Sommeren har kommet. Solen skinner, og det vrimler med glade folk på stranden. Det er et vakkert syn – eller er det det? Det kryr jo av overvektige mennesker overalt – og det blir fler og fler av dem. Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens fedmeforbund (WOF) har i flere år ristet på hodet. Sistnevnte antar at allerede i år 2035 vil halvparten av den europeiske befolkningen være overvektige. Det er verken pent å se på – eller tenke på. Overvekt koster liv, livskvalitet og enorme ressurser for samfunnet – helt unødvendig. Derfor må det skje noe – nå. Det kan ikke gå for sakte.
Mens debattene om abort, likestilling og Covid-19 vaksinene er nærmest endeløse, har vi aldri fått i gang en generell helsedebatt. Hvorfor? Det er kanskje den aller viktigste debatten. Alle leger og politikere på tvers av bakgrunn, alder, kjønn og nasjonalitet er enige om at det er galt. Sykehusene i hele den vestlige verden er overfylt med pasienter med diabetes, kreft, hjerte- og karsykdommer, blodpropper og lunge- og nyresykdommer. Og det skyldes først og fremst den utbredte overvekten – selvsagt kombinert med stress. Hvis vi legger det hele i samme reagensglass, får vi det moderne begrepet: livsstilssykdommer.
Vi lever i en tidsalder hvor vi er mer opplyste enn noen gang – hele veien rundt. Likevel lever mange av oss helt feil. Vi stresser, beveger oss ikke nok og spiser dårlig og altfor mye. Utsiktene er nesten tragikomiske. Og ingen gjør noe med det. Akkurat som halvparten av befolkningen er på vei til å bli for fete – for å si det som det er – antar det spanske helsevesenet samtidig at innen år 2050 vil halvparten av befolkningen bli rammet av en eller annen form for kreft. Reiser hårene seg nå på våre store kropper?
Kreft rammer alle, men hvis du er i fysisk og psykisk balanse, er sjansene dine for å overleve større. Det gjelder alle sykdommer. Etter Covid-19 pandemien har det vært stort søkelys på det siste; den mentale helsen. Det gir bare mening – men det gir ingen mening at det ikke har kommet det minste fokus på viktigheten av god kost og fysisk aktivitet. Begge deler er rene vitaminer for hjernen.
I de siste årene har jeg spurt meg selv i dypeste alvor om vi overhodet er interesserte i å leve sunt – og føle oss sunne? Med ‘vi’ mener jeg oss alle – fra politikere og helsevesenet, til pressen og innbyggerne. Halvparten av oss står jo med det ene beinet i en alvorlig livsstilssykdom.
For akkurat to år siden ble vi kollektivt Covid-19 vaksinert. Det lyktes. Det neste må bli at vi går på en kollektiv slankekur og livsstilskurs. Myndighetene i hele EU burde iverksette tidens største helsedebatt – for å redde liv, sikre vår livskvalitet og spare helsevesenet for enorme ressurser. Og mens vi venter, må vi ta saken i egen hånd. Spis et stykke frukt i stedet for en sjokoladeplate. Gå eller løp en lang tur i kveld og glem ikke de daglige vitamin- og mineraltilskuddene. Nyter du som jeg en GT, så spar den til helgen.
Livet er skjønt – men sårbart. Så gjør hva du kan for også å være her til neste sommer.
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001