Sommeren er kommet for fullt, og i skrivende stund har vi allerede hatt dager hvor temperaturen har passert 30 grader. Herlig synes jeg, men for noen blir det i varmeste laget. Mange nordmenn har satt seg på flyet og dratt hjem til Norge for å tilbringe sommeren der, så da må vi bare krysse fingrene for at de får en fin sommersesong der hjemme også, Norge er utrolig vakkert og en god norsk sommer er uslåelig.
Den siste tiden har vært preget av mye uro rundt omkring i verden. Donald Trump sine skandaløse utsagn og oppførsel gir pressen nesten noe daglig å skrive om, og usikkerheten rundt denne kontroversielle presidenten, kombinert med de mer eller mindre regelmessige terror-angrepene rundt omkring i verden, kan få noen og enhver til å spørre; hvordan skal dette ende?
Det siste terrorangrepet i Manchester var utført av en 22 år gammel gutt, som burde ha en lysende fremtid og et langt liv foran seg. I stedet valgte han å ta sitt eget liv, og ta med seg så mange andre som mulig. Et eller annet har sviktet totalt underveis, og dessverre har terrorangrepene nesten uten unntak et par fellesnevnere; de er utført av ekstreme islamister, og i Europa og USA er angrepene utført av personer med sin opprinnelse og opphav utenfor det landet hvor terrorhandlingen finner sted. Terrorhandlingene begrenser seg dog ikke til Europa og USA. Nylig ble et stort antall personer massakrert på en buss i Egypt. De hadde ikke gjort noen ting som helst, men de var alle kristne, og ble drept av fanatiske muslimer.
Alle disse terror-handlingene gjør at ingen kan føle seg trygg, og fremmedhatet og rasismen sprer seg som ild i tørt gress i våre land. Dette rammer selvsagt alle muslimer som lever fredelig i våre samfunn, og dermed er den vonde spiralen i gang. De føler seg forhatt og utenfor samfunnet, og det gir grobunn for rekruttering til ekstreme og fanatiske miljøer.
Jeg har dessverre ingen fasitsvar på hvordan disse problemene kan løses, men selv har jeg alltid levd etter prinsippet at alle er vi mennesker, og vi har alle noe til felles. Jeg har ikke noen fordommer, og personlig bryr jeg meg ikke om hvilken religion noen dyrker, eller hvilken seksuell legning de måtte ha for den del. Denne holdningen prøver jeg også å overføre til mine barn, og de tre små som fortsatt bor hjemme med meg og min kone har i en alder av 4, 5 og 9 år allerede besøkt en rekke land i Afrika og Midtøsten. Under et av våre siste besøk til Norge var vi invitert på middag hos en familie fra Irak, og disse fantastiske menneskene serverte oss et herremåltid, mens barna våre lekte sammen etterpå. Noen med hijab, noen uten, og så spiller det ingen rolle. Barn er i utgangspunktet fordomsfrie, så det hviler et stort ansvar på oss som foreldre at de vokser opp med de rette holdninger.
Apropos holdninger; jeg følger med og deltar noen ganger i diskusjoner på ulike facebook-sider for nordmenn i Spania. Inntrykket jeg sitter igjen med er dessverre ofte at mange ikke har noe bedre å benytte tiden til enn å kritisere andre. Skulle en stakkar prøve seg med et spørsmål om hvor man kan få kjøpt norsk brunost, så hagler det med kommentarer i retning om at vedkommende må bare komme seg hjem igjen til Norge på første fly, eller det kommer et motspørsmål om hva pokker vedkommende gjør i Spania. En skulle nesten tro det var kriminelt å savne den norske brunosten! Nå er det riktig så lenge siden jeg bodde i Norge, og jeg kan ikke huske at det var slik. Er det jeg som ikke lenger husker, eller er nordmenn i ferd med å bli en nasjon av grinebitere og sytepaver? Et annet motto jeg lever under er; hvis du ikke har noe godt å si, så la være. Det kan varmt anbefales.
Ha en riktig god sommer og nyt livet!
Tom Halvorsen
