Plankekjøring fremover?

I august kom det gode nyheter om vekst i den globale økonomien. Positiv kvartalsvekst blant annet i Frankrike, Tyskland, Japan og Hong Kong synes ved første øyekast å være grunnen til den overraskende fremgangen i aksjemarkedene siden begynnelsen av mars.

Hvis resesjonen virkelig er over, har den vært en av de mest dyptgående i etterkrigstiden. De som tidligere advarte om en ytterligere forverring på linje med den store depresjonen har imidlertid vært nødt til å endre prognosene sine radikalt. Men betyr de siste tegnene på oppgang virkelig begynnelsen på en vedvarende periode med økonomisk vekst? Eller er det et kort mellomspill i en langsiktig nedgangsperiode? Mange analytikere som er klart overrasket over den åpenbare styrken i den globale økonomien, er fortsatt skeptiske. Tvilerne erkjenner at bunnen kan være nådd i denne syklusen, men insisterer på at det ikke nødvendigvis er synonymt med en nært forestående oppgang.

Blandet bilde
Uansett norm er de siste økonomiske tallene langt fra entydige. Sysselsettingsrapportene fra USA har vært bedre enn forventet, men de kan knapt anses å være trendsettende. De står i sterk kontrast til dårlige konsumtall. Sistnevnte gjenspeiler ytterligere nedgang i forbruket i verdens største økonomi som fortsatt har nedgang i veksten. Mens forholdene på boligmarkedet i USA helt klart har blitt bedre i det siste, er situasjonen mer en stabilisering enn en oppgang. I tillegg stiger arbeidsledigheten fortsatt, mens bankenes utlån stagnerer.

Ikke desto mindre stemmer aksjeinvestorenes kortvarige glede over positive tall overens med deres tilsynelatende likegyldighet til negativ utvikling. Selv om dette tyder på at investorene ignorerer dårlig nyheter ganske enkelt fordi de ønsker å gjøre det, har optimistene grunn til å være glade, på grunn av bedre enn forventede rapporter om selskapenes inntjening (delvis takket være lageroppbygging og at enkelte selskaper er prisledende).

Ikke helt klart for banksektoren
Men ovennevnte kan ikke sies å gjenspeile de overordnede forholdene i realøkonomien. Mens noen selskaper gjør det bra, er det andre som lider, selv innenfor samme sektor. Dette gjelder spesielt for amerikanske banker: investeringsbankene har hatt rekordhøye resultater i obligasjons-, råvare-, valuta- og aksjevirksomheten, mens andre institusjoner kjemper (i skrivende stund, har ikke mindre enn 77 offentlig garanterte banker gått over ende bare i 2009). I mellomtiden øker de dårlige lånene i hele sektoren fortsatt, og nivået på selskapenes mislighold er generelt rekordhøyt.

Forsiktige forbrukere
Offentlige stimuleringspakker og sentralbankenes fremgangsmåter har også bidratt til optimismen på aksjemarkedet, som så langt stort sett har vært psykologisk begrunnet. Det er få tegn til at slike tiltak har hatt noen stor innflytelse på den økonomiske atferden. Den mest sannsynlige forklaringen på den siste oppgangen i den økonomiske aktiviteten, i alle fall i Europa, er at forbrukerne fortsetter å kjøpe, til tross for alvorlige advarsler om en forestående økonomisk kollaps. Men bortsett fra mat- og energiprisenes inflasjonsdempende virkning har forbrukerne vært forsiktig med hva de kjøper og til hvilken pris. Noen av trendene innen forbruket vil nok ikke vare. Statlig støtte til kjøp av nye biler, for eksempel, vil bare gi en midlertidig stimulans til bilindustrien. Spørsmålet som møter investorene må derfor være om forbrukerne vil fortsette å kjøpe. Hvis ikke, eller hvis forbruksbildet fortsetter å være diskriminerende, vil det bli vanskelig for mange bedrifter å øke prisene til de nivåene som er nødvendig for at de skal overleve.

The article is published together with Nordea Bank S.A. www.nordeaprivatebanking.com