Han er ung, ambisiøs, og sikker på at han kan bringe PP tilbake som det sterke lokomotivet i spansk politikk. Utfordringene er store – på alle fronter. For etter bare få uker i stillingen som partileder har han på én og samme tid vist stort mot og handlekraft, samtidig som han har havnet i store vanskeligheter. Flere rektorer og den offentlige påtalemyndigheten sår tvil om riktigheten av hans eksamenspapirer.
Det har lenge blåst nye vinder over spansk politikk. Vinden ble til så hard motvind at Mariano Rajoy, og hans mindretallsregjering, tidlig på sommeren måtte tre tilbake og kort tid etter valgte Rajoy å trekke seg fra politikken. Derfor fikk partiet ny formann i juli måned. Valget falt på Pablo Casado, som kun er 37 år gammel. Han er ikke bare partiets yngste formann noensinne. Han er også den første demokratisk valgte formannen, for hittil har det vært den avgående formannen som enerådig har valgt sin etterfølger. Unektelig litt gammeldags og udemokratisk, men de nye vinder når nå også det ellers så konservative partiet.
Han slo de sterke kvinnene
Pablo Casados valgseier var litt av en overraskelse, for alt tydet på en hønekamp mellom de to sterke kvinnene på Rajoys ”gamle” lag; visepresidenten Sáenz de Santamaría og forsvarsministeren Cospedal. Men da Cospedal falt fra i første valgrunde, sto finalen mellom Casado og Sáenz de Santamaría. Med 60 prosent av stemmene trakk den unge mannen fra Madrid det lengste strået, uten at noen klart kan finne ut hvorfor. Kanskje vant han fordi hans fysisk lave motkandidat i de avgjørende valgtalene hadde vanskeligheter med å nå ut fra talerstolen – bokstavelig talt. – Og kanskje seiret han fordi han minner veldig mye om Albert Rivera fra Ciudadanos, som i de siste årene har lagt beslag på en fjerdedel av Partido Populars stemmer. Det tradisjonsrike partiet setter sin lit til at den unge formannen kan gi partiet den ansiktsløftningen som det trenger. ”Vi skal lære av fortiden og tenke fremover,” er gode ord i en valgkamp. Men at han dagen etter sin valgseier kaller sine tre forgjengere til timelange møter er neppe hva den brede befolkningen betegner som nytenkning, og at han bare 14 dager etter sin innsettelse anklages for svindel med sine eksamensbeviser er neppe en ønskestart for en person, hvis største oppgave er å få sitt parti ut av den korrupsjonsperioden som har hengt over partiet i flere år. Kanskje er det ikke noe hold i anklagelsene, men uansett har sannhetens øyeblikk kommet for Pablo Casado, før han knapt har nådd å flytte inn på sitt nye kontor.
Fra prat til handling
Sannhetens time har også kommet for Pedro Sánchez, som nettopp nå skal vise om han kan lede – eller ikke. PSOE-lederen har alltid vært klar i sin tale, men inntil nå har han også alltid sittet i opposisjon. I dag ligger Spanias problemer på hans bord. – Og det er store problemer. For å få litt poeng på sympati-kontoen lot han, som sin første beslutning som ny statsminister, et par flyktningbåter ligge til i spanske havner, etter at de hadde blitt avvist i Italia og andre EU-land. Siden da har strømmen av skip med illegale flyktninger i spanske farvann vært uendelig, og Røde Kors har lenge ropt høyt om at flyktningsentrene nå er overfylte. Det skjer samtidig som tusenvis av nye flyktninger antagelig er på vei. Noe skal naturligvis gjøres, men plutselig er Pedro Sánchez knapt så klar i sin tale. For uansett hvilken beslutning han treffer, vil han få noen imot seg. Det samme skjer når Catalonia-spørsmålet bringes på bordet. De to store katalanske separatistpartiene har i løpet av sommeren flere ganger minnet Sánchez på at ventetiden holder på å løpe ut. Men hva er det de venter på? Hva er det Pedro Sánchez har forespeilet dem for å få deres avgjørende stemmer, de som skulle til for å få veltet Rajoy og selv komme til makten i begynnelsen av sommeren? Spørsmålene er mange – og klare. Men Pedro Sánchez er plutselig ikke lenger så klar i sin tale.
Av Henrik Andersen, henrik@norrbom.com
