Spanske mestre: El Greco: El entierro del conde de Orgaz

Se nøye på mannen som står som nummer seks fra venstre på dette maleriet, han med den løftede hånden. Det skal være maleren El Greco selv, – en av Spanias mest spesielle malere under den spanske gullalderen. Og dette maleriet er hans kanskje aller mest betydningsfulle verk.

 

Du må til Santo Tomé-kirken i Toledo for å oppleve maleriet ”Greve Orgaz´ begravelse” (”El Entierro del Conde de Orgaz”) som ble malt mellom 1586 og 1588 og som måler hele 4,80 x 3,60 meter.
El Greco (1541-1614) – grekeren – kom fra Kreta og het egentlig Domenico Theotocopoulos. Nettopp hans bakgrunn fra bysantinsk maleriteknikk og fargevalg forklarer mye av den helt spesielle stilen som du finner i hans malerier. Det går i svovelgult, indigoblått, rosarødt, smaragdgrønt, lille og oransje. Motivene i er som oftest sterkt religiøse. De uttrykker en religiøs lengsel som understrekes av de oftest mørke og spesielle fargene, og komposisjonene hviler aldri i El Grecos bilder. Menneskene i maleriene er på en måte realistiske, samtidig er de påfallende langstrakte og stiliserte og preget av El Grecos spesielle teknikk og kunstsyn.

Før El Greco dro til Spania og Toledo, hadde han flere års opphold i både Venezia og Roma der han mottok impulser fra betydningsfulle samtidskunstnere som Michelangelo og Rafael.
I 1577 ble El Greco kalt til Spania for å male et alterbilde i et kloster i Toledo. Trolig var hans høyeste ønske å bli hoffmaler hos kong Felipe II i Madrid. Kongen var svært opptatt av kunst og musikk og dessuten dypt religiøs. Mange kunstnere dro til hans hoff i håp om å få male bestillingsverker.
El Greco malte to prøvebilder, Men kong Felipe II forstod seg ikke på El Grecos malerier. Derfor reiste El Greco tilbake til Toledo der han endelig fikk sitt gjennombrudd og ble svært populær.

El Greco hadde Toledo som base fram til sin død i 1614, 73 år gammel. Og fortsatt kan du besøke huset og atelieret hans i byen.
”Greve Orgaz´ begravelse” er todelt, i den nederste delen har El Greco gjort seg flid med nøyaktig å gjengi ansiktene til de som styrte og stelte i Toledo på 1580-tallet. I den øverste delen er realismen helt forlatt og rent religiøse motiver tar over.
Som sagt Fant El Greco plass til seg selv i maleriet, i tillegg skal den unge gutten helt til venstre på maleriet være hans sønn, Jorge Manuel. Så spesiell var El Greco i spansk kunsthistorie at han ble stående helt alene, uten noen etterfølgere som skulle videreutvikle hans stil og teknikk.
I dag finnes mange av El Grecos arbeider fortsatt i Toledo, bl.a. i byens katedral, i det enorme klosteret og palasset San Lorenzo de El Escorial vest for Madrid og selvsagt i Prado-museet i Madrid.