På vakt mot IS’ økte krav om Al-Ándalus

 

Flere og flere oppfordringer fra IS-jihadister om terrorattentat med det ultimative mål å gjenetablere et kalifat i Spania og Portugal med Córdoba som hovedstad, bekymrer spanske myndigheter.

 

Islamsk Stat (IS) har i løpet av de første ni månedene av 2016 mistet en stor del av dens selvproklamerte stat i Syria og Irak, og fra å kontrollere 78.000 kvadratkilometer er det nå minsket til 65.500 kvadratkilometer. Det er en god nyhet, den dårlige nyheten er at tapet av territorium kan få IS til å plassere flere terrorister i Nord-Afrika, særlig i Libya. Det kan komme til å påvirke Spania og resten av Europa, påpeker nylig offentliggjorte rapporter fra de to politikorpsene Guardia Civil og Policía Nacional.
I rapporten forklares det videre at ettersom Libya siden 2011 har vært et land i oppløsning, er det enkelt for IS å operere der. Det, sammenholdt med Libyas beliggenhet, kan gjøre landet til en plattform for terrorattentater i og mot Spania.
Libya utgjør dermed for øyeblikket basen for den potensielt største faren som man ikke må miste av syne, advarer politiet.
I rapporten minner man dessuten om at IS’ ultimative mål er å erobre det landrt som de muslimske maurerne besatte i år 711 og som de kaller for Al-Ándalus, det vil si store deler av dagens Spania og Portugal. De ønsker å gjenetablere et kalifat i Al-Ándalus der Córdoba skal bli hovedstaden.

At IS har Spania som mål er ikke bare noe som politiet mener. De ekstreme islamistene står selv i kø for å understreke det.
IS’ internett-magasin kalt Al Nabá inkluderte i en utgave tidligere i år et kart over de områdene som Almorávides-dynastiet kontrollerte på 800-tallet, hvilket var det meste av Den iberiske halvøya opp til elvene Ebro og Douro, og fra Portugals Atlanterhavskyst til Middelhavet. Det fortelles også om hvordan kong Alfonso VI av León som regjerte over den kristne delen på slutten av 1000-tallet, drepte tusenvis av muslimer og gjorde andre til slaver og samtidig forsøkte å underlegge seg det muslimsk dominerte området. I andre uttalelser henvises det til den endelige gjenerobringen av Spania i 1492 og utvisningen av de siste muslimer på begynnelsen av 1600-tallet. Det er derfor også snakk om hevn.
På denne måten forsøker ekstremistene altså å rasjonalisere terrorattentater mot uskyldige mennesker som i ekstremistiske øyner er vantro og å gjenerobre et landet der de i første omgang heller ikke hadde noe legitimt ærende.

Den islamske statens omtale av Al-Àndalus er ikke noe nytt, det er heller ikke offentliggjøringen av det her nevnte eller lignende kart, i tillegg til at Al Qaeda og andre terrororganisasjoner de senere årene har gitt uttrykk for målet om å gjenerobre landet.
Flere videoer er også lagt ut på nettet, og i én av dem truer en mann Spania med følgende ord: ”Jeg sverger på at dere kommer til å betale en høy pris, og deres endelikt blir svært smertefullt. Vi gjenerobrer Al-Ándalus, om gud vil. Å, kjære Al-Ándalus! Du trodde at vi hadde glemt deg, men jeg sverger på at det har vi aldri gjort. Ingen muslim kan glemme Córdoba, Toledo eller Xátiva.”
Etter uttalelsen ser man ham deretter henrette fem personer som var anklaget for spionasje.
En annen erklæring lyder: ”Det blir verre enn 9/11.”
En britisk hatpredikant som ble arrestert i begynnelsen av august for å ha oppfordret folk til å slutte seg til IS, har skrevet at Spania vil bli erobret før 2020.
Terrorattentater skal åpne dørene for denne invasjonen. Det mener også Wafa Media Foundation som er tilknyttet IS og som erklærer: ”På hvilket som helst sted du finner et gyldig mål for å straffe de kriminelle spanjolene… Med alle midler.” I denne meddelelsen fortsetter talsmannen med å gjennomgå historien og oppfordrer innbyggerne i Magreb (Marokko, Tunisia, Mauretania og Libya) til å angripe spanjoler.
Listen over disse krigerske proklamasjonene kunne gjøres mye lengre. Intensiteten har tiltatt, flere og flere av dem er på myndighetene kaller ”mer enn korrekt spansk”, og ekstremistene analyserer rett fram den spanske, politiske situasjonen som valgresultatene.

