Slik blir du pilgrim – del 2

 

I forrige, i dette og neste nummer av Det Norske Magasinet deler de to erfarne pilegrimene sine erfaringer og tips.

 

Hvor skal vi sove i natt?
Det finns ingen regler om at man må bo på herberge, i hostal, i leiligheter, privat eller på hotell. En del sier at man ikke har gått Camino´en om man ikke bor på herberge, sover ute enten i telt eller under åpen himmel, men meningene er delte.
Vi anser likevel – og mange med oss – at det er vandringen selv som er det viktigste. Vi var speidere da vi var barn, så det der med å bo i telt og sove på sovesaler har vi allerede prøvd.

 

For oss er det alltid ”Camino på første klasse”. Det betyr at vi bor på hotell eller i private leiligheter og sover bare enkelte ganger på herberge, fordi vi da kan få vårt eget rom med toalett og bad. Hotellprisene ligger vanligvis på mellom 45-70 euro.
Et pluss på mange hotell er at de ofte har badekar – og det er skjønt å få et bad etter en tøff dag på Camino´en og ikke minst at du har friheten og kan kaste av deg klærne når du kommer opp på rommet.

 

Om du velger herberge, må du tenke på følgende:
Du sover i etasjesenger i sovesaler der det alltid er minst én som snorker, og ettersom man som regel møter samme mennesker dag etter dag, så er det samme ”snorkere” man får glede av.
Sengene står tett, så ”no privacy”.
Det er ikke sikkert at alle herberger sørger for rent underlag – eller underlag i det hele tatt.
Du må beholde klærne på og mange ganger er det kø til dusjen og til toalettene.
Man får også glede av andres støvler mm. som kort sagt kan ha en alternativ lukt.
Du må selv ha med deg sovepose, underlag og evt. pute, håndklær, såpe og sjampo.
Noen steder har felles bad og toalett, riktignok med avstengt dusjkabinett, så litt privatliv får man jo.
Det finnes nesten alltid gode vaske- og tørkemuligheter.
Mange pilegrimer våkner svært tidlig, får på seg skoene, pakker og gir seg i vei og så du våkner du også. Det finnes ingenting som heter å ligge og dra seg til kl. 07. En del går med hodelamper når det fortsatt er mørkt. Det er forståelig om sommeren når det er svært varm. Da kan man også gå nattestid.
På herbergene skal det være ro senest kl. 23 – på en del steder allerede kl.22.
Prisene varierer litt, avhengig av fasiliteter mm., men ligger vanligvis på mellom 8-12 euro per person.

 

På en del herberger spiser man sammen, og på andre går man sammen om å lage mat. Det er ikke alle steder det finnes så gode fasiliteter og utrustning. På noen herberger går det dessuten an å bestille massasje mens det på andre kommer en massør en bestemt tid hver dag.

 

Som regel bestiller vi våre overnattinger hjemmefra. På den måten vet vi hvor vi kommer til å sove. Vi trenger altså ikke bruke tid på å lete etter overnatting når vi kommer fram. Skulle noen av oss av tilfeldigvis ikke kunne gå en dag og derfor må ta taxi, så gjør denne planleggingen allting litt lettere. Er det svært varmt midt på dagen, tar vi en lang pause. Det oppstår altså ikke noe stress for å komme fram så tidlig som mulig for å få en sengeplass. Vi får også vår morgensøvn og vanligvis begynner vi vår daglige vandring kl. 08.30 om morgenen.

 

På den siste delen av strekningen fra Sarria er det mange pilegrimer på vandring, og det betyr at det er litt konkurranse om soveplassene, så her er det en ekstra fordel å ha bestilt på forskudd. Vil man ikke gjøre det, kan man naturligvis gjøre det fra dag til dag – eventuelt få hjelp på overnattingsplassen.

 

Vi benytter ofte: www.booking.com for å bestille overnatting, og som regel fungerer det svært bra.

 

Ryggsekkservice
Kan du ikke gå med ryggsekk, går det an å få ryggsekkservice fra sted til sted. Vanligvis skjer det fra herberge til herberge. Det koster ca. 6 euro per ryggsekk og heter Mochila-service (mochila=ryggsekk). Selvfølgelig går det også an å benytte tjenesten også om du bor på hotell. Spør bare på hotellet hvilket herberge du kan legge igjen rykksekken om morgenen. Der får du også vite hvor den kan hentes når du kommer fram om kvelden.
Når Svends rygg en gang plutselig ga opp og vi ble tvunget til å forlate ryggsekkene på hotellet, brukte vi denne tjenesten.

 

Utrustning
Vi kjøper all utrustning på Decathlon her i Spania. Merket heter Quechua. Det er kvalitet til en svært god pris og koster ganske mye mindre enn det du må betale i Norge.

