åtte og fikk flere kvadratmetere, slik at de kunne kalle seg supermarkeder. De ble samlet under paraplyen Mercadona som raskt gikk inn i kampen om å bli Valencias største supermarkedkjede. Noen mente det var for godt til å være sant, men for Roig var det bare et spørsmål om godt kjøpmannskap. I tillegg til å mestre denne disiplinen, kunne han også spare. Hver eneste opptjente peseta ble gjeninvestert, så Mercadona var nesten selvfinansiert da den skulle utvides. Og slik er den også den dag i dag.

Frem til slutten av 80-årene var Fran aktiv i slakteavdelingen og Trini hygget seg stadig med kundene i kassen. Men da sønnen presenter dem med den andre delen av sin ekspansjonsplan, ble de for alvor svimle og valgte å gå på pensjon.

De tre ess

Roig ville nemlig bringe Mercadona ut i hele Spania og inn i Portugal. Det første store skrittet ble tatt på slutten av 80-tallet, da han åpnet et halvt hundre supermarked i Madrid og Catalonia. Det andre store skrittet kom ti år senere, da han med nesten 100 supermarkeder for alvor spente musklene i Andalucía. Siden har det gått fremover uten stopp.

I motsetning til mange andre forretninger har Mercadona greid å være konsekvente i deres ekspansjon. Det skyldes delvis at aksjemajoriteten har forblitt i familiens hender. Ingen er kommet til utenifra og skapt problemer. Samtidig har de fortsatt å gjeninvestere all profitt. Og profitten har vært enorm, for Mercadona har hatt kjempesuksess på tre områder som har revolusjonert bransjen.

Mercadona var de første til å lansere de såkalte kundetavler hvor de aktivt lyttet til kundenes ris, ros og forslag til nye produkter. Blant annet derfor har Mercadona alltid vært kjente for sitt store og oppfinnsomme utvalg, samtidig som det gir fornøyde kunder.

Mercadona var også de første til å innføre en medarbeiderpolitikk med undervisning i firmaets produkter og filosofi, kundebehandling og ledelse. Medarbeiderne roterer for å unngå at jobben blir monoton, og hver medarbeider har sin månedlige dag når han/hun er sjefen for ‘sitt’ supermarked. Samtidig er lønningene hos Mercadona høyere enn andre steder. Ingen jobber for minstelønn som ellers er vanlig i bransjen. Det har skapt fornøyde medarbeidere.

Og sist, men ikke minst, har Mercadona lansert sine egne varemerker, noe som sannsynligvis har vært Roigs beste trekk.

Egne merker

Før den store ekspansjonen på slutten av 90-tallet innså Marcedonas leder at han kunne få problemer med å slå andre supermarkeder i pris, selv om han var konkurransedyktig på utvalg, kvalitet, service og verdi for pengene som helhet. Men det irriterte og bekymret ham at han ikke kunne slå supermarkeder som Dia, Lidl og andre, som i dag er på retur.

På 90-tallet var Dia og Lidl rabattsupermarkeder uten service og med et beskjedent utvalg. Til gjengjeld var produktene ekstremt billige. Det språket kunne alle forstå – også mange trofaste Mercadona-kunder. Men Roig var innovativ og ikke redd for å gå egne veier. Han etablerte en lang rekke tette samarbeid med produsenter av dagligvarer, rengjøringsprodukter og pleieprodukter som skulle produsere hans nye varemerker Hacendado, Bosque Verde og Deliplus. Samarbeidet er så tett at produsentene utelukkende produserer for Mercadona. Til gjengjeld legger Mercadona hele sin produksjon hos dem. Det er derfor at man i dag kan kjøpe en liter Hacendado melk for 80 cent. 500 ml. Bosque Verde oppvaskmiddel til 1,29 euro og 300 ml. Deliplus barberskum til 1,40 euro. Og på alle prisene er det en profittmargin på åtte prosent.

Slik satte Roig konkurrentene grundig på plass. Så grundig at både Dia og Lidl gikk helt i kne. Det samme kan sies om SuperSol og Carrefour. En liten håndfull rabattsupermarkeder måtte selv trekke seg helt ut av landet.

Etter flere år i dvale er både Dia, Lidl og den nye spilleren på det spanske markedet, Aldi, tilbake for full styrke. Og det er fordi de nå har greid å etterligne Mercadona. Selv El Corte Inglés’ supermarkeder har nylig begynt å lansere egne merkevarer.

Roig og Mercadona har revolusjonert bransjen og den gamle kjøpmannen har med en formue på 3,9 milliarder euro hoppet opp på andreplassen blant landets mest velstående. Bare Amancio Ortega fra Inditex har gjort det bedre. I dag er Juan Roig 73 år gammel, men gründerånden er akkurat den samme som da han i 1981 lovet å gi sine foreldre en hånd med minimarkedet.

Gründerfamilien

Det er ikke bare Juan som har fått suksess i den store Roig-familien. Blant de syv søsknene har Fernando og Francisco også fått en fin plass i den spanske utgaven av Hvem er Hvem.

Francisco Roig var gjennom 80- og 90-tallet en av Valencias større byggherrer og i perioden 1994-97 storaksjonær og president for fotballklubben Valencia CF.

I dag står han i spissen for Hércules Alicante i 3. divisjon B som han forsøker å bringe opp i den beste spanske ligaen. Der er allerede Villareal en etablert klubb. Broren Fernando Roig kjøpte nemlig klubben i 3. divisjon for en slikk og ingenting og med oppførelsen av en ny fotballskole, ansettelse av yngre, sultne ledere og trenere og en ny finansieringsmodell for kjøp av spillere, er Villareal i dag et forbilde for mange mindre klubber i spansk fotball.

Før Fernando Roig kastet seg ut i sitt fotballeventyr etablerte han Pamesa som er en landets ledende leverandører av gulv, fliser og keramikk. Han står stadig i spissen for virksomheten.