I løpet av det siste halve året har ca. 30 prosent av de jihadistene som dro fra Europa til Syria og Irak for å kjempe for IS, kommet tilbake. Bare fra Frankrike har det vært snakk om ca. 2.000 personer, mener spansk politi som understreker at disse menneskene ofte kommer inn i Europa ved å gjemme seg blant flyktninger og immigranter.
Det forholder det seg litt annerledes til i Spania, hvor ikke så mange kommer tilbake, og der man har kjennskap til 186 personer som har reist ut for å tilslutte seg IS. 60 prosent av dem har marokkanske røtter, men oppholdstillatelse i Spania, 30 prosent er annengenerasjonsinnvandrere og har dermed spansk statsborgerskap, mens de resterende har vidt forskjellige bakgrunner.
Foreløpig har spanske myndigheter bare kjennskap til 30 personer som har vendt tilbake, og av disse er 15 fengslet, anklaget for terrorisme. Det bekymrer myndighetene at også de øvrige kan ha vendt tilbake med det erklærte mål å utføre attentater slik det bl.a. er sett i Frankrike, Tyskland og Belgia.
I tillegg kommer trusselen fra alle dem som ikke reiste ut. Siden 2004 er 692 personer arrestert i Spania, mistenkt for å planlegge terrorattentater, mens man i fjor arresterte 187, noe som er det nest høyeste antallet i Europa der Frankrike ellers topper listen med 424 arrestasjoner. I inneværende års første ni måneder er 33 personer arrestert.
En rekke andre europeiske sikkerhetstjenester er enige med de spanske, og også Europol advarer særlig mot hjemvendte ekstremister som er sterkt radikaliserte og kamptrenede.

Hvem husker ikke morgenen den 11. mars 2004. Den dagen fikk Spania terrorismen tett inn på livet da fire bomber drepte 191 togpassasjerer og såret knapt 2.000 personer som var på vei inn til Atocha-stasjonen i Madrid. Al-Qaeda påtok seg skylden, og en rekke islamister ble dømt i saken.
Europas verste terrorattentat.
Etterpå uttalte den spanske etterretningstjenesten CNI at man visste at det var en seriøs fare for et angrep, men at de øvrige myndigheter ikke tok tjenestens advarsler alvorlig.
I kjølvannet av attentatet i 2004 og etter de mange som siden har skjedd i andre europeiske land, på tog, busser, plasser og kirker, er alle nå på vakt.

Al-Ándalus, det mauriske Spania fra år 711 og via den gradvise, kristne gjenerobringen fram til 1492, skulle ifølge mange historikere og mange lærebøker ha vært et tolerant og høyt utviklet samfunn.
Her kunne kristne og jøder leve i fred, og de kunne praktisere sin religion på like fot med sine muslimske frender. Kvinner hadde også mange rettigheter. Vitenskapen og kulturen trivdes. Så bra faktisk, at det skal takket være de mauriske lærde, at den greske vitenskapen bles overlevert til oss, og at legevitenskapen og landbruket ble utviklet.
Generelt var det en stor lykke å leve i det muslimske Spania, mener man.
Men det er en myte, mener den spanske forfatteren Darío Fernández-Morera som naturligvis ikke er den første til å argumentere mot dette synet. Men han har en mastergrad fra Harvard og er lektor ved Northwestern University i USA, og tidligere i år utga han boken The Myth of the Andalusian Paradise (den er skrevet på engelsk).
Boken har ført til en verbal boksekamp blant de stoiske lærde på den ene siden og på den andre dem som alltid har hatt vansker med å tro på muligheten for at Al-Àndalus var det ideelle samfunnet, og på denne siden har Darío Fernández-Morera et skyts som er saklig og veldokumentert.

Blant hans argumenter er:

– Maurerne kom ikke til et tilbakestående, vestgotisk og kristent land, men et sofistikert samfunn.
– De brente kirker og biblioteker på sine herjinger deres opp gjennom Den Iberiske halvøya.
– I 981 herjet Al-Mansur byen León. Han skulle bare ha latt et enkelt tårn bli stående igjen som vitnesbyrd om byens tidligere prakt.
– Bysantinske munker arbeidet allerede før 711 med å oversette greske tekster til latin (her erklærer Darío Fernández-Morera seg enig med den franske forfatteren Sylvain Gouguenheim som i 2008 ga uttrykk for at det var syriske kristne som hadde stått for mange oversettelser. Han ble kalt islamofob).
– Slaveri, inkludert sexslaver, var en del av vanlig dagsorden. En hvit kvinne kostet mer enn en sterk, afrikansk mann.
– Små gutter ble også solgt som slaver. Mange ble ved en viss alder kastrerte og arbeidet i palassene som evnukker.
– Kvinner kunne bli leger – med den oppgave å foreta omskjæringer.
– Kristne og jøder måtte betale en spesiell skatt (jizaya) som kan sammenlignes med mafiaens beskyttelsespenger.
– Sjarialovene var gjeldende.
– Musikkinstrumenter ble beslaglagt.
– Kristne og jøder ble betraktet som urene. De måtte ikke gå forbi muslimske gravplasser, og muslimer skulle helst ikke røre noe som en ikke-muslim hadde berørt.
– Kristne og jøder som åpent gjorde oppmerksom på sin tro, ble forfulgt og som oftest henrettede ved halshugging, korsfestelse eller steining.