 

Hva skal man ha med seg?
Så lite som mulig. Normalt sier man maks. 10 prosent av din egen vekt, men det kan være vanskelig å holde. Jeg bærer ca. 8 kg (og veier ikke 80 kg). Svend bærer det samme.

 

Men la oss begynne nedenfra med skoene.
Det må væra en støvel med svært god såle fordi terrenget er varierende. Jo tynnere såle, desto mer kjenner fotsålene underlaget og kan derfor bli svært ømme. Støvelen må gi god støtte rundt ankelen, så helst en høy støvel. Etter regn kan en del stier være svært leirete, så også da er det en fordel med høye støvler. En sandal med tykk såle er også en god idé å ha med seg, særlig på varme dager slik at føttene får mer luft. Om du kan skaffa deg en sandal med lukket parti rundt tærne er det bra, fordi da unngår du nemlig å få så mye småstein i sandalene. Gå aldri i sandaler uten strømper.

 

Å gå inn skoene på forhånd er viktig slik at du unngår vannblemmer. Og ikke noe fotbad eller pedikyr før vandringen, hard hud lønner seg.

 

Strømper er også viktig. Det finnes mange ulike typer strømper og her må man prøve  seg fram. En del har til og med høyre og venstre strømpe fordi de har spesielle forsterkninger. Kjennetegnet for alle vandrestrømper er at de er sømløse.
Så disse må også kjøpes og prøves på forhånd. Vi har med oss tre par hver.

 

Bokser og shorts
Du kan uten problemer gå i dine favorittbokser om det er jeans, joggebukser eller lignende, men vi foretrekker bukser som er lagt for vandring – med mange lommer utstyrt med glidelås samt at de tørker raskt i regn og om de trengs å vaskes. På en del modeller av vandringsbokser kan man også ta av beina slik at de blir til shorts – svært smart synes jeg. To par bukser holder, samt ett par shorts til varme dager.

 

Truser/underbukser
Pass på at materialene er myke og ikke irriterer. Man svetter mye i lysken når man går.

 

Trøyer/t-skjorter
Det finnes mange ulike typer, med felles for vandeskjorter er at de er produsert i et lett materiale. De bør være med armer. En bluse uten armer eller t-skjorte med snøring kan lett vikle seg inn i ryggsekkens remmer oppe på skuldrene og irritere.
Ha gjerne med deg 2-3 skjorter med armer.
For kjøligere dager trengs en litt tykkere trøye, så avhengig av årstiden, må du selv bedømme om trøyen skal være varm og tykk eller litt tynnere.

 

Jakken
Vandringsjakker har fordelen av at de er produsert i et lett materiale og har mange lommer med glidelås. Skal du vandre om våren eller høsten er det en god idé å ha med en ”tre-i-en-jakke”. Det er en jakke der foret er en jakke/trøye som kan tas av og brukes som et separat plagg. Disse jakkene er også vannavvisende, likevel tåler de ikke av kraftig regn.

 

Lue/hatt
Det er deilig å ha noe som beskytter når solen skinner eller om det småregner. Det er et temperaturspørsmål.
Når vi har vandret i april og oktober, har vi også trengt hansker, halstørklær og pannebånd. Morgenene kan være kalde, særlig i høye området.

 

Regnklær
Kjøp et godt regntøysett som også kan dekke ryggsekken slik at du unngår bløte remmer på ryggsekken. De fleste ryggsekker har innebygd beskyttelse mot regn, men remmene utenpå ryggsekken beskyttes ikke av dette og blir svært bløte, og det tar tid før de tørker. Et tynt regntøysett går lett i stykker dersom det samtidig blåser, så kjøp kvalitet.

 

Beskyttelse mot regn på beina
Disse kan nærmest beskrives som et rør som man drar utenpå den nederste delen av buksene når det regner. Fra der regntøyet slutter og ned til støvlene blir buksene eller våte, om du ikke har et helt regntøysett med bukser. Og blir buksene svært våte, renner vannet ned i støvlene, noe som også skjer om du går med korte bukser.
Så ved regn hører beskyttelse av beina med.
Jeg har måttet tømme støvlene for vann, og det er ikke morsomt!
Det er ikke sikkert at det finnes fasiliteter til å tørke støvlene dit du kommer på slutten av dagen, og bor du på herberge må du regne med at det er flere andre som også vil tørke sine saker.

 

Hva mer?
Et par lette sko, tøfler, badetøfler eller lignende.
Badetøy – om du skal bo på hotell med spa og/eller pool.
Avslappende klær.
Toalettartikler: Bruk små prøveflasker til f.eks. ”parfyme”, kremer og annet.
Det som er bra med hotell er at det nesten alltid finnes sjampo, såpe og dusjsåpe så då trenger du ikke tenke mer på det.
Svend har med seg høvel samt to barberblad og bruker håndsåpe i stedet for barberkrem.
Litt vaskepulver for å vaske strømper og bluser.
Negleklipper, det er viktig å klippe tåneglene.
Solkrem faktor 30 eller 35 til lepper, nese og eventuelt ører, om de ikke beskyttes av hår eller hatt.  
Mobil, kamera, ladere, notisbok og penn. Vi bruker fotoapparatet som dagbok.
En liten flaske med desinfiserende gel til hendene om du må utføre dine behov i naturen – shit happens. Og også en toalettrull er bra å ha.

