Månedsmagasinet på Costa del Sol
Tøffe tider – juni 2016

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

shutterstock 254319649

Oftest solbrent når vi ikke soler oss
Selv om nordmenn drar til Syden for å bli brune, er det sola i Norge som gir den største dosen ultrafiolett stråling. Og det er når nordmenn ikke soler seg at de oftest blir solbrent. Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av hudkreft. Årsaken antas å være solingsvanene våre. Nordmenn er mer utendørs enn folk i mange andre europeiske land, og de reiser ofte til solrike strøk der den ultrafiolette strålingen (UV) er mer intens enn her hjemme. Likevel får nordmenn mest UV-stråling fra sola når de er i Norge. Nordmenn blir faktisk oftere solbrent når de ikke er ute for å sole seg, men kanskje bare jobber litt i hagen eller drar en tur på fjorden.

Nordmenn er særlig mye ute når det er fint vær på våren, sommeren og høsten. Det er også da UV-strålingen fra sola er mest intens. 
Sola kan være dobbelt så intens i Syden sammenlignet med i Norge, og risikoen for å bli brent er derfor i utgangspunktet større på en Sydenferie. Likevel blir nordmenn oftest solbrent hjemme. Forklaringen er at nordmenn er flinkere til å ta hensyn til den sterke sola i sørlige strøk. Nesten alle bruker solkrem i Syden, men hjemme ser det ut til at nordmenn glemmer at sola faktisk er sterk nok til at vi også kan bli solbrente her.

Derfor blir du hekta på Game of Thrones
Nå er den populære fjernsynsserien inne i sin sjette sesong, og ingenting tyder på at seerne har fått nok. Tvert om flokker folk seg rundt tv-skjermene som aldri før. Medieforsker Rikke Schubert ved Syddansk Universitet mener at tv-serien benytter fire bevisste triks for å få deg hekta:
1. I Games of Thrones finnes det mange overraskelser og handlingen bryter ofte med seernes forventninger. Utryggheten gjør deg spent og ekstra nysgjerrig på hva som komme til å skje videre.
2. Sesong etter sesong har sex, nakenhet, blod og vold økt i serien. Dette binder deg også til tv-apparatet.
3. Karakterene i serien er komplekse og utvikler seg ofte i en annen retning enn seerne forventer.
4. Fantasien tar utgangspunkt i virkeligheten og særlig den amerikanske drømmen om at alle er sin egen lykkes smed. Det har alltid appellert til tv-seerne.

Bedre språk med musikk
Både språk og musikk følger klare rytmiske mønstre, og derfor vil spedbarn som utsettes for rytmisk musikk også lettere lære språk. Det mener amerikanske forskere etter å ha studert 39 spedbarn. I en måned var barna og deres foreldre i laboratoriet 12 ganger og lekte 15 minutter hver gang. Barna var delt i to grupper, den ene gruppen lekte til musikk som ble spilt i valsetakt. Den andre gruppa lekte uten musikk. I begge gruppene lekte barn og foreldre pedagogiske leker som krevde innlevelse og koordinerte bevegelser. En uke senere ble effekten på barna målt, og forskerne konkluderte med at tidlige musikkopplevelser kan være positivt for barnas språklæring, siden barna som hadde hørt musikk syntes å kunne forutsi og kjenne igjen mønstre, både i språk og musikk. Også danske forskere har prøvd å finne ut hva slags effekt musikk kan ha på læring av språk og matematikk, uten å ha funnet mange klare effekter. De amerikanske forskerne mener det er en fordel for barn å høre rytmisk musikk for å stimulere språklæringen, selv om det må mer forskning til for å vise om effekten også varer over lengre tid.

Hva er den sunneste vekta?
Er det sunnest å være tynn og skrantete eller litt overvektig? Norske, indiske og britiske forskere har samlet data fra hele 30 millioner mennesker for å finne hvilken vekt som gir minst risiko for å dø for tidlig. Svaret er at den tryggeste vekta ligger innenfor området for normalvekt. Mennesker som aldri hadde røkt hadde lavest risiko for tidlig død når BMI (Body Mass Index) lå på 23-24.
Spørsmålet om hvilken vekt som er best, er undersøkt av flere forskerteam. Nesten alle studier av BMI og risiko for tidlig død viser det samme resultatet, nemlig at risikoen for dødsfall øker for de altfor tynne og de altfor tykke, mens de i midten klarer seg best.

shutterstock 358931834

1.000.000.000.000 arter
De ferskeste anslagene over hvor mange arter det finnes på jorda viser at det kan være så mange som tusen milliarder arter. Trøsten får være at de aller, aller fleste er mikroorganismer. Forskerne har beregnet at antall arter med cellekjerner – såkalte eukaryoter – er omtrent 8,7 millioner. Mennesket er en eukaryote som i likhet med alle andre levende vesener er synlige med det blotte øye. Men det er når vi tar med mikroorganismene som for en svært stor andel lever i havet, at forskerne kommer opp i de virkelige høye tallene på arter. Om de nye anslagene som forskere ved University of Indiana i USA står bak er riktige, betyr det at bare 0,01 prosent av artene er beskrevet vitenskapelig. Det hører med til bildet at tallet på arter likevel er på rask vei ned. Det skyldes blant annet klimaendringer, menneskeskapte miljøproblemer og avskoging.

Kunstig hud fjerner rynker
Det måtte jo bare komme; kunstig hud som er elastisk, usynlig, selvklebende og pustende og som gir deg et ungdommelig utseende. Det er amerikanske forskere som har utviklet den nye og kunstige huden. De valgte plastmaterialet XPL som legges på i to trinn. Først strykes en flytende oppløsning på huden. Så herdes huden, og det skjer i en kjemisk prosess med en katalysator av platina. Sluttresultatet er en hinne med en glans som ligner naturlig hud. Forskerne har prøvd ut den kunstige huden ved å legge den på posene under øynene og på underarmen til forsøkspersonene. En annen gruppe med tørr hud på beina fikk XPL-hud her for å måle hvor godt den holdt på fuktigheten. I løpet av fire timer var stedene med XPL-hud betydelig glattere enn kontrollhuden. En annen forsøk viste at den kunstige huden holdt seg bra på 23 av 25 forsøkspersoner selv etter at den hadde sittet på i 16 timer. Huden holdt seg bra også etter påkjenninger som svømming, jogging og regnvær. Den kunstige huden kan dras av eller fjernes med vanlig skånsom kosmetikkfjerner.

Kilder: videnskab.dk, forskning.no, NTB, Statens strålevern.

Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet