Den spanske arveavgiftslovgivningen er av Europakommisjonen vurdert som uforenlig med prinsippet om fri bevegelighet for personer – ett av grunnprinsippene innen EU. Prinsippet om fri bevegelse av personer skal sikre borgere i EU/EØS-landene muligheten til å bo, arbeide, starte bedrift og studere i alle øvrige EU/EØS-land. Felles regelverk på dette området har som mål å fjerne hindringer som reduserer fri bevegelse av personer, og å hindre diskriminering av borgere, bl.a. arbeidere, arbeidsledige, studenter og pensjonister, innenfor de ulike landene i det indre marked.
I mai 2010 sendte Europakommisjonen en formell henvendelse til Spania om endring av spansk arveavgiftslovgivning. Årsaken er at Spania har et arveavgiftssystem som fører til en høyere arveavgift for personer som har fast bopel utenfor Spania. Spania ble gitt en tidsgrist på 2 mnd. for å imøtekomme henvendelsen. Videre uttaler EU-kommisjonen: ”Dersom Spania ikke klarer å vise tilfresstillende reaksjoner innen 2 mnd. (juli 2010) kan kommisjonen bestemme seg for å henvise saken til EU Domstolen.”
Sakens bakgrunn
Spania består av 17 selvstyrte regioner, såkalte comunidades autonomas (heretter bruker vi ordet regioner, selv om dette er noe upresist oversatt). Regionene er til dels selvstyrte. Jussen varierer fra region til region og også arveretten og arveavgiftens størrelse avhenger av hvilken region du befinner deg i.
De ulike regionene har lovgivningsmyndighet på begrensede områder – herunder på arveavgiftens område. Det karakteristiske ved lovgivningen innad i regionene, er at den gir store fradrag i arveavgiften for personer som har fast bopel i regionene. Lovens anvendelse er ofte betinget av at både avdøde og arvingen hadde/har fast bopel i regionen for at spesiallovgivningen kommer til anvendelse
I tillegg til denne ”regionale” spesiallovgivningen, eksisterer det arveavgiftslovgivning på et statlig nivå som omfatter den generelle
arveavgiftslovgivningen. Spania har med andre ord et todelt system når det gjelder arveavgiftslovgivning – et system på statlig nivå som omfatter den generelle arveavgiftslovgivning og ett på ”regionalt” nivå som omfatter spesial arveavgiftslovgivning. Dersom spesial arveavgiftsloven ikke kommer til anvendelse, vil arveavgiften bli beregnet ut i fra den generelle loven om arveavgift. Dersom for eksempel arvingen eller avdøde har/hadde fast bopel utenfor Spania vil den generelle arveavgiftsloven komme til anvendelse. Den generelle arveavgiftslovgivningen gir betydelige mindre
fradragsrettigheter for arvingene enn de fleste spesiallovgivninger. Resultatet blir følgelig at arvinger bosatt utenfor Spania betaler mer arveavgift enn personer bosatt i Spania.
Sakens status
Per dagens dato foreligger det, etter vårt vitende, ingen konkrete forslag til ny arveavgiftslovgivning i Spania. Det går imidlertid rykter om at det vil bli fremsatt et forslag som innebærer en likere behandling av personer bosatt i Spania og innen EU. Den økonomiske krisen i Spania gir imidlertid ingen god plattform for å redusere avgiftene – tvert imot er den spanske stat mer aggressive enn noen gang for å få inn alle skatter og avgifter. Ryktene tilsier følgelig at fradragsmuligheter for de som har fast bopel i Spania vil bli redusert, og at avgiftsnivået for de som er bosatt utenfor Spania mer eller mindre blir opprettholdt. Dette er imidlertid kun rene spekulasjoner og rykter. Resultatet gjenstår å se.
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001