Kjære leser Krisen er over, men …

I denne utgaven av Det Norske Magasinet kan du blant annet lese at Spania, sammen med Irland, de to siste årene har hatt den sterkest økonomiske veksten i EU-området. Og selv om det knytter seg en stor porsjon usikkerhet til hva det neste året vil bringe, regner ekspertene med at veksten vil fortsette og tidene fortsatt bli bedre. Det er selvsagt bra. Forhåpentligvis vil det også bety at flere kan komme i arbeid og tjene nok til å brødfø seg og sine. Fortsatt sliter nemlig Spania med skremmende høye tall for arbeidsledigheten.
I oktober la organisasjonen European Anti Poverty Network fram en rapport som viser at 13,3 millioner mennesker i Spania enten er fattige eller er på grensen til å bli det. Det tilsvarer 28,6 prosent av befolkningen. Omtrent tilsvarende tall har også EUs eget statistikkbyrå, Eurostat, tidligere lagt fram.
I forrige måned kunne storavisen El País melde at til tross for økonomisk vekst i Spania, øker ulikhetene i lønnsinntektene. Av alle OECD-landene (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) er det bare Portugal som har hatt større kutt i lønningene til sine lavtlønte enn Spania. Ferske tall fra OECD viser at mellom 2010 og 2014 opplevde de dårligst betalte spanske og portugisiske arbeidstakerne det største lønnskuttet i hele OECD-området.
”Til tross for lengre perioder med økt jobbskaping, bl.a. stimulert av den nye spanske arbeidsmarkedsreform fra 2012, har det høye nivået på langtidsledige over flere år og fallende reallønn (…) gitt et kraftig fall i lønnsinntektene for de på bunnen,” heter det i rapporten fra OECD.
At Spania etter Tyrkia og Chile har verdens høyeste andel av fattige arbeidstakere, gjør selvsagt heller ikke situasjonen særlig mer lystig.
Det er høyinntektsgruppene som først og fremst nyter godt av bedre økonomisk tider i Spania, mener OECD;
”Fruktene av den økonomiske oppturen er ikke jevnt fordelt”, hevder organisasjonen og viser til at i 2014 tjente 10 prosent av de dårligste betalte arbeiderne bare to prosent av alle inntektene i landet, mens de 10 prosent best betalte tjente 24,7 prosent av alle inntektene.
Skatte- og avgiftspolitikken og subsidier er to vanlige virkemidlene for å bekjempe ulikhet, og OECD-rapporten slår fast at disse virkemidlene ble benyttet da den økonomiske krisen satte inn fra 2008. Men det holdt ikke lenge. Allerede to år etter stoppet tiltakene som skulle jevne ut forskjellene opp.
Tall fra INE (det spanske nasjonale statistikkontoret) bekrefter også det mange spanjoler lenge har hevdet, nemlig at kjøpekraften har blitt kraftig redusert i årene etter krisen. Nye tall viser at mellom 2008 og 2014 gikk lønningene ned med 0,7 prosent, mens prisene økte med 8,5 prosent. Det tilsvarer et tap av kjøpekraft
på 9,2 prosent, på det meste helt oppe i 10 prosent! Riktignok har et fall i prisene kombinert med økte lønninger i 2014 bidratt til å gjøre situasjonen noe bedre.
Det er mange organisasjoner og foreninger som står opp for Spanias mange fattige mennesker. Den katolske kirken har sin egen hjelpeorganisasjon, Caritas, Røde Kors er aktive over hele landet, og det samme gjelder matvarebanken Bancosol Alimentos som driver sosialt arbeid og sørger for mat til titusener av mennesker. Men det trengs mer!
Julen står for døra. I norsk og nordisk tradisjon er jul en tid for samvær med familie og gode venner. Vi deler mat, og vi gir hverandre presanger. En fin tradisjon som de fleste av oss gjerne vil holde fast på, selv om mange blant oss feirer jul i Spania. Kanskje kan vi etter evne også dele noe av vår norske overflod med trengende mennesker her på kysten?!

Av Arne Bjørndal arne@norrbom.com