Arveplanlegging

 

I dag er det vanlig at en familie består av dine og mine barn, og i tillegg felles barn. Familier som har såkalte særkullsbarn, dvs. barn som ikke er felles med samboer eller ektefelle, bør særlig vurdere å opprette et testament. I slike familier kan det være viktige hensyn som skal balanseres; hensynet til at barna skal sikres mors- eller farsarv, og hensynet til at gjenlevende ektefelle eller samboer skal kunne fortsette å bo i primærboligen. Det er viktig å være klar over at særkullsbarna har krav på pliktdelsarven ved mor/fars død. Pliktdelsarven utgjør 2/3 og kan etter gjeldende regler begrenses til 1 000 000 kr pr barn. I lovforslag til ny arvelov (Prop. 107L 2017-2018) skal beløpsbegrensningen økes til 25 G, som tilsvarer ca. 2,4 millioner kroner pr. barn i 2018. Det kan følgelig bli vanskelig for en gjenlevende ektefelle å utbetale pliktdelsarven. Det kan tenkes ulike løsninger for å ivareta både barn etter førstavdøde og gjenlevende ektefelle – det kan f.eks. tenkes en løsning med forhåndssamtykke til uskiftet bo, en bruksrettsordning vedr. primærbolig. Det er viktig at man her får en vurdering av sin situasjon.

 

En annen gruppe som særlig bør vurdere å opprette testament, er de som eier fast eiendom i Spania. I Spania må det alltid gjennomføres et hjelpeskifte dersom avdøde eide fast eiendom i landet, og dette er et skifte som må gjennomføres i tillegg til skifte i Norge. Dersom man har norsk nasjonalitet og bopel i Norge, skal som hovedregel norsk arvelov legges til grunn for selve arvefordelingen, mens selve arveavgiften og skiftet skal skje etter spanske regler. Selve skiftet foretas av Notaren i Spania, hvilket innebærer at en spansk Notar skal foreta en arvefordeling etter norske arveregler. En spansk notar vil ikke ha oversikt over de norske reglene om selve arvefordelingen (herunder pliktdelsarv, ektefellearv, slektens arverettigheter etc.). Det viktigste argumentet for å opprette et testament er at man skaper klarhet i hvem som skal arve, og i de fleste tilfeller vil det være enklere å gjennomføre arveskifte i Spania. Det er videre viktig at et testament avgrenset til å gjelde formue i Spania ikke strider mot et eventuelt testament du har opprettet i Norge. Selv om arveskifte skal gjennomføres både i Norge og Spania, skal det legges til grunn en helhetsvurdering ved fordeling av arven. Dette innebærer at pliktdelsarven og ektefellearven må tilfredsstilles ut i fra en helhetsvurdering av avdødes verdier, uavhengig av om formuen er beliggende i Norge eller Spania. Av erfaring ser vi dessverre at en del oppretter testament vedr. formue i Spania som ut i fra en totalvurdering strider mot norsk arvelov. Dette innebærer at testasjonen ikke vil stå seg dersom en av arvingene bestrider testamentet. Vi kan nevne følgende eksempel:

 

Avdøde, gift med to barn fra et tidligere ekteskap, hadde en bolig i Norge til 5 millioner kroner og en bolig i Spania til verdi av 5 millioner kroner. Totalt dødsbo etter avdøde fastslås å være 10 millioner kr. For boligen i Spania er det opprettet et testament hvor det fremgår at ektefellen arver alt av verdier i Spania. Barna har krav på sin pliktdelsarv som er 2/3, hvilket her utgjør 6 666 666 kr. Disposisjonen i testamentet avgrenset til Spania strider følgelig imot pliktdelsarven til barna. Barna kan følgelig bestride testasjonen. Det er viktig å være oppmerksom på at det er formuen på dødstidspunktet som skal helhetsvurderes.

 

En tredje gruppe som anbefales å opprette testament, er de som flytter til Spania med hensikt å bosette seg i landet. Iht. EU-reglementet 650/2012 har denne gruppen personer i henhold til spansk rett adgang til å velge hvilket lands arvelov som skal komme til anvendelse. Det anbefales at lovvalget klargjøres i et testament.

 

Avslutningsvis vil vi også anbefale de som allerede har opprettet et testament, å vurdere om testamentet vil stå seg dersom ny arvelov blir gjennomført. Det er den arveloven som gjelder på dødstidspunktet som vil være bestemmende for arvefordelingen.