Málaga tar revansje i andalusisk rivalisering

”Hat dine naboer”. Slik lyder et spansk ordtak. Og det er et ordtak man lever etter hos fotballfans. Ikke minst under lokalderbyet mellom Sevilla FC og Málaga CF. Opp gjennom historien har det bygget seg opp et hat mellom de to klubbene. Et hat som brenner sterkt hos de to lagenes supportere.

”Mitt største ønske i kveld er å komme i slåsskamp med noen av problembarna fra Málaga.”
Vi befinner oss foran Estadio Ramón Sánchez Pizjuán i Sevilla. Ordene kommer fra en fyr fra Sevilla FC’s ultrafan-gruppe. Det er lørdag kveld, og mørket har lagt seg som et tungt teppe over Andalucías hovedstad. Sevillas mystikk og forførende sjel gjemmer seg i de fascinerende gatene, omgitt av monumenter, kulturer og raser som utgjør en enestående spansk historie. Den enorme stadion Ramón Sánchez Pizjuan skyter i været i sentrum av Sevilla bare en kort rusletur fra byens historiske sentrum. Klokken har rundet 21, og det er en time til kampstart.

Drabelige slåsskamper har ofte overskygget spillet på banen ved disse lokalderbyene mellom Sevilla og Málaga. På banen gir spillerne hverandre ”high fives” og klapp på rumpa på tvers av lagene. Men i ”den virkelige verden” ute foran stadion, hos de ”dødelige borgere”, er saken en helt annen. Ønsket fra den ekstreme Sevilla-fansen om en stor slåsskamp med gjestene fra Málaga manes likevel til jorden av mannen selv.
”Det er umulig nå for tiden å komme i nærheten av problembarna fra Málaga. Politiet styrer det hele.”

Vi befinner os i et hooligan-helvete i et mylder av mennesker foran Estadio Ramón Sánchez Pizjuán. Hatet til de andalusiske konkurrentene finnes ikke bare hos de geskjeftige kamphanene. Det er prikket inn i selvforståelsen hos selv den mest stillferdige fotballfan.
”Jeg har aldri vært på Ramón Sánchez Pizjuán, selv om det er en historisk stadion og ligger få timers kjøring fra der jeg bor, for det tillater ikke min fotballreligion,” sier Miguel som er Málaga CF-fan og har reist med laget til og med til Milano. Men aldri til nabobyen Sevilla.

Et hat med politiske røtter
Men hvor stammer dette hatet fra? Rivaliseringen har alltid vært der, men det kolossale hatet har bygd seg opp over flere årtier, grunnet i undertrykkelse.
En undertrykkelse som spenner over alt fra presse og media til politikk. Pressen har vært tilbøyelige til å fokusere på Sevilla og glemme Andalucías andre provinser. Også politisk er beslutningene truffet til fordel for den andalusiske hovedstaden.
Sevilla har vært som en storebror som har tatt all heder, fått alle lommepengene og har brukt dem på seg selv. Málaga har vært én blant flere andalusiske lillebrødre som har følt seg oversett og overhørt, både i forhold til tituleringen av Andalucías hovedstad og verdensutstillingen EXPO i 1992. Alt sammen satte fokus på Sevilla og markerte byen som den største og viktigste i Andalucía. En by i vekst. Storebror, Sevilla, var Spanias historisk sett beste fotballklubb sør for Madrid, og det har alt sammen vært en vanskelig sak å godta for nabobyen.

Lillebror Málaga hevner seg
Vi graver oss lenger inn i hjerterne hos fansene foran det store stadion i Sevilla. Selv om fotballhjertet banker for Málaga, vil vi vite mer. Den sivile påkledning tillater oss å fritte ut opprørske fans som ber oss om å legge bort kameraet under intervjuet. Kvelden handler om mye mer enn fotball. En knusende sjalusi har gjort at Málaga har følt seg underlegen, såvel politisk som fotballmessig. I dag er Málaga-fotballen overlegen og i rivende utvikling sammen med den kolossale turismen, utlendinger som investerer og en betydelig infrastruktur. Sportslig er Sevillas største rival bysbarna fra Real Betis, og rent byhistorisk er Granada og Málaga lokalrivaler. Men i det andalusiske derbyet mellom Sevilla og Málaga står mye mer på spill enn sportslig ære. Det er politikk og hos særlig hos los malagueños finnes en trang til revansje.
”Jeg tror at dette oppgjøret betyr mer for Málaga, enn det gjør for oss. I Sevilla bekymrer vi oss bare om Sevilla,” lyder det fra Carlos Escudero som har vært Sevilla-fan i 30 år.
Dette forteller mye om den selvoppfatningen som hersker i Sevilla. De gamle bygningene, katedralen, monumentene, osv. gir et klart bilde av en by som har vært den største og rikeste i århundrer. En storebror i Andalucía som regionens hovedstad. Men lillebror Málaga holder nå på å vokse fra storebror. Turismen er den store drivkraften i disse krisetider, og turismen den har først og fremst Málaga.

Den revansjen som de blåkledde fra Middelhavskysten har ventet på så lenge, holder omsider på å realisere seg. Málaga er en by som buldrer fram og er åpen for nye initiativer utenfra, mens Sevilla er Sevilla, og det er de stolte over. Tradisjonene og lokalpatriotismen fyller byen og ikke minst stoltheten over en fantastisk fortid, mens Málaga er en by som kjemper for en fantastisk framtid, hvilket kan overføres direkte til fotballklubbene. Sevilla er eid av klubbens egne fans, mens Málagas eier er et medlem av en arabisk kongefamilie. Og dette gir et svært godt og generelt bilde på de de to byene; Málaga CF har via et åpent sinn over for fremmede initiativ hevet seg selv opp fra bunnen av La Liga og sitter nå til bords med Europas aller største i Champions League. En suksess Sevilla må kikke langt etter i disse tider da fansene – klubbens eiere – kjemper mot en klubbpresident som har sittet litt for mange år på den samme posten og har følt seg litt for mye hjemme på sitt presidentkontor på det mosaikkdekorerte stadion i Sevilla.

Hevnens time
Tilbake på Estadio Ramón Sánchez Pizjuán litt før midnatt lørdag kveld, må Sevilla FC erkjenne at lillebror Málaga ikke bare som by, men også som fotballklubb holder på å løpe fra storebror. Etter Málaga-dominans i andre nen omgang, forlater gjestene fra Costa del Sol den tradisjonsrike stadion med 2-0-seier i bagasjen og etterlater ingen tvil om dagens maktbalanse i andalusisk fotball.
Da vi kommer ned fra tribunene etter kampen, er gatene fylt med politi som skal holde kamphanene fra de to klubbene fra hverandre. Men blant spillerne selv hersker det en helt annen stemning. Da vi står i mixed-sonen etter kampen, området på stadion der spillerne møter pressen, fornemmer vi det; Sevilla-spillerne har erkjent at storebror ikke lenger kan løpe fra lillebror og ikke heller utfordre ham. Sevilla-spillerne bøyer hodene, og på journalistenes spørsmål erkjenner de at Málaga for tiden er det beste laget i Andalucía.

De erkjennende ordene fra sevillanere treffer dypt i hjertene, i stolthetens hjerter, hos folk fra Málaga som i så mange år har tørstet etter denne hevnen. Revansjen. Og nå har de fått den. Málaga tar turistene, de tar investorene, og de tar seieren i lokalderbyet på Sevillas egen bane, Estadio Ramón Sánchez Pizjuán.