Jeg skriver min lille ‘nyttårskavalkade’ for januar magasinet fra sengen. Ikke fordi jeg er syk, men fordi mannen min og jeg knapt har sett midnatt de siste nyttårene. Vi deler gjerne en flaske tinto til et lokalt lammelår, flamberer vår Christmas pudding og er oftest i seng før klokken 23.00. Selvsagt våkner vi ved midnattstid, da vi har en orkesterplass for Rondas fyrverkerier rett fra bingen. Men ellers er det stille, og for oss er det den perfekte måten å tilbringe den siste kvelden i året.
Jeg er ikke noen stor festperson, spesielt ikke på nyttårsaften. Jeg har aldri likt nyttårsfeiringer med svære folkeansamlinger som teller sekundene til midnatt, hyler «Happy New Year» og kysser kjente og ukjente som om de var venner for livet, men som glemmes to sekunder etter. Den minst minneverdige nyhetsfeiringen var da jeg ble med noen studiekamerater fra universitetet i Montreal i en bil til Fort Lauderdale i Florida og feiret nyttår på et stappfullt diskotek hvor musikken var så høy at ørene pep i uker etterpå. Jeg er heller ikke en stor tilhenger av nyttårsfester med snøvlende taler og dresskledde menn som løper rundt som unger og prøver å svi av seg fingrene mens de skyter opp raketter for BNP-et til et lite afrikansk land.
De beste nyttårsaftenene har vært intime affærer på hytta i Telemark, nyttårs isbad i Kjerringvik, nyttårsaften 2000 da min sønn på fem og jeg satt oppe i Hollywood Hills og så på helikoptrene som suste over byen i vente på jordens undergang som aldri kom, nyttår alene i mine besteforeldres hus i Sandefjord da jeg satt spøkelsesvakt etter at de begge hadde gått bort, og stille nyttårsaftener her i vår vakre andalusiske landsby.
For noen av oss er det viktig å reflektere på årets siste dag og starte det nye året med klart hode og rolig sinn. For 2023 deler jeg sikkert ønsket om fred på jord med 99 % av verdens befolkning og ønsket om en grønnere utvikling med i hvert fall 2/3 av klodens mer enn åtte milliarder mennesker. Det er vanskelig å være original når det er så mange av oss …
Den eneste planen for det nye året (som ikke er et nyttårsforsett), er å prøve ting som jeg ikke har gjort før. Jeg startet allerede i desember ved å reise til mitt første intervju i Emiratene, og ta en åpen bokseheis til toppen av en skyskraper som var under konstruksjon. Her fikk jeg bese det fremtidige partypalasset til en av de eksklusive klientene til arkitekten og interiørdesigneren Kristina Bråteng – denne månedens spennende intervjuobjekt. På noen ganske få år har denne unge norsk/spanske kvinnen greid å etablere seg i Dubai. Og ikke nok med det – selskapet hennes B8 Architecture har designet husene til noen av verdens VERY VERY VIPS.
Ellers er planen min for 2023 å utforske Spania hver gang vi har en sjanse og, for å bruke en klisjé som aldri bør gå av moten, Carpe Diem. I magasinet du har i hendene kan du som alltid finne et par spennende utflukter, denne gangen til Araña-hulene bare noen kilometer øst for Málaga by, og
en ekte vinfontene for pilegrimer som går El Camino Francés – ting som er lure å ha i bakhodet når man vil finne på noe nytt og annerledes på en vakker vårdag i 2023.
Og snakk om nye ting, så har magasinet en helt fersk side – La Urracas kjøkken. Her vil ekteparet Kjersti Onsum og Eivind Karlsen dele en månedlig favorittoppskrift (ofte inkludert vin/sherryforslag!) fra sin andalusiske herregård, La Urraca.
Vi ser frem til et spennende og velsmakende nytt år.
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001