I 2015 var det den tre år gamle druknede gutten Aylan Kurdi, liggende i strandkanten, som ble selve bildet på hele flyktningkrisen og bare et år senere, i september i år, var det den fem år gamle syriske gutten Omran Daqneesh sittende i sjokktilstand i en ambulanse med kropp og ansikt tildekket av støv og blod som minnet oss om at borgerkrigen fortsatt herjer i Syria og at uskyldige mennesker betaler prisen hver eneste dag.
Spania sa ja til å motta 18.000 flyktninger
Etterhvert som bildene av druknede migranter rullet over tv-skjermer og netthinner, ble det satt press på EU for å komme med et løsningsforslag. En del av forslaget gikk ut på å fordele en kvote på 160.000 flyktninger på de forskjellige EU-landene for å lempe på byrden for Italia og Hellas som er de landene som er hardest rammet pga. den geografiske beliggenheten som nærmeste stopp på veien bort fra Syria. Det er flyktninger som leter etter en bedre framtid i Europa uten en Islamsk stat.
Sist høst gikk Mariano Rajoys regjering med til på å ta inn 18.000 flyktninger til Spania innen utgangen av 2017. Første skritt på veien var å ta imot drøyt 600 flyktninger fra leire i Hellas, Italia, Tyrkia og Libanon innen utgangen av juni i år. På nåværende tidspunkt er det bare tatt inn drøyt 300 flyktninger. Det er med andre ord urealistisk at Spania skal kunne nå sin kvote innen utgangen av 2017.
Mange er interessert i å hjelpe, men flyktningene uteblir
Allerede for et år siden begynte man å registrere familier som frivillig ville ta imot flyktninger på ledige gjesteværelser og i tilbygg, og særlig Valencia har vært ivrig i sine forsøk på å avhjelpe flyktningkrisen, men de har ikke mottatt en eneste flyktning ennå, til stor frustrasjon for bystyret. Innenriksministeriet dytter skylden over på byråkratiet og framhever de tilfellene av terrorisme som har vært i Europa det siste året og som har gjort at autoritetene er blitt enda mer forsiktige.
Noe tyder på at det også kniper med å ta imot flyktninger for den norske regjeringen som lovte EU å ta imot drøyt 2000 flyktninger fra leire i Hellas, Italia og Tyrkia i løpet av 2016, men nå mot slutten av året, er det fortsatt ikke en eneste flyktning som har satt sin fot i landet. ”Det er bare gjort plass til 170 flyktninger, og fordi ingen har ankommet ennå, er det ingenting som tyder på at dette overhodet har prioritet,” sier Ann-Margit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere.
Ubehagelig rekord
Antallet immigranter som dør i forsøket på å krysse Middelhavet, har i 2016 satt en ubehagelig rekord. Rett før utgangen av 2016 er mer enn 3800 personer døde i forsøket på å nå Europa. Og det selv om færre har forsøkt å krysse havet i år enn sist år. I 2016 er det nemlig ”bare” 330.000 personer mot en million i 2015 der én av 269 mennesker som forsøkte å krysse havet ikke overlevede – i 2016 er det én av 88 mennesker. Dødeligheten er likevel størst på ruten mellom Libya og Italia der dødeligheten er én av 47.
Årsaken til at flere flyktninger har havnet på havets bunn i 2016, er at man bruker dårligere båter og dårligere materialer som ikke kan stå imot værforholdene og den lange turen. Og så fyller menneskesmuglerne så mange personer som mulig i båtene for å øke sine inntekter, sier William Spindler, talsmann for FNs Høykommissariat for flyktninger.
Immigrantenes tilværelse i de spanske flyktningeleirene er kritikkverdig
De flyktninger som er blitt tatt inn, sitter nå i forskjellige flyktningesentra der forholdene ofte er kummerlige. Atskillige ikke-statlige organisasjoner har rapportert om at asylsøkerne i Spania har verre forhold enn innsatte i de fleste fengsler.
Flyktningene tilbys krise- og psykologhjelp i leirene og undervisning i spansk språk. Optimalt sett skal de være klare til å bli selvstendige på ett år, men Amnesty International anslår at de utvalgte asylsøkerne som de søreuropeiske landene vil ta imot, ofte må vente i mottakssenter i inntil ni måneder. Det er mennesker som venter en evighet på å få sine søknader godkjent, sier Virginia Alvarez, leder for indre anliggender i Amnesty Spania. Deretter sendes immigrantene ut i samfunnet og får økonomisk støtte og hjelp til husleie og mat i seks måneder og i inntil 11 måneder for de mest sårbare.
Nylig var det en episode på et asylsenter i Madrid der flyktningene herjet senteret i protest over levevilkårene. Fra taket av asylsenteret hang de bannere med tekster om frihet og verdighet, før de gikk med på å komme ned 12 timer senere. Asylsøkerne kastet stein og møbler, forteller politiet, men ingen bar våpen og ingen kom til skade under episoden som har kastet lys over Spanias politikk om å tilbakeholde illegale immigranter på åtte asylsentre.
Økonomisk sanksjon – kanskje
Selv om EU har det travelt med å snakke om sanksjoner overfor de landene som nekter å motta flyktninger, er det fortsatt uklart om det vil bli noen økonomisk straff til land som Spania for ikke å leve opp til den avtalte kvoten, samtidig som det fortsatt ikke er plassert noe ansvar for at det ikke er blitt sendt flere flyktninger til Spania.
Av Louise Mercedes Frank
