Da er 2019 så vidt kommet i gang, og du sitter allerede med årets første utgave av Det Norske Magasinet i hendene, med forventninger og forhåpninger både til magasinet og året som ligger foran oss. Mange reflekterer også over året som gikk, men selv om litt ettertanke kan være klokt så nøyer jeg meg med å tenke at 2018 var et særdeles rikt og spennende år. Sykdom i min nærmeste familie preget hverdagen i store deler av året, men i positiv ånd har det stort sett godt bra, og vi ser alle frem til den spennende fortsettelsen i 2019. På denne tid i fjor nevnte jeg at nyttårsforsettet mitt var å ta av 15 kg, uten å gjøre noe som helst annet enn å kutte ut sukkerholdig brus. Ingen trening, ingen endring ellers. Dette viste seg å holde stikk, vel i alle fall nesten, for jeg gikk nemlig ned 13 kg i løpet av året, noe jeg er svært fornøyd med. Utholdenheten og formen er tilbake, og jeg kjenner at jeg sprudler av energi. Faktisk er jeg så fornøyd at jeg har ikke noe nyttårsforsett for 2019!
Jeg har vært mye på reisefot i 2018, og det blir også en del reising i 2019. Dog skal jeg bruke mer tid hjemme med kone og barn, og du vil dermed garantert se meg oftere på Costa del Sol også. I 2018 var jeg iblant bortreist for lengre perioder til Asia og Afrika, men i år blir det noe færre turer, men også kortere reiser. Det har blitt noen måneder i Norge også i løpet av 2018, og der konstaterer jeg at politikken har vært, og er, nokså turbulent for tiden. Kanskje i likhet med Spania, som er inne i en dårlig politisk periode, med mye misnøye og noen overraskende valg. Det som forundrer meg mest i Norge er at små partier som så vidt ligger over sperregrensen begynner å få urovekkende stor politisk innflytelse. Dette kan sette demokratiet i fare, for partier som bare har noen få prosents oppslutning bør ha tilsvarende liten innflytelse. Partiene og sakene deres representerer synspunktene til en så liten andel av befolkningen, at både partiene og velgerne deres burde heller rette seg etter flertallets ønsker. Utviklingen er farlig, og personlig skulle jeg ønske at sperregrensen ble hevet fra 4 % til 6 %, slik at vi blir kvitt noen av disse partiene som til stadig sprer misnøye blant over 95 % av Norges befolkning. Selv om de for øyeblikket klarer å få nokså stor innflytelse, er i alle fall Kristelig Folkeparti dømt til før eller siden å gå nedenom og hjem. Det ligger i navnet; i 2019 hvor nesten ingen i Norge regner seg som kristelig, kan ikke et parti med et slikt navn overleve. Antakelig er 4 % oppslutning et speilbilde av hvor mange kristne som finnes i Norge pr. i dag, og det blir stadig færre. Men kristne drikker også vin, og det må da irritere også dem at partiet har klart å få redusert den tollfrie kvoten med to flasker fra nyttår?
Skål sier jeg, og ønsker dere alle et fortreffelig 2019!
Varme hilsener,
Tom Halvorsen
Av Tom Halvorsen, tom@norrbom.com
