Da er vi allerede kommet halvveis i februar, og for mange er optimismen for 2018 fremdeles sterkt glødende og tilstedeværende, meg selv inkludert. Kan 2018 bli det store året hvor alle drømmer og ønsker går i oppfyllelse? Mye tyder i alle fall på at 2018 vil bli et meget sterkt år for Spania som nasjon, med en forventet økonomisk vekst som er den høyeste i noe EU-land, og med en økning i turismen som i år vil slå alle tidligere rekorder og gi Spania en plassering i statistikken som verdens tredje mest besøkte land. Dette medfører selvsagt visse endringer som vil være merkbar oss som bor her fast også. Det bygges nye boliger i stadig økende grad, det blir flere biler på veiene og mer mennesker overalt, noe som ikke nødvendigvis er så veldig positivt i de allerede travle sommermånedene. Dog jobbes det med forbedringer av veiene, det foreligger godkjente planer om å bygge et av Europas største kjøpesentre og fornøyelsesparker i Torremolinos, og antall hoteller og ferieleiligheter som tilbyr overnatting utbygges raskt, om enn ikke helt i takt med økningen i turismen.
Det Spania som vi alle setter så stor pris på og elsker å bo i skal dog passe seg for ikke å havne i en kunstig boble av selvsikkerhet og overoptimisme, forledet av den økte tilstrømmingen av turister i de senere årene. Det hersker ingen tvil om at veldig mange som nå velger Spania som reisemål gjør det av sikkerhetsmessige årsaker. Urolighetene og det politiske bildet i tidligere populære ferieland som Egypt, Tunisia og særlig Tyrkia, har medført at store deler av turistindustrien i disse landene har nærmest blitt lagt død. Dette er i endring, situasjonen i Syria begynner å komme under kontroll og IS er i tilbakegang, og før eller siden vil disse landene nok en gang gjenoppstå som populære reisemål for turistene, og dermed vil Spania få høyere konkurranse om å tiltrekke turistene.
Prisnivået i Spania begynner å bli ganske høyt, og spesielt for oss nordmenn er kursen på euro høy, noe som merkes særlig blant dem som har sine inntekter eller pensjon i norske kroner. Det er også et stort problem at de fleste spanjoler ikke vil snakke engelsk, og mange besøkende har heller ikke sans for det daglige ritualet kalt siesta, som til tider gjør det umulig å få utført noe mellom alt fra kl. 13 – 17 eller fra kl. 14 til 18. Det er nå bare en håndfull land i Europa som fremdeles har siesta, og samtlige, inkludert Spania, ligger på europeisk bunnivå når det gjelder effektivitet og produktivitet. Spør du meg er siestaen langt på overtid og en overlevning fra fortiden, en fortid hvor man bare skulle kaste fiskesnøret ut om morgenen for å sikre dagens middag, og siestaen hører ikke hjemme i dagens samfunn. Det må da også være bedre å gå på jobb om morgenen og gjøre seg ferdig og dra hjem, fremfor å ha fri noen timer midt på dagen og deretter være på jobb igjen til kl. 20-21?
I denne månedens utgave av Det Norske Magasinet skriver vi blant annet om den spanske utgivelsen av Nordahl Griegs «Spansk sommer», som for første gang er publisert som en tospråklig utgave, norsk og spansk, 80 år etter at den først ble utgitt i Norge. Jeg leste selv boken forleden uke, og kan varmt anbefale den til alle som er interessert i historie. Boken er en samling av 12 reportasjer som Nordahl Grieg skrev da han var i Spania som journalist under borgerkrigen, så den gir også et sterkt innblikk i en krigskorrespondents brutale hverdag. Inspirert av boken har jeg selv begynt å skrive om mine opplevelser i Kambodsja tidlig på 90-tallet, hvor jeg ufrivillig og utilsiktet havnet midt i en krigssone når Khmer Rouge (Røde Khmer), ledet av den beryktede Pol Pot forsøkte å ta over hovedstaden Phnom Penh. Den internasjonale flyplassen ble okkupert og stengt, og det var ingen vei ut av krigshelvetet før etter 9 dager, hvor jeg lykkes i å krysse grensen til Vietnam ved hjelp av bil og til fots. Fotoene som tok jeg på slides den gangen er pakket godt ned i Norge, og opplevelsene har frem til nå aldri vært skrevet ned, selv om de sitter friskt i minnet fremdeles, på både godt og vondt.
– Dog mest det siste. Om dette blir en historie verdt å publisere vet jeg ikke enda, det får tiden vise.
Tilbake til noe mer positivt; les også om vårt møte med den utrolig inspirerende og entusiastiske norske jenten Veronica Winsents, som har viet sitt liv til hester og dressur her på Costa del Sol. En fascinerende historie, i tillegg til mye annet spennende i denne månedens magasin.
Jeg håper du får like mye glede av denne månedens utgave av Det Norske Magasinet som jeg har hatt med å lage det!
Tom Halvorsen
Av Tom Halvorsen
