En garde!

“Kling! Klang! Svitsj!” – slik lyder det på film, når to rivaler krysser klinger i det som ofte er meget Hollywood-iserte scener. Det er nemlig ikke helt sånn det foregår når fekting utøves på sportsnivå. Selv om man skal være like listig og rask som Zorro, så er det uten den velkjente sorte masken og kappen.

Fekting er en eldgammel sport, som utfordrer din konsentrasjonsevne, din balanse, din strategiske årvåkenhet – og så er det riktig god mosjon. I moderne sportsfekting fekter man med de 3 våpnene fleuret, kårde og sabel.

Deltagerne i kveldens treningsøkt, som finner sted i Málaga sentrum, er av meget blandet alder – fra 14 år og opp til 65 år. Jeg kan ikke la være å tenke at fekteskolene, eller sporten generelt, må ha en meget tynn markedsføringsstrategi, for uansett hvem jeg spør om hvordan de kom til å dyrke fekting som sport, er svaret forskjellige varianter av ‘det var mer eller mindre tilfeldig’. Alle virker dog meget lidenskapelig opptatt av sporten.

Arturo Moya, formann for fekteklubben ‘Club de Esgrima Larios Perchel’. Ses her sammen med instruktøren Lazaro, som er fra Cuba.

Hvordan ble du interessert i fekting?
“Jeg pleide egentlig å komme her med mine barn. Så satt jeg på benken mens de trente, og en dag foreslo treneren at jeg selv skulle delta. Det er ti år siden nå,” forteller Arturo, som har vært formann for fekteklubben de siste fem årene. Han har vunnet Andalucías mesterskap i fekting flere ganger.

María, trener for barnelaget i fekteklubben.
Hvordan ble du interessert i fekting?

“Jeg ville bare gjerne prøve en sportsgren som var annerledes, og så ble det fekting. Det er seks år siden nå. Når man først er blitt hektet på fekting, så er det for livet!”

Julia, som har dyrket fekting i seks måneder.
Hvordan ble du interessert i fekting?
“Jeg lette egentlig etter en sirkus-skole, som jeg har gått på i Praha, hvor jeg bodde før. Det finnes ikke i Málaga, men i min søken kom jeg over fekteklubben her og tenkte at det var da en annerledes sport.”

Selv om det bare trenes er fekterne koblet opp til et elektrisk system, så det går en ledning fra en liten plate i gulvet gjennom fekterens drakt og ut gjennom ermet, hvor ledningen sitter fast i kården. På spissen av kården er det så en liten kontakt, som registrerer hver gang motstanderen stikkes med spissen, som altså er ganske flat i enden. Allikevel bærer fekterne de karakteristiske fektemaskene for å beskytte øyne og ansikt, og kvinnene bærer brystvern.

De nyeste medlemmene låner bare utstyret med hjem – jakke, bukser, maske og brystvern, og vasker før hver trening. Med tiden kjøper de fleste dog sitt eget utstyr, som man tar seg betydelig bedre ut i.

Nå går treningen i gang. ”Vi spiller til ti,” forteller en vennlig deltaker meg, og da vedkommende ser mitt undrende blikk, forklares det at det dreier seg om ti ’stikk’. Altså den første som stikker motstanderen ti ganger, har vunnet treningskampen. Jeg plasserer meg på benken og iakttar de to fekterne, som ser ut til å være en kvinne og en mann. Ved første øyekast ser det ganske statisk ut. De står og vipper litt fra det ene benet til det andre og stikker noen hull ut i luften. De prøver å finne ut av hverandres taktikk. Plutselig løper kvinnen frem i et vilt byks, så brystet bøyes helt ned over hendes fremste kne. Det bakerste benet er strakt vakkert bakover og kården sitter perfekt i siden på motstanderen. ”DING” – det var poeng.

Når jeg sitter her på benken i sportshallen kan jeg godt se at det er mye koordinasjon bak det som godt kan virke som litt klumsete steg. Og da fekterne fjerner maskene, er det da også noen meget svette ansikt som andpusten dukker opp bak dem. Det er noen intense kamper, som krever hele kroppens styrke og hodets kløkt.

Jeg forlater fekteklubben med en litt større forståelse og respekt for denne, for meg, litt underlige sportsgrenen.

Skuespillerinnen Angelina Jolie, fotballstjernen David Beckham og grunnleggeren av Facebook, Mark Zuckerberg, har alle en ting til felles: De er alle fektere.

Fakta om fekting


Fekting har en lang historie bak seg og er en av kun fire sportsgrener som har vært med i samtlige Olympiske Leker siden begynnelsen i 1896. Faktisk er fekting like inngrodd i de Olympiske Leker som bryting og friidrett. Mange av de mest anerkjente universitetene i USA – såsom Harvard, Princeton, Duke og Columbia – rekrutterer fektere.

Det er et betydelig sett med regler, som styrer, når og hvordan man får poeng når man rammer motstanderen. Og reglene varierer alt etter sverdtypene kårde, fleuret og sabel.

Fekting er eksplosivt, og ikke maraton. Når du fekter krever det eksplosiv akselerasjon – du springer frem mot motstanderen for å få inn et stikk på det rette tidspunktet. Egentlige ‘kamper’ varer ofte ikke mer enn et minutt.

Å være en god fekter vil si at man er ekstremt observant og god til å gjenkjenne mønstre i sin motstanders taktikk. Derfor kalles fekting ofte for ‘fysisk sjakk’.