Kjære leser 2017 – til det bedre eller verre?

 

– Hillary er morder, flere ansatte i hennes valgkamporganisasjon er forsvunnet. Den amerikanske pressen er kjøpt og betalt og vil ikke skrive om dette, hevdet de to studentene. Jeg håpet på en mer fruktbar diskusjon med mannen fra Texas og spurte hvordan han kunne støtte en presidentkandidat som lover å bygge en mur langs grensa mot Mexico. Muren ville jo hindre flere meksikanere, som han selv og slektningene hans, i å søke seg et bedre liv i USA.
Reaksjonen fra amerikaneren? Han lo høyt og bare viftet bort argumentasjonen min: – Muren vil aldri bli bygget. Dette er valgkamp!

 

– Men hvordan kan du støtte en presidentkandidat som ikke vil holde det han lover? fortsatte jeg, litt forvirret.

 

– You just wait and see, svarte han, slang på seg sekken og forsvant leende sammen med de to studentene.

 

Vi satt sjokkerte tilbake, ristet oppgitt på hodene og tenkte det samme: ”Amerikanere! Hvordan er det mulig?!”
Bare fem dager etter at denne utgaven av Det Norske Magasinet er på gata, skal Donald Trump innsettes som USAs 45. president. Noen har kalt ham en uberegnelig populist, andre en humørsyk og autoritær narsissist som fort kan gjøre verden mer utrygg.

 

Men det er også grunner til at 2017 kan bli et år med mer ustabilitet og usikkerhet, kriger og mer terror. Dagsavisen refererer det amerikanske nettstedet Bloombergs pessimist-guide for 2017 og advarer mot… ”økonomisk krig mellom USA og Kina, cyberverdenskrig mellom Russland, Kina og USA, økonomisk kollaps i Mexico, anarki i Midtøsten, Le Pen-seier i Frankrike og tap for Merkel i Tyskland. Samt atom-opprusting i Saudi-Arabia, Nord-Korea og Japan.”
Litt vilt? Ikke glem at samme nettsted for 2016 spådde valgseieren til Trump, britenes Brexit, antiimmigrantstrømninger i EU og raskere klimaendringer på jorden, skriver avisen.
Mange hevder at Europa og Vesten etter mange år med sterk globalisering, økonomisk vekst og utvikling, nå står foran stagnasjon og politisk vakuum. Samtidig blir vi utfordret av de framvoksende økonomiene som den kinesiske og indiske, mens nye storpolitiske allianser kan se dagens lys, f.eks. mellom Russland og Tyrkia. Alt fordi USA, som de siste tiårene har ledet an og diktert felles – dessverre også ofte feilaktige – løsninger for verden, mister makten og trekker seg tilbake, slik statsviteren Henrik Thune skriver i en kronikk i Aftenposten:

 

”Det globale samfunnet har vært fullstendig avhengig av USA for å sikre orden, men spørsmålet er om USA fortsatt har evnen.” Eller om president Donald Trump faktisk vil, kan vi kanskje legge til. Jeg tenker blant annet på usikkerheten han sprer ved å si til medlemslandene i Nato at heretter må de betale mer av regningen selv, hvordan han berømmer britenes uttreden av EU og varsler handelskrig mot USAs eneste store utfordrer i dag, Kina.
Det to måter å møte 2017 på: Den ene er å settes seg ned, bli handlingslammet og tro at nå går alt til helvete. Den andre er å gjøre som Avaaz (”Stemme”) – en verdensomspennende nettkampanje med 44 millioner medlemmer som vil styre utviklingen på riktig vei og til fordel for folk flest. De peker på at – tross alt – går verden framover på mange områder: Fattigdom og sult går ned, snart går alle verdens barn på skole, helsesituasjonen er kraftig forbedret over hele kloden, kvinnenes kår er langt bedre, det er mindre krig i verden og demokratiet er på frammarsj.