Gigantisk kaos i Catalonia
Uavhengighetsvalget i Catalonia den 1. oktober ble hverken gjennomført eller avlyst. I stedet utviklet det seg til en farse uten sidestykke, som hverken Catalonia eller Spania kan være stolte av.
Med alle midler insisterte de ledende katalanske politikerne på å få gjennomført uavhengighetsvalget, som både regjeringen i Madrid og domstolene flere ganger har erklært grunnlovsstridig.
4.000 ekstra kampkledde politifolk var sendt til Catalonia for å hindre at valget ble gjennomført, og for å holde ro og orden. Men det lykkes kun delvis.
Det er opptøyer, store folkemasser og lett skadede katalanere som preger medienes overskrifter etter ”valget”. Men det er også dette som ”selger” i dagens fargerike medieverden. Faktum er at spansk politi i dagene som ledet opp til den 1. oktober hadde konfiskert alt valgmaterialet og stemmesedler, foretatt flere anholdelser av de ledende organisatorene bak valget, og tatt kontrollen over det senteret som skulle stå for logistikk og opptelling av stemmene. Det var de spanske myndighetenes trekk for å avlyse valget. De store politistyrkene gjorde også sitt, for blant de 1.300 valgstedene var det kun 165 som var åpen i en kortere periode før politiet grep inn.
– Men de mest ivrige katalanerne gikk et skritt videre for å få avgitt sine stemmer. På hjemme-printerne ble det iherdig skrevet ut stemmesedler, og på gatene kunne man se valgansvarlige som hadde klart å få med seg et par valg-urner før politiet kom, som tok imot stemmesedler. Dagen derpå kunne den katalanske regionalregjering fortelle at 2,2 av de 5,3 millioner stemmeberettigede katalanerne hadde avgitt sin stemme, og at 90 prosent hadde stemt ja til selvstendighet. Tallene skal naturligvis tas med en klype salt. Eller rettere sagt; en meget stor mengde salt.
Det altoverskyggende spørsmålet er nå hva som vil skje, for det er det ingen som vet. Her i redaksjonen følger vi naturligvis opp videre om krisen, som er den største i demokratiets historie.
I Det Norske Magasinet som kommer ut 15. oktober kan du lese en mer dyptgående artikkel som analyserer og forklarer situasjonen i Catalonia.
{loadposition landingpage2}
Gode tall – til tross for økning i arbeidsledigheten
Den spanske arbeidsledighetskøen er blitt 28.000 personer lengre i løpet av september måned. 2.800 av de nye ledige holder til i Málaga-provinsen.
Sommeren er på hell, og det merkes naturligvis på ledigheten i servicefagene. Men – litt overraskende – er dette kun tilfelle i Málaga-provinsen og i Andalucía. I det øvrige Spania har sysselsettingen i servicefagene faktisk steget. Den stigende ledigheten kommer fra byggebransjen, landbruket og industrien.
Den totale spanske arbeidsledigheten er nå på 3,4 millioner personer. Det er 310.000 færre enn i fjor. Man har ofte sett at ledigheten i september stiger med mellom 50 og 100.000 personer, så årets stigning på 28.000 skaper ikke de store bekymringene i det spanske arbeidsministeriet.
Boligsalget stiger med 19 prosent
Boligmarkedet på Costa del Sol er nok en gang tilbake med full styrke. I løpet av det første halvåret steg antallet bolighandler med 19 prosent i forhold til i fjor. Fra januar til juni ble det i følge det spanske ministeriet for anlegg og infrastruktur handlet 16.555 boliger i Málaga-provinsen, hvilket er det beste tallet siden 2007. Det handles godt i hele provinsen, og de gode salgstallene er de beste i hele Spania. Málaga står ikke lenger i skyggen av Alicante, som har tradisjon for å være leder på boligmarkedet.