 

Førstehjelpsveske
Å forebygge er alltid en god idé.
Compeed-plaster som kan kjøpes på de fleste apotek er mitt hemmelige våpen mot vannblemmer. Jag smører de utsatte områdene på føttene og unngår dermed blemmer. Ellers er jo vanlig plaster en selvfølgelig løsning. Vi kjøper plaster på rull.

 

En nål til å punktere blemmer med – kan gjenbrukes, men husk å desinfisere den hver gang.
Smertestillende som f.eks. Ipren er også bra å ha med.
En tube salve for å desinfisere småsår med.
Det finnes mange apotek langs leden, men skulle du trenge hjelp og du selv ikke har akkurat det som du trenger, så kan du være sikker på at en annen pilegrim har det.
Går det helt feil med føttene, kan en eller flere hviledager bli nødvendig. Du kommer ikke til å være den første. Det finnes mange som har blitt tvunget til å gi opp og reise hjem, og som siden har reist tilbake når de har fått mulighet og gått videre fra det punktet der de blir tvunget til å avbryte.
Jeg har arbeidet som frivillig på et herberge i Astorga og sett det gjenta seg flere ganger.

 

Ryggsekken
Også her er det merket Quechua. Du kan også kjøpe Deuter som er et svært kjent merke, men du får ikke mer for pengene.
Våre ryggsekker er 40 liter, noe som er helt ideelt. Men den må ikke være mindre. Velger du å bo på herberger og skal ha med deg en sovepose med mer, bør du opp til rundt 60 liter. En god ryggsekk koster ca. 45-60 euro.
Når du prøver ryggsekker er det viktig å huske at remmene må kunne justeres avhengig av hvor lang kroppen din er. Vi foretrekker modellen med ”air cooling”, noe som betyr at det finnes et nett mellom ryggen og ryggsekken. Det er en stor fordel når du uansett vær og vind alltid kommer til å svette på ryggen og ned mellom rumpeballene.
Som tilbehør til ryggsekken kan man kjøpe en vannflaske med sugerør. Inne i ryggsekken finnes det allerede en innerlomme for vannbeholderen og sugerøret kommer ut på oversiden slik at det går an å drikke vann mens man går, uten behov får å stanse og ta av seg ryggsekken. Vi har prøvd det, men synes ikke noe særlig om det fordi vannet fikk plastsmak. I dag har jeg vannflasken i lommen der jeg også har min iPad og papir.

 

Pakke ryggsekken
Når du pakker din Camino-ryggsekk må alle tunge saker legges lengst nede slik at du reduserer belastningen. Remmene må være spent både på framsiden, undersiden og ovenpå slik at ryggsekken kommer så nær kroppen som mulig. For maksimal plasseffektivitet ruller jeg klærne og er nøye med at det som jeg kommer til å trenge under dagens vandring finnes lett tilgjengelig, for eksempel vann, frukt, sjokolade, etc. Mitt kamera har jeg i den lille lommen som finnes på forsiden, på remmene slik at jeg raskt kan komme til det uten å behøve å ta av meg ryggsekken.

 

Vandrestaver/staver
Jeg har vandret både med (bare én) og uten, men foretrekker uten. Det kan være en avlastning når man går nedover, som jo er det mest slitsomme. Når bakken er flat, er det ingen mening i å ha vandrestaver. Mange synes likevel at å gå med en kjepp som de har funnet langs veien kan være en god følgesvenn.
Når du ikke bruker stavene må du ha dem på ryggsekken og det kan være irriterende, selv om det finnes plass for dem. Lyden fra dem når du går på en vanlig vei, er også irriterende. Derimot er en kjepp noe helt annet. Den legger man gjerne igjen et sted, mens staver som man har kjøpt er noe man tar med seg. Det finnes også en annen negativ side med staver, og det er når man skal fly hjem fra Santiago. Stavene må sjekkes inn, for de er ikke tillatt som håndbagasje. Jeg har en gang fått staven konfiskert på den måten.

I kirkekunsten gjengis ofte Sankt Jakob som pilegrim med vandringsstav, veske og en hatt samt et kamskjell. Og det er selvsagt mange pilegrimer som vil kopiere dette, og da er vandringsstaven viktig. Likevel kan den blemmer og skader på hendene.

 

Neste måned kan du lese om trening samt ankomsten til målet i Santiago.