Det er en tirsdags ettermiddag i mars og familiene som er tilknyttet den norske skolen i Malaga, samler seg rundt kiosken i skolens bakhage. Solen varmer godt fra nesten skyfri himmel. I dag får man kjøpt fastelavnsboller i bua, og mamma Kristin har slått seg ned ved et bord sammen med datteren Angelika (4), som hun nettopp har hentet i den spanske barnehagen ved siden av skolen. Sønnen Oskar (6) løper rundt i skolegården og leker med klassekameratene sine.
Familien flyttet til Costa del Sol i fjor. Nå sitter Kristin fornøyd i solen og sveiper blikket over nabobordene. -Jeg tenkte jo, når vi tok denne avgjørelsen om å flytte, at «nå er vi litt gærne» men det er jo ikke «gærne» folk her, sier Kristin, og bryter ut i latter. -Det er veldig vanlige folk, som kanskje jobber i Nordsjøen, tar seg et friår eller kanskje jobber her. Hvis noen spør meg om jeg anbefaler folk å dra hit, så svarer jeg «bare gjør det», for vi trives så godt.
-Nå hopper vi i det med begge beina, tenkte vi, så solgte vi leiligheten på Fornebu, bilen og nesten alle tingene våre. Vi får se hva slags folk vi er når vi flytter tilbake, om vi flytter hjem til der vi bodde før, eller om vi ønsker noe helt annet, sier Kristin og ler. Hun innrømmer å ha solgt med god fortjeneste, men det er ikke dette de lever på.
Pendler til jobb i Norge
-Mannen min og jeg jobber i samme firma med noe som kalles «medlever-turnus» altså i døgn-turnus der vi bor sammen med personer med autisme og utviklingshemming, forteller Kristin. Kristin er vernepleier, og mannen er sosionom. Firmaet de jobber for er en privat leverandør som selger sine tjenester til Oslo kommune. Ekteparet er på hvert sitt team, og hadde allerede jobbet med dette i mange år.
-Da vi begynte planleggingen om å reise til Malaga, tok vi kontakt med vår sjef og lurte på hva han tenkte om at vi tenkte å flytte til Spania på mer eller mindre ubestemt tid. Tilbakemeldingen vi fikk var at, så lenge vi fortsetter å jobbe i firmaet, skulle vi få lov å lage den turnusen vi ville ha selv, forteller Kristin. Kristin og mannen gikk for døgnturnus.
-Men blir det ikke sånn da at dere ikke ser hverandre så mye?
-Vi er mer sammen nå enn vi var da vi bodde i Oslo, svarer Kristin. For min del så betyr det at jeg jobber bare én gang i måneden, og da jobber jeg fire døgn i strekk. Da sover jeg på jobben, spiser jeg på jobben, og er på jobben hele tida. Det blir da 80 timer, for jeg får betalt 20 timer i døgnet. Så reiser jeg tilbake til Malaga. Mannen min har to økter i måneden, så da jobber han i sju døgn. Resten av tiden er vi sammen i Spania med barna.
Hvorfor Malaga, Spania?
-Det er et godt spørsmål, men vi tenkte at siden vi har de jobbene som vi har, og at barna er så små at de ikke har egne nettverk enda. Rett og slett fordi vi innså at vi hadde muligheten! Så vi tok kontakt med skolen i Malaga, og spurte om å få komme på besøk. Vi kontaktet barnehagen her, Los Peques, og var her en uke i november i forfjor. Vi bestemte oss rett før jul: Nå bare gjør vi det!
-Kjente dere noen som var eller hadde vært her nede?
-Ingen! Det ble jo endel googling da. I og med at vi jobber i Norge, fant vi ut at det var veldig lett å pendle mellom Oslo og Malaga. Det er mange flyavganger og bare en 4-timers flytur.
-Synes dere det var vanskelig å finne et sted å bo?
-Rekkehuset fant vi også på nett. Det bare poppet opp og så gjorde vi en avtale. Vi var skikkelig tidlig ute på leiemarkedet for vi bestemte oss og sendte mail til huseier i desember, og flyttet ned før skolestart året etter.
-Har dere fått venner her nede?
-Ja det har vi faktisk. Man merker jo at folk her er litt søkende, litt i samme situasjon. De kommer hit og har ikke noe nettverk. Vi spiller padel og går på spansk språkskole sammen, forteller Kristin.
Ett år blir to
Å forlenge oppholdet var en enkel avgjørelse. -Vi satt på terrassen i t-skjorta i desember og drakk kaffe da det kom inn en en mail fra skolen om at vi kunne søke fortrinnsrett for neste skoleår. Så, skal vi bare gjøre det da? -Ja, det gjør vi. Vi ser hvor godt Oskar trives på denne skolen her, han som ikke var spesielt skoleklar, egentlig. Kristin har ingen skoleerfaring å sammenligne med i Norge.
-Men jeg kjenner jo det at når Oskar er ferdig på skolen, så er han ferdig på skolen. Det er ikke sånn at når vi kommer hjem så må vi sitte to timer med lekser, og vi er så glade for det. Det er små klasser og lærertetthetøn er høy. Som sagt, han var egentlig ikke klar, kunne ikke holde i blyanten, kunne ikke skrive navnet sitt, han ville bare klatre og løpe og .. men så har det bare gått dritbra. At det skulle gå så bra det trodde jeg ikke, faktisk. Han både leser og skriver allerede.
Hva bruker dere helgene til?
-Nå har vi kjøpt oss bil, da, så nå blir det mye farting. Jeg synes det er supert med egen bil her hvis du vil oppleve ting. I vinterferien stakk si til Sevilla, helt impulsivt. Vi booket et hotellrom og kjørte i to timer, så var vi der. Og vi var jo i Ronda. Kjempeflott.Vi har mye igjen og oppleve, og nå begynner jo sommeren og melde seg, avslutter Kristin, og legger til at barna startet badesesongen denne første helgen i mars.
PS: Skolen har fortsatt ledige plasser for skoleåret 2019/20. Ta kontakt så fort du også har bestemt deg for å hoppe i det!
Av Nina C. Kaasin Simarud
