På den andre siden - Har turismen tatt overhånd?

Det reises og investeres flittig på Costa del Sol. De to store hjulene i lokaløkonomien har blitt særdeles velsmurte. Etter en beinhard pandemi sprudler turismen og boligmarkedet som i de aller beste tider. Det skaper selvsagt vekst, sysselsetting og positiv energi. Alle burde smile bredt, men flere og flere trekker oppgitt på skuldrene. Det gjelder både næringslivet og privatpersoner. Vi lider nemlig av boligmangel og mangel på forretningslokaler. Det er på vei til å utvikle seg til et stort problem, noe som blir et av de viktige temaene før neste måneds kommunevalg.

Boligprisene har blitt ubetalelige høye for den generelle befolkningen. Uansett i hvilket nabolag og i hvilken by du søker etter bolig på Costa del Sol, har prisene i de siste 20 årene steget med 100, 200 eller 300 prosent. Byer som tidligere var rimelige, har blitt dyre. Og i områder hvor bare de færreste ønsket å bo, er det i dag boligmangel. Dette skyldes hverken en sterk befolkningsvekst eller byggestopp. Det skyldes derimot en sterkt stigende spekulasjon – eller investeringslyst, for å bruke et litt penere utrykk. Roten til spekulasjonen ligger i turismen – både den nasjonale og internasjonale. Spanjoler og utlendinger med ekstra midler står i dag nærmest i kø for å få fingrene i en såkalt ferie- og investeringsbolig. Man nyter selv boligen et par måneder i året og leier den ellers ut som feriebolig til skyhøye priser til soltrengende utlendinger eller spanjoler fra innlandet. Det er sikkert en alle tiders idé og investering. Det er bare ikke så bra for lokalbefolkningen, som nå i ti år har sett hvordan det selges og bygges for investorene – ikke for innbyggere. Blant de lokale hører naturligvis også oss fastboende skandinaver. Skal vi i dag på boligmarkedet, må man vise banken to veldig gode og stabile selvangivelser for å få boliglån.

Man kan selvsagt nøye seg med å leie en bolig – eller kan man det? ALLE steder har leieprisene nesten blitt fordoblet i de siste fem-seks årene. For hvem leier ut boligen sin for 750 euro i måneden, når de kan få 750 euro i uken ved å leie ut til turister? Derfor – og bare derfor – er tilbudet minimalt og prisene rekordhøye. Hvis man er heldig og finner en ledig leilighet, spiser den en så stor del av lønnsslippen at det aldri blir noe igjen til å spare opp for egen bolig. Det er ubetydelig hvor flittig og sparsommelig man er, for boligprisene stiger mer og raskere enn det menigmann kan rekke å spare opp. Det er ikke rettferdig. Det er jeg sikker på (nesten) alle kan se – uansett hvor man står rent politisk og sosialt.

Det er innlysende at vi i dag har en ubalanse. De frie markedskreftene har mistet likevekten, og det rammer nå også næringslivet. Langs hele Costa del Sol – spesielt i Málaga by – står mangfoldige store forretningsprosjekter stille. Det er nemlig mangel på forretningslokaler. Og hvorfor er det det? Fordi man i de siste håndfull årene også har omregulert og ombygget forretningseiendommer til turist- og ferieboliger. Samtidig har man solgt store kommunale tomtearealer til bygging av boliger – altså igjen ferie- og investeringsboliger. Det siste ses i stor grad i alle kystkommunene. Byggingen av nye forretningssentre har liksom blitt glemt. Men det er altså her de vedvarende arbeidsplassene skapes. En kjent spansk Bentley Motors ingeniør som er født og oppvokst i Málaga, beskrev det perfekt forleden. ”Vi flytter gjerne en del av vår utviklingsavdeling til Málaga-provinsen, men vi kan hverken finne lokaler til oss selv eller boliger til våre medarbeidere som skal utstasjoneres. Jeg beregner at halvparten av medarbeiderstaben ville bli lokal arbeidskraft.” Det er med andre ord kjempeinteressante nye arbeidsplasser som vi går glipp av.

Veksten og utviklingen i turismen og boligmarkedet biter seg selv for alvor i halen.

Det er som å spekulere seg i hjel, og det gagner ingen til slutt. Løsningen ligger hos de ledende lokalpolitikerne. Det er kommunalvalg den 28. mai og opposisjonen slår hårdt på temaet, så de blir nødt til å gjøre noe ved det. Dani Pérez fra sosialistpartiet PSOE i Málaga sier og skriver direkte at han vil bygge 10 000 VPO leiligheter – det er prisbeskyttede leiligheter – til en pris på 150 000 euro. For noen år tilbake ristet jeg på hodet over konseptet som minnet meg om uholdbar planøkonomi. Tiden har imidlertid vist at prosjektet er bærekraftig. VPO leilighetene bygges på kommunal grunn av et privat byggeselskap, og deretter selger den enkelte kommune boligene til «rimelige» priser. I kjøpsavtalen inngår en klausul om at boligen bare kan videreselges til samme pris som kjøpesummen pluss den årlige prisindeksen. Samtidig setter det et loft for leieprisen. Det er boliger til vanlige folk – ikke spekulanter.

Jeg kan selvsagt tvile på om Pérez og et svakt PSOE er i stand til å bygge 10 000 boliger hvis de kommer til makten i Málaga. Men jeg er ikke i tvil om at samtlige kommuner i hele provinsen med litt godvilje vil kunne få igangsatt tallrike slike VPO prosjekter. Samtidig kunne og burde de få oppført en rekke store kommunale forretningssentre. De har tomtene og har fått veldig frie hender av de andalusiske regionalmyndighetene, og de har bedre mulighet enn noen gang til finansiering via EUs hjelpefond. Jeg er ikke det minste i tvil om at det ville skape arbeidsplasser og god økonomi – for alle.

Ikke misforstå, jeg er et meget liberalt menneske. Jeg har alltid trodd på at frie markedskrefter skaper mere lykke, frihet og rikdom for alle. Men spesielt siden Finanskrisen har mitt liberale sinn likevel fått noen store slag på kjeften. Det er som hvis de frie markedskreftene får for fritt spillerom, så løper de av sporet. Og det er dessverre det som nå har skjedd for turismen og boligmarkedet på Costa del Sol.