Er vi klar for noen dristige investeringer?

Det kommer masse kontanter på bordet i 2024. Det er EU-midlene fra Next Generation fondet som nå fritt glir ut til de ytterste ledd. Det varmer regions- og kommunekassene og ses på prosjektene i det nye året.

2024 blir nemlig året da Junta de Andalucia definitivt vil godkjenne og gå i gang med byggingen av et nytt gigantisk sykehus i Málaga by som blir åpent for alle innbyggere på tvers av kommunegrensene i hele provinsen. 2024 blir også året hvor Málaga kommune vil påbegynne forstudiet for utvidelsen av byens kongressenter. Sentret har blitt en kjempesuksess, og de trenger dobbelt så mange kvadratmetere. Derfor har kommunen avsatt 110 millioner euro til en omfattende utvidelse.

Listen over nye prosjekter er lang og spennende. De har bare glemt ett prosjekt – kanskje det viktigste: installering av et avsaltningsanlegg.

”Det er sentralregjeringens ansvar og inngår ikke i våre budsjetter,” var svaret da Carolina España ble spurt av pressen under en nylig storstilt presentasjon av neste års budsjett og prosjekter. España er øverst ansvarlig for økonomien i Junta de Andalucía. På fire år har hun fått regionens skrantende økonomi under kontroll. Hun er en smart kvinne, og nettopp derfor hadde jeg håpet, eller selv forventet, et helt annet svar. Dagens vannmangel er Andalucías største problem – et akutt problem. Hvordan kan man legge det i sentralregjeringens hender? – Spesielt når vi har en svak mindretallsregjering som absolutt ikke er kjøreklar.

Overordnet sett er det riktig at vannforsyningen er et nasjonalt anliggende. Men hverken Juntaen i Andalucía eller kommunene på Costa del Sol vil få problemer hvis de tar en så viktig og allmennyttig sak i sine egne hender. Det var akkurat hva Jesús Gil gjorde i midten av 90-årene, da alle innbyggere og bedrifter fikk deres handlingsfrihet og produksjon innskrenket grunnet vannmangel. Som ordfører for Marbella, ble Gil lei av å vente på Madrid. Derfor monterte han sitt eget avsaltningsanlegg i kommunen som ble innviet i 1997. Det skjedde helt uten tillatelser, men det skjedde!

Jeg kan på ingen måte stå for Gils administrasjon, for han var korrupt til fingerspissene og kjørte Marbella økonomisk helt av sporet. Hans frekkhet og handlekraft kan jeg derimot stå for. Det er blant annet det som skal til, når man må ut av en krise. Og vi er bare få måneder fra en alvorlig krise. Uten vann går stopper alt – spesielt i Málaga-provinsen.

Vi lever stort sett av turisme, konstruksjon og jordbruk. Den sistnevnte har allerede store problemer. Og hvem investerer i en feriebolig hvis man ikke fritt kan ta en kald dusj i sommerhalvåret, når temperaturene ofte passerer 30 grader? Og hvem bestiller en reise til Solkysten hvis man ikke kan slå ned og vaske hendene på en nattlig tur på toalettet? Det er ikke noe å spøke om – heller ikke det siste. Spør bare hotellene i Torre del Mar, hvor vannet i dag stenges kl. 21.00.

Uten vann er vi sjakkmatt. ”Det er vel bare et spørsmål om tid, så kommer regnet igjen,” sier mange. Men er vi sikre på det? Ikke siden våren 2020 har det for alvor regnet i Málaga-provinsen. Vi har fått noen dråper her og litt gjørmeregn der, men det kan vi ikke overleve med. Vi trenger enorme mengder regn – eller et stort avsaltningsanlegg. Det første ligger i øvrighetens hender. Det siste i våre egne. Så la oss få hendene opp av lommene og få bygget anleggene. Hvis de kan bruke milliarder på en metro og avsette 110 millioner euro til utvidelsen av et kongressenter, kan de vel også investere 120 millioner euro i et livsviktig avsaltningsanlegg?

Gil kunne iallfall. Han ble bannlyst og fjernet som ordfører i 2002 og døde to år senere. Meningene og minnene om hans tid som ordfører i Marbella fra 1991 til 2002 er sterkt delte – helt forståelig. Men selv hans største kritikere dusjer i dag gledelig i vannet fra hans avsaltningsanlegg. I en kort stund lettet alle på hatten for Jesús Gil. Han var likeglad over at noen få politikere i Madrid ble snurt forbi han gikk inn på deres kompetanseområde – bare det store flertallet ble sikret sitt vann.

Hans avsaltningsanlegg har siden den gang blitt justert og smurt så godt at det i dag kan levere 25 prosent av Solkystens samlede årlige vannforbruk. Det er imponerende, og det viser klart at vi med to store moderne avsaltningsanlegg kan løse dagens og fremtidens vannforsyning i hele provinsen. Men vi må i gang … nå! Faktisk kan det bare gå for sakte, for det tar to til tre år å montere de store anleggene. Det skal handlekraft til – og litt frekkhet.

Det er tid for dristige investeringer.