Eurosonen spås å bli en av de svakeste regionene i den globale økonomien i store deler av 2013. Mens utsiktene i USA og Kina har lysnet i det siste, står det fortsatt temmelig dårlig til med mange europeiske økonomier. Til tross for prisverdige tiltak fra Den europeiske sentralbanken (ECB) i fjor for å få slutt på eurokrisen, fortsetter responsen fra myndighetene, som for eksempel skatteøkninger, og behovet for ytterligere reduksjon av gjeldsnivået å underminere de kortsiktige utsiktene til økonomisk aktivitet og arbeidsledighet (nå på rekordhøye 11,8 %, for euro-landene som helhet).
Så hvorfor har ikke dette dystre scenariet resultert i en svakere euro? For det første kan deler av euroens styrke i det siste tilskrives forventningene om flere kvantitative lettelser i USA, som har svekket dollaren. En annen faktor er eurosonens tidlige tilbakebetaling av treårige lån til ECB, som vil tappe systemet for EUR 137 milliarder og legge press på rentene i eurosonen og dermed øke avkastningene i euro. Men når disse pro-eurokreftene har utspilt sin rolle, vil et fortsatt fravær av vekst i regionen kunne kreve synkende renter i eurosonen. Hvis andre land i mellomtiden har ekspandert tilstrekkelig til å sette opp sine renter, vil dette øke renteforskjellene mellom euroen og valutaene i disse landene i en grad som vil senke viljen til å investere i førstnevnte.
En svakere euro kan være gode nyheter for eksportører i eurosonen, men sterk konkurranse, spesielt fra Kina, som gladelig manipulerer valutakursen sin etter situasjonen, og et Japan som kan forsøke å drive yen til undervurderte nivåer i et desperat forsøk på å gjenopplive den døende eksportsektoren, gir bare små gevinster.
Selv de lyseste flekkene er i beste fall tåkete
Beslutningen om å utsette strengere reguleringer av banksektoren via Basel III til 2019 (i stedet for 2015) kan få bankene til å utvide utlånsvirksomheten sin i mellomtiden, spesielt til de som trenger det, som små og mellomstore bedrifter og boligeiere, og dette vil igjen kunne bidra til å få fart på veksten. Men etter krisen har europeiske banker vært svært lite villige til å ta risiko i utlånsvirksomheten, og en utvidelse av dagens betingelser vil sannsynligvis ikke ha noen stor innvirkning på økonomien generelt, tatt i betraktning bankenes fortsatte behov for å redusere gjeld.
Stemningen i eurosonen har bedret seg noe i det siste, takket være tegn til avtagende nedgang (men ingen snuoperasjon) i produksjonssektoren og vellykkede obligasjonsutstedelser i Spania og Portugal. Men til tross for de positive signalene, er situasjonen fortsatt skjør,og krisen i eurolandene fortsetter å være den største trusselen mot den globale veksten. Den positive stemningen vil sannsynligvis avta raskt hvis regionen snart ikke klarer å vise tegn til en bærekraftig økonomisk oppgang. Faren for at denne oppganen uteblir preger euroen, som vil fortsette å være sårbar fremover.
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001