Forholdet mellom sentralregjeringen i Madrid og regionalregjeringen i Catalonia var inntil slutten av oktober så spent at Spania som nasjon stod overfor sin største styrkeprøve siden det mislykkede statskuppet 23. februar 1981. Catalonias leder Artur Mas insisterte på å gjennomføre et uavhengighetsvalg 9. november, selv om sentralregjeringen og domstolene hadde erklært det ulovlig. Få uker før katalanerne skulle til valgurnene, ble valget avlyst, og den politiske roen innfant seg på nytt. Men det var like før det holdt på å gå galt, og politisk er det langt fra funnet en løsning på striden.
”Det er helt naturlig at ikke alle spanjoler føler seg like.” Slik formulerte den spanske forfatteren og historikeren Lucas Ruiz seg da han i et intervju ble spurt om den splittede spanske nasjonalfølelsen. Han viste til historien som taler sitt klare språk. For 500 år siden var Spania en samling av flere små kongeriker, og helt fram til starten på Francos diktatur i 1939, bestod landet av flere små nasjoner og regioner med stor kulturell og språklige særegenheter som ikke bare forsvant fordi landet ble samlet til ett. Baskerland og Catalonias ønsker om selvstendighet har eksistert lenge. Og har altså nå nådd nye høyder i Catalonia.
Politikk når det er verst
For å forstå den tilspissede situasjonen mellom Catalonia og Madrid, blir vi nødt til å ta et raskt blikk på den politiske situasjonen i Catalonia som har endret seg markant ved de to siste valgene i 2010 og 2012.
Inntil da var sosialistpartiet PSOE klart det neststørste partiet i Catalonia. Partiet dannet par med storebroren, det borgerlige katalanske nasjonalistpartiet CiU som alltid hadde ført en moderat tone overfor sentralregjeringen i Madrid. Derfra var der langt ned til de øvrige partier, blant annet det venstreorienterte og svært radikale nasjonalistpartiet ERC, og til Partido Popular som aldri har hatt den store tilslutningen i Catalonia. I 2011 får ERC imidlertid ny leder i Oriol Junqueras som legger an en svært aggressiv linje for partiet. Han lover velgerne at han er villig til å gå den lange veien for at Catalonia igjen skal bli selvstendig. Det gir partiet en så kraftig medvind at ERC i meningsmålingene foran regionalvalget i 2012 så smått begynner å puste CiU i nakken. Det skjer samtidig med at CiU mister terreng fordi partiet ikke har vært i stand til å få Catalonia ut av den økonomiske krisen som hele Spania befinner seg midt oppe i.
Alt tyder på at CiUs leder Artur Mas derfor endrer sin ellers moderate kurs og også går til valg på det klare løftet å skrive ut uavhengighetsvalg i den kommende regjeringsperioden. Akkurat som ERC.
Det hører med til historien at PSOE på dette tidspunktet var i store problemer. Velgerne flyktet fra partiet på grunn av krisen som forhenværende statsminister Zapatero og hans regjering i Madrid hadde sendt hele landet ut i. Det var selvsagt kamp om de skuffede PSOE-velgernes stemmer. Resultatet blev at PSOE mistet nesten en tredel av sine mandater i det katalanske parlamentet og dermed sin avgjørende innflytelse. Mandatene gikk i stedet primært til ERC og en rekke nye, mindre partier. ERC ble Catalonias neststørste parti etter CiU. Sammen har de to partiene klart flertall i det katalanske parlamentet. Med de samme merkesakene og tross tilhørigheten på hver sin politiske fløy, inngikk de en regjeringspakt med CiUs leder Artur Mas som president for Catalonia. På papiret var han også den best egnede, for under de tidligere regjeringene hadde han med suksess forhandlet i mål flere katalanske merkesaker i Madrid. Det var helt i orden for ERC. Bare han lovte å holde sitt store valgløfte om å skrive ut uavhengighetsvalg.
Madrid sier nei
Så gikk det tre år før uavhengighetsvalget ble skrevet ut. I Madrid var man helt klar: Man verken kunne eller ville akseptere et uavhengighetsvalg, for det er i strid med den spanske grunnloven.
”Skal Spania deles, må alle spanjoler spørres. Noe annet er udemokratisk og umenneskelig,” uttalte statsminister Mariano Rajoy flere ganger. EU avviste også beinhardt en mulig avstemming. Holdningen var og er stadig; Det er tid for å stå sammen – ikke for å splitte lag. Tilsvarende var beskjeden klar da det i fjor plutselig dukket opp katalanske lobbyister i Brussel. De var ikke velkommen. Så låste sitasjonen seg. Sentralregjeringen stod fast og rettsinstansen ”Tribunal Constitucional” (riksretten) dømte i to omganger katalanernes uavhengighetsvalg for ulovlig og ugyldig.
Her stanset leken på begynnelsen av 2000-tallet da det var den baskiske regionalregjeringen som truet med et uavhengighetsvalg. Men det var ikke tilfellet denne gangen. Den katalanske regionalregjeringen ville ha sitt valg, akkurat som skottene fikk sitt, og Artur Mas & Co. utfordret på tøffeste måte sentralregjeringen i Madrid ved å starte valgkampanjen og nedsette det valgrådet som skulle sikre at valget forløp etter reglene.
