«17.mai er vi så glad i – moro vi har fra morgen til kveld!» synger vi om noen dager. Jeg husker en 17.mai-feiring som ikke var så moro. Kanskje jeg gikk i 4.klasse. Skolen min var 100 år og vi gikk aller først i 17.maitoget i Oslo. Det var stas å marsjere med skolekameratene mine. Vi sang, vi veiva med flaggene, NRK filma oss og vi vinka så stort og frimodig vi bare kunne da vi gikk forbi slottet og kongefamilien. Så langt var dagen en fryd. Så kom vi frem dit ruta vår endte. Jeg sto med læreren min og så at en og en av klassekameratene mine ble hentet av foreldrene sine. Store klemmer og gjensynsglede. Vennene mine poserte på bilder for å huske dagen. Og så vinket de til meg for nå skulle de hjem og grille pølser og spise is. Jeg ventet og ventet. Til slutt var det bare meg og læreren igjen. Ingen kom og hentet meg. Var jeg glemt? Dette var på en tid da hverken læreren eller foreldrene mine hadde mobiltelefon. Etter å ha ventet i det som virket som en hel 6 ukers karantenetid, bestemte læreren seg for å ta meg med hjem. Jeg feiret 17.mai med fremmede. Og jeg hadde vondt i magen og lurte på hvor mamma og pappa var.
«Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn» sier Jesus til disiplene sine. Fortellingen om Jesus som dør og blir levende igjen (påsken) og reiser til himmelen (Kristi himmelfart) og så sender Den hellige ånd (pinsen) er mektige bilder på hvordan kristendommen sier at Gud er allestedsnærværende. Ingen mennesker skal være som foreldreløse barn. Ingen er glemt. For før Jesus døde kunne han bare være ett sted av gangen. Men Guds kjærlighet kan jo ikke avgrenses slik. Derfor er det så godt med pinsa – fortellingen om hvordan vi mennesker ikke står alene og bortglemte, men er husket på og elsket.
Da foreldrene mine endelig fant meg ble det mange omfavnelser og forklaringer. Jeg husker ikke hva som var grunnen til at jeg ikke ble hentet. Men jeg skjønte at jeg egentlig var husket på hele veien. Det hele var en misforståelse. Litt sånn som mange av oss har kjent det mens portforbudet sto på. Hvor er hele verden? Er jeg husket på? Og svaret er ja. Gud glemmer aldri et eneste menneskebarn.
Gratulerer med nasjonaldagen – god himmelfart og gledelig pinse, alle sammen!
Caroline Lygre
Sjømannsprest Costa del Sol
Sjømannskirkens årlige vårbasar (tidligere kalt påskebasar) skulle gått av stabelen lørdag 14. mars. Siden vi måtte stenge dørene til kirken og ikke kunne gjennomføre dette arrangementet (trekning av loddene som ble solgt før vi stengte er foretatt), har vi nå opprettet et digitalt Vårlotteri. Dette finner du på vår facebook-side, eller ved å klikke her. Vårlotteriet vil ligge ute helt til 14. juni, da det blir trekning, og nye gevinster legges til hver uke!
Loddsalget vil foregå på Vipps!
Vipps til nummer 64835 og skriv «vår + ditt mobilnummer» i kommentarfeltet.
Kr 20 pr lodd.
Hold deg oppdatert på hva som skjer på Sjømannskirken! Gå inn på vår hjemmeside sjomannskirken.no/costa-del-sol og meld deg på vårt nyhetsbrev. Du kan også følge oss på Facebook og Instagram ved å søke opp Sjømannskirken Costa del Sol.
Når myndighetene sakte men sikkert iverksetter planen om nedtrapping av lock down, vil kirken etter hvert kunne åpne dørene. Dette vil vi gjøre gradvis, i tråd med spanske myndigheters retningslinjer. Følg med!
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001