Norsk Forening Costa del Sol - Februar 2020

Så kom alt i gjenge igjen i Norsk Forening i det nye året. Flere som fra Norge etter hyggelig jule- og nyttårsfeiring, kunne fortelle om mye ”vær,” med is på fortau og veier. De fleste kommenterte mørket der hjemme.   

Det er nok en god grunn til at vi setter slik pris på å kunne tilbringe deler av vinteren her på Solkysten. 

Foreningen ønsker velkommen til:

Se oppslag i Foreningen, på Hjemmesiden og Facebook!

Vennetreff lørdag 20. Februar kl. 19.00

Generalforsamling holdes torsdag 27. Februar kl. 18.00.

Innkalling og årsrapport vil ligge framme i foreningen.

Medlemsmøte torsdag 5. Mars kl. 18.00

Rekeaften torsdag 12. Mars kl. 19.00

Pubaften lørdag 28. Mars dørene åpnes kl. 19.00, musikk fra kl. 20.00 

Spansk-kurs for medlemmer hver onsdag. For viderekommende kl. 15.30, for nybegynnere kl. 16.30

Tombola hver tirsdag kl. 17.00

Malegruppa kom i gang igjen straks over nyttår. Vår kunstpedagog Knut Kråkevik, kom tilbake sist i januar. Alle har en oppgave med å gjøre ferdig bildet de skal ha med på utstillingen i Sjømannskirken i mars. Årets oppgave er å male et tre, eller flere trær. Eller noe annet hvis man har en egen ide. Alle er velkommen til å bli med i gruppa. Kunstnertreff planlegges.

Hjelpe-og Støttegruppa leier ut nødvendige hjelpemidler til de som måtte trenge det.

Det lille intervjuet

Eva Nøsted var med og startet Norsk Forening Costa del Sol i 1983

Eva Nøsted bor i Fuengirola, ikke langt fra Norsk Forenings lokaler. Det er fantastisk å tenke på at hun i 1983 var med og startet Norsk Forening Costa del Sol, og også ble med i det første styret. Hun er den eneste – etter det hun og presidenten i Foreningen vet – som er igjen av de som var med på starten for nøyaktig 37 år siden. 

I Foreningens arkiv er det dokumentert i brevs form fra Gunstein Penne, at det var Eva og han, som besluttet å ta initiativet til en egen norsk forening på Solkysten. Den første Generalforsamlingen fant sted i februar 1983 i Las Maravilla.

Eva forteller at det var stort behov den gangen, og det ble presset på, for å ha et sted hvor nordmenn kunne samles både for sosialt samvær og ikke minst få råd og hjelp for å kunne bo på Solkysten. 

Eva har mye å fortelle fra de første årene, om alle morsomme mennesker hun møtte og om alt Foreningen foretok seg. Eva har et stort innrammet samlebilde på veggen hjemme hos seg. Her er utallige bilder av venner og medlemmer hun gjennom de første årene ble kjent med, og som hun minnes med glede. Foreningen hadde til og med en grevinne – Helene Høddal – som medlem. Eva peker på en strålende dame med turban på hodet. Turbanen var hennes varemerke, sier hun. Da Foreningen holdt til i Las Rampas, ga hun og mannen et vakkert flygel i presang. Eva vet ikke hvor dette ble av.

Hun forteller om de mange turene rundt i Andalucia hun var med på. Mye kunne hende da. Hun glemmer ikke da en dame fikk et hyperallergisk sjokk av Mimosaduften på en tur for nettopp å beundre Mimosablomstringen. Bussen kjørte til sykehuset i Marbella og damen ble reddet i siste øyeblikk. Eva viser bilde også av henne. 

Mange av minnene Eva har, er knyttet til Dameklubben i Norsk Forening. Hun var med og startet den i samme året som Foreningen ble til. 

Det er sagt at uten Dameklubben, hadde det ikke vært noen Forening. Det var damene som ordnet opp og skaffet penger til så å si alt Foreningen trengte.  De arrangerte utallige lotterier, salg av hjemmeprodukter, bingo, turer og ikke minst mange storslagne fester. Den gangen stilte herrene i dress og med slips. 

Eva kan ikke skryte nok av Egil Myhre, som hjalp Dameklubben på alle vis. Gjennom Dameklubben donerte han blant annet det sorte og røde spisemøblementet som Foreningen har den dag i dag.

Eva forteller om den morsomme tiden da både hun og Ivar var en del av Radio Solymar, direkte oversatt: Radio Sol og Sjø. Evas program hette 

”I sofakroken med Eva”, et riktig koseprogram. Hun kom i kontakt med mange kjendiser fra Norge, bl. a. journalist Brita Blomquist, hvis mann hadde kunstutstilling i Fuengirola, den populære restauranteieren Ben Josef og flere. Spesielt minnes hun skuespilleren Tor Stokke, som nettopp hadde skrevet bok om sin begavede skuespillerdatter.

Eva var bare 41 år da hun og hennes mann flyttet til Spania. Da hun ble enke, ble hun værende her. Nå er hun gift med ikke ukjente Ivar Johnsen, han som var med og startet og er leder av Hjelpe- og Støttegruppen Costa del Sol. De var bare ungdommer da de møtte hverandre i Oslo første gangen. I 1991 traff de hverandre igjen i Spania. Ivar er en kreativ person, og har også gjennom årene gjort en stor innsats for Norsk Forening.

Den ungdommelige Eva Nøsted er fortsatt medlem hos oss. Hun forteller at på de 37 årene har mye skjedd i Foreningen, det har vært mange flyttinger og mange formenn. Det beste er at den eier sine lokaler. I dag føler hun at tilstanden er på et høydepunkt, hun setter pris på alt som skjer der. 

Norsk Forening synes det er stor stas at den har Eva i sin nærhet, hun som er en av de som var med på at nordmenn fikk sin egen forening på Solkysten.

Det ble en hyggelig stund hjemme hos Eva og Ivar. Takk for at jeg fikk intervjue deg, Eva!

Referater:

Boulegruppa tar aldri ferie

Allerede 1. nyttårsdag var vi i gang på boulebanen. Hele romjulen også, annen hver dag med  fire lag. Ingen ting er som å møte venner. 

1. nyttårsdag feiret vi med Cava, marsipan og sjokolade, før vi spilte. Vi skålte og ønsket hverandre et fantastisk år, med mye spilleglede og hygge. 

Vi ser fram til Internkonkurransen med 24 påmeldte deltagere, som starter den 17. Februar, og premieutdelingen på den årlige festen i mars. 

Alpingruppen hadde sin første tur den 12. Januar

Trondheim har St. Olavsleden, vi i Alpingruppen har Olafsruten, sa Olaf Jakhelln fra Trondheim, om dagens løype. Den lange og seige ruten i Mijasfjellene, er oppkalt etter han selv, ettersom det var han som fant den. Atten glade vandrere og tre spreke hunder fikk en deilig tur i det fine været. Dessverre oppdaget vi flere nøster i furutrærne, fulle av små grønne kryp som holder på å vokse seg store og sterke, for å  bli til Prosesjonslarver om ikke lenge. Skrekk og gru både for de tobente og firbente. 

Morsomt var det også å finne igjen steinhjertet som har vokst seg fast i en trestamme som står langs fjellveien. Her må vi alltid ta en liten stopp og fotografere hjertet. Vel opp ved målet er det en fantastisk utsikt ut over Middelhavet.  

Årets mandelblomstringstur og besøk i Kaktusparken 21. Februar

I år traff Foreningen rett tidspunkt når det gjelder mandelblomstringen

Trond Høiklev tok tjue glade personer med på dagstur til Monda, Guaro, Alozaina, Casarabonela med Jardin Botanico de Cactus.

Det var meldt kaldt vær og litt regn, men der tok sannelig værgudene feil. Det ble fint vær hele veien. Men topplua, hanskene og stillongsene var likevel gode å ha.

Veien gjennom Guadalhorcedalen med alle frukt- og oliventrærne, viste frodighet på alle kanter. Dalen får mye fuktighet på grunn av alle fjellene den er omgitt av. I noen øyeblikk skimtet vi snødekte fjelltopper i Sierra de la Nieves. Denne snøen som kom i distriktet for et par dager før turen vår. 

De store feltene med mandeltrær så vi ikke, men nok til at Trond fikk tatt samlebilde ved et riktig kraftig blomstrende tre. 

Den vakre blomstringen kan vare i tre-fire uker. 

De hvite blomstene gir søte mandler du kan spise rett fra treet. De røde blomstene gir bitre mandler på grunn av blåsyren i dem. Alle mandler ligger en ukes tid i solen og tørker. Blåsyren damper bort, og mandlene kan spises. I Spania produseres tusen tonn mandler. Bare California overgår Spania. Men Spanias mandler smaker best.

Casarabonela ble en hyggelig overraskelse. Den hvite landsbyen lå 1200 meter over havet. Øverst tronet kirken, bygget av maurerne, og fikk stå et par århundrer etter at maurerne ble jaget ut av Andalucia. Den ble så ombygget til en katolsk kirke. 

På en liten omvisning i landsbyen, fikk vi se det lille, vakre Rådhuset og Rådhusplassen. Her kunne vi beundre den enestående utsikten over fjellandskapet. Innbyggerne må ha ganske god fysikk, det er bratt overalt.

Guiden fortalte om en festival i de to midterste ukene i september. Da fikk beboerne utdelt 12 000 stearinlys som skulle tennes når mørket kom. Disse ble plassert overalt hvor det var mulig å sette et lys, i trapper, på gesimser osv. Alt elektrisk lys ble så slått av. Det er bare å tenke seg hvor romantisk dette må være.

Kaktushagen lå 500 meter nedenfor landsbyen. Den er Spanias nest største med sine 11 000 kaktuser og sukkulenter. Uteanlegget med de steinlagte  stiene var kantet med en utrolig mengde av disse plantene. De kom oss i møte fra alle kanter. Synet av disse var nesten verd hele turen. Alle plantene var dyrket fram på stedet med frø fra mange steder i verden. Alt var godt merket, og den hyggelige sjefen orienterte på engelsk. Innerste del av drivhuset var viet mikroplanter. Disse vokser så sakte – så sakte, og er like dekorative i årevis.

Deilig spansk ”husmannskost” fikk vi servert på stedet.