”Det er vanskelig å si hva som ville skjedd om ikke Artur Mas og hans regionalregjering hadde avlyst uavhengighetsvalget. Jeg tror personlig det var like før han ville blitt arrestert og stilt for riksrett. Det er ikke lett å si hvor hard straff han hadde fått, for det er ingen forutgående saker å sammenligne med. Men han ble jo flere ganger minnet om at hans valg var ulovlig, så straffen ville neppe bli særlig mild.”
Ordene kommer fra en spansk dommer som bor og arbeider i Barcelona. Som dommer og embetsmann kan han ikke uttale seg om politikk og pågående rettssaker. Derfor siterer vi ham i det følgende bare som dommeren.
Han forklarer at det var riksretten og sentralregjeringens plikt at uavhengighetsvalget ikke ble gjennomført. Dette var, og vil i framtiden fortsatt være, en komplisert oppgave, for det er her Catalonias regionale politi, Mozos de Escuadra, må gripe inn. Spørsmålet er imidlertid om de gjør det, for den katalanske politistyrke er sannsynligvis delt i spørsmålet om Catalonias tilhørighet.
”Catalonia har svært frie tøyler, blant annet innenfor politiet. Her er det Mozos de Escuadra som styrer tingene. Nasjonalpolitiet og Guardia Civil er slett ikke representert i Catalonan på samme måte som i det øvrige Spania og ville neppe kunne takle oppgaven. Den spanske regjering og rettsvesen har i virkeligheten bare én sikker og trofast medspiller som ved fysisk makt kunne hindre et ulovlig uavhengighetsvalg. Og det er militæret. Det er en skremmende og for meg utopisk tanke. Men det kunne ha gått så langt. Tanken var der blant flere av mine kollegaer,” avslutter dommeren fra Barcelona.
Kan Catalonia stå alene?
Det katalanske uavhengighetsvalg er avlyst. Det samme gjelder valgkampen, som aldri riktig kom i gang og slett ikke fikk skapt noen form for debatt. De siste ukene og månedene er gått med til politisk og juridisk tautrekking som ingen riktig har fått noe fornuftig ut av.
På den ene siden kan man saktens forestille seg en ny nasjon på sju millioner katalanere. Det nye landet kunne bygge opp en ny, lett og smidig administrasjon som kunne agere raskt uten først å skulle konsultere Madrid. Catalonia kunne også bli en rikere nasjon enn det øvrige Spania. Det er ingen offisielle tall, men det er allment kjent at det katalanske BNP er høyere enn i det øvrige Spania. Tilsvarende har de en lavere arbeidsløshet på 20,2 prosent, noe som er fire-fem prosentpoeng under Spanias samlede ledighet.
Men der er en annen og langt mer alvorlig side av situasjonen. Catalonia er, som Spania, sterkt forgjeldet. Hvordan ville det gå et nytt land uten en hjelpende hånd fra EU og Den europeiske sentralbanken? De tre store handelsstandsforeningene i Catalonia har fra starten anbefalt deres medlemmer å glemme enhver tanke om selvstendighet med den klare beskjeden om at man ikke kan overleve med å hugge hånden av sitt eget hjemmemarked. Handelsstandsforeningene har klart kunnet dokumentere at over halvparten av den katalanske ”eksporten” går til det øvrige Spania og at det derfor ikke nytter å stille seg selv i ”bad standing”. Samme synspunkt har José Manual Lara som er direktør for Grupo Planeta, som er en av Spanias største mediegrupper. Til Grupo Planeta hører blant annet tv-kanalene Antena 3 og La Sexta, radiostasjonen Onda Cero og avisen La Razón.
”Vi kan ikke drive spansk nyhetsformidling fra utlandet. Det sier seg selv. Vi flytter jo heller ikke vårt hovedkontor til Frankrike eller Portugal,” var hans svar da han under en konferanse ble spurt om hva han ville gjøre hvis Catalonia ble selvstendig. Grupo Planeta har i dag nesten skapt 5.000 arbeidsplasser i Catalonia. Arbeidsplasser som sannsynligvis ville gått tapt med ”det nye landet”. Og slik kunne man fortsette. Selv den katalanske fotballstoltheten FC Barcelona har gått svært stille i dørene og uttalt seg i svært forsiktige vendinger om uavhengighetsvalget. En ny katalansk fotballserie der FC Barcelona skulle kjempe mot andre katalanske lag spiller i 2. divisjon og 2. divisjon B, vil neppe ha den store interessen for verken publikum, tv-selskaper eller pengesterke sponsorer.
Artur Mas taper alt
Det er vanskelig å finne en vinner i den politiske kampen om det katalanske uavhengighetsvalget. Til gjengjeld er det svært lett å finne en taper. Artur Mas lovet sine velgere og sitt samarbeidsparti ERC et uavhengighetsvalg. Det har han ikke kunnet innfri, og det kommer han nå til å betale dyrt for. Så dyrt at Artur Mas’ framtid som politiker er tvilsom. Hans parti er splittet og har vært det siden hans høyre hånd, Josep Antoni Duran, i Lleida for et par måneder siden forlot sine tillitsposter i CiU på grunn av uenighet omkring uavhengighetsvalget. Og sist, men ikke minst, så får hans parti en smell meningsmålingene. Smellen kommer primært fra det nå tidligere samarbeidspartiet ERC som i dag holder på å bli Catalonias største parti. ERC har ikke nølt med å peke på Artur Mas som årsaken til de brustne illusjonene. Nå utnytter de situasjonen til egen fordel.
Slik er livet – ikke minst i politikken. Og det gjelder både i Catalonia, Spania og det øvrige Europa.
