Veien videre

Hvordan blir finansmarkedet i 2013? Globalt forventes året å begynne relativt svakt når det gjelder vekst, for så å ta seg opp mot andre halvdel. Dette vil muligens ikke være tilfelle i eurosonen, hvor nedgangen fortsetter, og hvor ferske tall indikerer at den ikke vil ta slutt med det første.

Generelt forventes rentene å holde seg unormalt lave på ubestemt tid, i alle fall til veksten og/eller inflasjonen kommer opp på et nivå som tilsier en strammere pengepolitikk. I noen økonomier kan dette skje raskere enn i andre og vil uten tvil gjenspeiles i obligasjonsmarkedene. Men før dette skjer, vil vi kunne se flere kvantitative lettelser eller andre utradisjonelle stimuleringstiltak.

Til tross for politisk stillstand i USA virker det som om den amerikanske økonomien er i ferd med å ta seg opp. Spesielt ser det ut til at boligsektoren stabiliserer seg, noe som lover godt for en gjeninnføring av normale utlånsbetingelser etterhvert. I eurosonen vil noen land fortsatt være utsatt for videre økonomiske svekkelser, for eksempel Spania, eller for politisk uro, for eksempel i forbindelse med valget i Italia i februar. Situasjonen i Kina forventes å stabilisere seg i 2013, selv om 10 prosents årlig vekst sannsynligvis vil være et tilbakelagt, historisk fenomen.

Jokeren i kortstokken
Selv om analytikerne generelt er forsiktig optimistiske til 2013, er det ett land som muligens vil skille seg ut, nemlig Japan. I tillegg til to tiår med deflasjon og stagnasjon har den japanske økonomien i det siste vært berørt av katastrofen i Fukushima, utfallet av territorialkonflikten som har rammet japanske selskaper med virksomhet i Kina hardt, og en overpriset valuta som i stor grad har skadet den viktige eksportsektoren. Hvis man legger til landets demografiske problemer med en raskt aldrende befolkning og en gjeld som utgjør 230% av bruttonasjonalproduktet, er det uten tvil behov for tiltak.

Samtidig med valget av en ny japansk regjering i november i fjor økte henstillingene til sentralbanken om å opptre med større besluttsomhet for å få slutt på deflasjonen i landet. I fjor ble det innført et inflasjonsmål på 1%. Dette kan nå bli økt til 2% eller til og med til 3%. Etter japansk standard vil dette kreve en svært aggressiv politikk, og den nye regjeringen har allerede besluttet å øke stimuleringsmidlene med ytterligere yen 10,3 billioner. Hvis Japan manipulerer ned kursen på yen, kan det få alvorlige deflatoriske konsekvenser for andre eksportører: historisk har yen-devalueringer ført til store prisnedganger, og en svakere yen var også en viktig grunn til den økonomiske krisen i Asia i 1997.