Naturen: Den evige søppelplass

Uten bekymring for at det f.eks. tar naturen fem år å bryte ned et sigarettfilter, flere hundre år å løse opp plast, og at det i den prosessen skilles ut giftstoffer som ledes ned i undergrunnen og ut i vannløpene. Det har omfattende konsekvenser.

Langs landeveiene overdøves dette svineriet av en tilsynelatende akseptert forurensing. Det er reklameskilt så langt øyet rekker. Visuelle skampletter, spesielt langs Sør-Spanias gamle kystvei, N-340, som på langt overskygger det, som kunne være en vakker utsikt over fjellene, strendene og kystbyene.

Vi mennesker er tilbøyelige til å kaste søppel på steder hvor det allerede ligger noe. Det signaliserer at det er ok. Litt fra eller til – hva gjør det? Psykologer mener at vi har denne tendensen og manglende omtanken for naturen fordi vi ikke opplever noen personlige konsekvenser. Og så ser det svart ut.

 

Spania er selvfølgelig ikke det eneste landet som sliter med problemet. Bare i EU-landene alene produseres det hvert år mer enn 77 milliarder tonn emballasje, som på én eller annen måte skal fjernes. I tillegg kommer så alt det andre søppelet. Hvor mye som kastes i naturen finnes det ingen statistikk over, man vet simpelthen ikke.
Et anslag er at det er 1 kg pr. 10 m2, men det er kun en gjetning.
Et annet anslag kommer fra EU, og det antyder at vi hvert år kaster tre milliarder tonn avfall ut i naturen. 90 millioner tonn av det totale er klassifisert som farlig avfall.

 

Et nytt EU-krav sier at vi skal gjenbruke mer, og at andelen frem til 2030 skal stige fra nåværende 44 prosent til 70 prosent. Det skjer i tråd med veien mot den såkalte sirkulære økonomien, hvor alt blir brukt igjen og igjen.

 

Konseptet med gjenbruk startet på alvor for 20 år siden i Spania. Da begynte de gule og blå containerne til hhv. plast og papir å dukke opp ved siden av de normale søppelspannene, og de ble etterfulgt av en større bevissthet og villighet til å ta et ekstra steg for å rydde opp.

 

Siden da har man i Spania årlig resirkulert ca. 1,3 millioner tonn emballasje, hvilket svarer til en besparelse på CO2-kontoen på 18 millioner tonn, og at 76 prosent blir gjenbrukt. At organisasjonen samtidig skaper 42.000 arbeidsplasser bidrar til at søppel går fra at være et problem til å være en ressurs.

 

Til sammenligning er Sverige europamestre i gjenbruk, da de klarer å gjenvinne opp imot 100 prosent av alt avfall, mens Danmark er europamestre i å, tja, i å produsere avfall.

Innsatsene for gjenvinning hjelper naturen, men hvor mye, det vet man altså ikke.

For å få mer kunnskap om hva og hvor mye det nøyaktig er som folk kaster der ute, og med den kunnskapen forsøke å finne en kur til lidelsen, har prosjektet Libera sett dagens lys. Bak det står de ikke-lukrative organisasjonene SEO/Birdlife og Ecoembes, hvis årsak til at de eksisterer er den tidligere nevnte gjenvinning av plast, bokser, papir o.l.
Liberas langsiktede og øverste målsetning er å holde naturen fri for avfall. Og der mener man, at én av de helt store utfordringene nettopp er innbyggernes lovlydighet. Eller mangel på det. Et sted å begynne er med deltagelse.

 

Med det for øye arrangeres hvert år i juni ”1 metro cuadrado por la naturaleza” (1 m2 for naturen). I år deltok ca. 5.000 frivillige i så mange som 175 arrangementer i landet, hvor man rengjorde kvadratmeter etter kvadratmeter. Målet er å samle inn kunnskap i takt med innsamlingen av søppel, hvor ingenting burde ha vært kastet. Målet er også å sette fokus på at det ikke er i orden å kaste sitt skrot i naturen, noe man nå på spansk kaller for littering (fra det engelske ord litter).

Også i Diputación Provincial de Málaga (Málagas provinsråd), arbeider man med å øke
Innbyggernes miljøbevissthet gjennom opplysningsarbeid.
”I flere år har vår avdeling, Delegación de Medio Ambiente y Promoción del Territorio (Avdelingen for Miljø og promotering av Landområder), forsøkt å øke innbyggernes kunnskap om naturen i vår vakre provins. I den forbindelse organiserer vi besøk, hvor man kan lære å tolke naturen fra forskjellige perspektiver: geologi, landskap, flora, fauna osv.

 

Vi forsøker å gjøre alle deltagerne bevisste om at gaten, landomgivelsene, og hele provinsen er akkurat som ens eget hjem. Det er bare stort, og tilhører oss alle. Vi oppfordrer ikke bare til å ikke kaste søppel, men til at man samler inn det man finner,” sier rådmannen med ansvar for miljø i provinsrådet, Marina Bravo Casero (PP).
”Men vi forventer ikke de store endringer umiddelbart,” legger hun til.

