For kjennere av kunst i Norge er Svanhild Stub et velkjent navn. Hun har i flere år vært en meget produktiv kunstner innen genren abstrakt kunst, så vel som kurs- og foredragsholder både i Norge og i utlandet. Masse bruk av farger særpreger hennes kunst, og når vi nå er så heldig å ha Svanhild Stub blant oss her på Costa del Sol for nesten halve året, benyttet Det Norske Magasinet anledningen til å møte henne. Det ble et spennende møte, og mennesket Svanhild Stub viste seg å være minst like fargerik som hennes kunst!
Vi møter Svanhild i Fuengirola, byen som hun foreløpig har valgt som sitt andre hjem i solen, og etter en kort prat og en cola drar vi til Gallery Art Club, som ligger i en gate ovenfor Plaza Picasso. Galleriet har siden starten i 2015 blitt et samlingssted for internasjonale kunstnere. Både malere, skulptører og andre artister har månedlige utstillinger her, og Gallery Art Club holder åpent for alle besøkende tre dager i uken, hvor man kan så beskue og kjøpe kunsten som er utstilt, dersom man skulle ønske det.
Svanhild sin kunst pryder deler av veggene her denne måneden, og de fargerike maleriene med innslag av både urbane omgivelser og natur, skiller seg definitivt ut og gir hennes kunst særpreg. Svanhild forteller at det brukes mindre penger på kunst her enn hva det gjør i Norge. Derfor selges kunsten til en «spesial-pris» her i galleriet, både for å støtte selve galleriet, og for at flest mulig mennesker skal kunne ha anledning til å kunne kjøpe ekte, original kunst, i stedet for reproduksjoner.
Foruten å stille ut sin kunst i Gallery Art Club hadde Svanhild også et maleri hengende på veggen i caféen til Den Norske Sjømannskirken, som en del av en større utstilling med bidrag fra mange skandinaviske kunstnere. Svanhilds maleri har fått navnet «Huldra», og det hang der kun på begrenset tid – det ble nemlig solgt umiddelbart!
Som man ser av fotoene i denne artikkelen er Svanhilds kunstform meget fargerik, og hun henter sin inspirasjon fra både Norge og Spania. Dette kommer til uttrykk i hennes kunst, som i en flott og særpreget symfoni forener elementer fra begge landene, noe som ofte kommer til syne i et og samme maleri.
Hun inspireres også av Spania generelt, og da spesielt Fuengirola og Mijas Pueblo. Mijas Pueblo er et av favorittstedene hennes i nærheten av Fuengirola, som Svanhild ofte drar til for å hente inspirasjon. «Jeg er et urbant menneske, og Fuengirola har alt å tilby som jeg trenger; gode restauranter, barer og puber, kunstgallerier, og ikke minst, masse folk», sier Svanhild, og legger til at hun ikke alltid helt klarer å bestemme seg for om det er i Fuengirola hun skal slå seg ned, eller i Mijas Pueblo.
Vi tar av sted til Mijas Pueblo, og det viser seg fort at Svanhild er lommekjent på stedet. Det Norske Magasinet får en omvisning som kunne gjort enhver tur-guide misunnelig! Den koselige landsbyen omgitt av fjell og natur har det meste, og fremfor alt er det roligere enn i Fuengirola. «Et deilig og fint sted å trekke seg tilbake til, slappe av og bare hente inspirasjon for kunsten min», sier Svanhild, mens hun beundrer den fenomenale utsikten over Fuengirola, havet, fjellene og nedover kysten.
Hjemme i Norge bor Svanhild i barndomshjemmet på Frøya, en relativt liten øy helt ytterst i Trondheimsfjorden. Kunsten hennes bærer også preg av dette stedet, med nakne svaberg slipt av den kraftfulle sjøen og bølgene som skyller over dem – det kan iblant være nokså værhardt å bo ytterst i en fjord.
I korte samtaler med de lokale innbyggerne avslører Svanhild med sin perfekte spanske tale at hun slettes ikke er noen nykommer i spanske omgivelser. Hun har nemlig bodd hele 7 år i Spania tidligere, da hun var i et forhold med en spanjol og tilbrakte disse årene på Gran Canaria. Hun besøker innimellom øya fremdeles, og har god kontakt med sine forhenværende «svigerforeldre», noe hun setter stor pris på. Den spanske «eks-mannen» derimot, har bosatt seg for godt i Norge.
Vi har ankommet en av Svanhilds favoritt-restauranter i Mijas Pueblo, og hun bestiller noen vidunderlige tapas-retter som vi nyter sammen til lunsj. Som seg hør og bør når man er ute og nyter dagen med en kunstner drikker vi selvsagt vin til maten. Vi er da i Spania, og god mat sammen med en passende vin er nærmest en selvfølge, sier Svanhild. Praten går løst og livlig oss imellom, og latteren og smilet til Svanhild er aldri langt unna. Men jeg får også innpass i deler av hennes liv som ikke alltid har vært like enkel. Hun ble blant annet enke tidlig, hun har vært plaget av sykdom, og hun har opplevd flere ganger i voksen alder å måtte gå fra hus og hjem, grunnet forhold som ligger utenfor hennes kontroll. Det er imponerende nok ingen bitterhet som lar seg komme til kjenne hos Svanhild, og hun har uansett alltid klart seg bra. Hun fremstår som en kvinne som alltid ser positivt på livet, full av optimisme, så eventuelle dramatiske hendelser bestemmer vi oss for å la ligge. Kanskje disse opplevelsene en dag dekkes i en selv-biografi?
Svanhild forteller at hun elsker Spania. Det sosiale livet, klimaet, menneskene, språket, maten, ja, hun føler rett og slett at hun er kommet hjem når hun er her på Costa del Sol, og hun utelukker ikke at hun en dag er å regne som fastboende her. Inntil videre overholder hun dog 6-måneders regelen, og bruker halve året her, og halve året hjemme på Frøya.
Svanhild Stub er kjent som en aktiv kunstner, og hun forteller at det finnes ingen fast regel for hvor hun maler, og til hvilken tid på døgnet hun får sine mest kunstneriske øyeblikk, og lar penselen føres over lerretet. Et maleri kan ta noen timer å lage ferdig, eller det kan ta mange måneder. Plutselig kommer inspirasjonen, og da setter hun i gang, ofte med høy musikk i bakgrunnen. Jeg lurer på hvilken musikk hun hører på når hun jobber med sine kunstverk, og Svanhild svarer umiddelbart og kontant; «Rock n’ roll. Alt fra soft rock til skikkelig heavy metal, men litt trøkk skal det være». Selvsagt var mitt spørsmål nærmest overflødig, etter å ha tilbrakt en spennende og givende dag med den fargerike og livlige personen Svanhild Stub, hadde jeg ikke forventet at hun spilte noe rolig eller kjedelig musikk til arbeidet!
Av Tom Halvorsen, tom@norrbom.com
