På den andre siden... Tør vi si nei til vaksinen?

«Jeg skal ikke være blant de første som får vaksinen, for de kjenner sikkert ikke til alle bivirkningene ennå,» har du sikkert allerede hørt og lest utallige ganger – ofte etterfulgt av en lang rekke konspirasjonsteorier (spesielt på sosiale medier). 

Jeg holder meg unna de endeløse diskusjonene. For meg selv har jeg bare to tanker. 

Den første kommer her:

Ingen av oss blir blant de første. Vaksinene fra Pfizer, Moderna og Oxford/AstraZeneca 

har alle blitt testet på mellom 15.000 og 50.000 forsøkspersoner siden august/september. Får vi tilbudt vaksinen i løpet av årets andre kvartal, vil minst en million nordmenn, 2,5 millioner spanjoler og 25 millioner europeere allerede ha fått det lille stikket. Og får vi tilbudt vaksinen til sommeren, kan de nevnte sifrene ganges med både tre, fem og ti.

Min andre tanke er spørsmålet som jeg fortsatt ikke har hørt et fornuftig svar på: 

Hva vil du gjøre hvis vaksinen ikke kommer? – eller først vil komme om ‘noen år’?  

Faktum er at verden har brutt sammen – helt sammen. Vel merkes dette knapt i enkelte velstående nordeuropeiske land, hvor få har tapt noe vesentlig. Men kikker man litt over egen nesetipp, ser man en ødelagt verden som tappert kjemper for å overleve. Folk uten oppsparte midler lever takket vœre familie og kreditt. De som tidligere satt hardt i det, trekker i dag en lapp i ‘sultekøen’ for å motta dagens måltid på kommunale spisesteder. Og alle verdens virkelige fattige og sultne tør jeg ikke engang tenke på – hvor har det blitt av dem i det siste års tid. Som alltid hører vi aldri om dem. Vi kan bare konstatere at dødstallene og epidemiens ettervirkninger på verdensplan er langt, langt høyere for dem enn hva vi opplever i vår privilegerte vestlige verden. 

Det er akkurat derfor jeg mener at vi står midt i en tredje verdenskrig med en kjemisk bombe som heter Covid-19. Men nå er den her: Corona-vaksinen.

Noen jubler og andre løper skrikende vekk. Jeg lurer på om kanskje enda flere har sine betenkeligheter rundt de nye vaksinene. «Skal vi – eller skal vi ikke?» spør mange seg selv. Det er bare menneskelig å tvile overfor noe nytt, men vi kan også se det fra en annen vinkel og spørre oss selv: «Skal vi leve, eller skal vi overleve?» Det siste års tid har vi overlevd – ikke levd. Hvis vi sier nei til vaksinen, sier vi også nei til forandring – mens verden fortsetter sin nåværende, miserable gang. Vi har ikke en overflod av muligheter, men takket være vitenskapen har vi snart muligheten til å velge. Jeg er på ingen måte imponert over WHOs rolle under Coronakrisen, men de har iallfall rett i én ting:” Aldri før har verden stått samlet og samarbeidet så intenst for å få utviklet en vaksine eller en medisin.» Sammen har man støttet forskningen – både økonomisk og administrativt. Det er blant annet derfor det har gått så fort. Når jeg skriver blant annet, er det for å ikke glemme de 15 års forarbeide som begynte tidlig på 2000-tallet, hvor man iverksatte en lang rekke forskningsprogram grunnet bekymringene for nye former for influensa. Dette arbeidet har bygd en slags grunnmur eller basis for vaksinen, som man siden Corona-utbruddet har kunnet bygge videre på. Det er også derfor de første EU-innbyggerne kunne ta imot de nye Covid-19 vaksinene allerede før nyttår.

Bivirkningene til vaksinene er på kort sikt få og ganske harmløse. Skulle det imot all forventning være langtidsbivirkninger, finner vi først ut av det om 10, 15 eller 20 år – akkurat som ved alle andre vaksiner og medisintyper. Spørsmålet er bare om vi har tid, råd og lyst til å vente på det? Vi står ansikt til ansikt med et virus som akkurat nå rammer oss hardere enn noensinne. 

I fjor vår håpet vi at viruset ville forsvinne av seg selv. I sommer trodde vi at det ville dø i sommervarmen. Men vi tok feil – fullstendig feil. Fasiten er at vi ikke har en sjanse mot Coronaviruset. Vi har bare vaksinen. Så ta den.

Kilde Norsk versjon: https://www.regjeringen.no/no/tema/Koronasituasjonen/vaksiner-mot-covid-19/id2783266/

I løpet av første kvartal 2021 vil vi kunne få i alt 2,5 millioner doser av de tre vaksinene som har kommet lengst i godkjenningsprosessen. Dette er to-dosevaksiner. Det vil si at de dekker 1,25 millioner personer. Dette forutsetter imidlertid at alle disse vaksinekandidatene blir godkjent av legemiddelmyndighetene og at de produseres og distribueres slik produsentene har lagt opp til.