 

En annen vei til forståelse og respekt for naturen kan være det faktum at myndighetene utsteder bøter på opp til 1.500 euro, og kan man ikke betale kan man i stedet idømmes samfunnsnyttig arbeid.

En lovgivning vedrørende reklameskilter langs landeveiene er det dog ingen utsikt til. I 1994 innførte sentralregjeringen en lov, som forbyr reklamering utenfor bysonene. Målet var å minske antallet av trafikkulykker. Loven har dessverre ikke siden den gang blitt utvidet til også å omfatte bysoner. Spørsmålet kan jo også være hvor nødvendig det er å lage lover om alt mulig, men svaret er dessverre åpenlyst.
Det gjør vondt å se naturen overdøvet av disse skiltene, og de kan distrahere bilistene. Like trist er det å se tomme skilt som ruster vekk, samt de gamle plakatene som er revet ned av stativene og bare etterlatt i naturen.

 

Marina Bravo Casero sier:
”Det er ikke noe vi kan gjøre. Vi er en provinsiell organisasjon. I mange tilfeller står skiltene langs veiene på privat eid grunn. Og det er grunnens eier som bestemmer hva han eller hun vil gjøre med sin eiendom. Skiltene kan være en god forretning for dem. Når de kommunale regler ikke forhindrer skiltene, kan vi intet gjøre. Det betyr ikke at vi ikke er enige i at det ville være ønskelig å fjerne disse skiltene fra landskapet eller få dem satt opp på en mer attraktiv måte. Men det er fortsatt bare et ønske for kommuner og innbyggere.”

Hos Costa del Sols turistråd, Patronato de Turismo de la Costa del Sol, opplyser informasjonsansvarlig, Julia Álvarez de Toledo, at organisasjonen ikke har ansvaret for skiltene og forurensingen.
”Men vi forsvarer nødvendigheten av å være en bæredyktig destinasjon,” sier hun.

 

Den felles turistorganisasjonen har for øvrig notert en stigende interesse blant de besøkende for å velge et bæredyktig reisemål. Et sted hvor man tenker på naturen. 52 prosent av de spurte feriegjestene svarer i en undersøkelse at de foretrekker et reisemål med et minimalt miljømessig fotavtrykk. Turistrådet oppfordrer også derfor offentlige organisasjoner og private virksomheter til å øke fokus på miljøet.

 

”Luksus er ikke uforenlig med bæredyktighet, og Costa del Sol bør være et eksempel på respekt for miljøet. Bæredyktighet kan være både en livsfilosofi og en forretningstaktikk,” oppmuntrer direktøren for turistrådet, Arturo Bernal Bergua, og med det håper vi at det kommer til å resultere i mindre skrot i naturen og færre forstyrrende skilter langs veiene.

Málaga-provinsen har 70 elver og andre vannløp, samt diverse kløfter, som under stormfloder konverteres til fossende vannmasser. De har forskjellige grader av risiko for å forårsake oversvømmelser. At disse oversvømmelsene også kan forvolde skader, så vi tydelig den 4. desember 2016, hvor vannmassene ødelagte veier, boliger og golfbaner.
Årsaken til at det går så galt er at vannet fra de kraftige regnskyllene ikke kan finne en naturlig løpebane, men blir stoppet av alt avfall og annet skrot, samt endrede og dermed unaturlige løp.

 

Det betyr at 40 av provinsens 103 kommuner i én eller annen grad er utsatt for oversvømmelser, forstår man hos lokalregjeringen, Junta de Andalucía. Av områder som utpekes som sårbare er flere boligområder i både Estepona, Marbella, Mijas, Málaga, Torre del Mar og Torrox.
Ironisk nok forventes problemet dog å avta. Prognoser for nedbør peker nemlig på en generell reduksjon, etter som århundret skrider frem og klimaendringene setter inn.

 

Langs den sørspanske middelhavskysten anslås det nå at regnet avtar med syv prosent i perioden frem til 2040. Når tiden skues enda lenger frem, forventes det, at regnet i årene frem til 2100 reduseres med 25 prosent. Parallelt med mindre nedbør minskes vannløpenes omfang. Frem til 2040 med 12 prosent, og frem til 2080 med opp til 30 prosent.

 

Problemene med oversvømmelser erstattes altså så smått med utfordringene med avlingers overlevelse og ørkendannelse.

Når avfall kastes i naturen, begynner straks en nedbrytningsprosess. Noe materiale nedbrytes ganske hurtig, mens det er annet hvor man egentlig kun kan gjette på hvor lang tid prosessen tar, ettersom tiden er ganske mye lenger enn den tiden vi har brukt materialet. Men her kommer noen anslag.

Av Jette Christiansen