Spansk arve- og gaveavgifts lovgivning er diskriminerende

 

 

EU domstolen har i dom av 3. september 2014 fastslått at Spania har arve- og gaveavgiftslovgivning som, på noen områder, strider mot Spanias forpliktelser i iht. avtalen om økonomisk samarbeid innen EU. Årsaken er at spansk lovgivning tillater skattemessig forskjellsbehandling av arve- og gaveavgiften avhengig av bl.a. hvorvidt arving eller avdøde har bopel/siste bopel i Spania eller ikke. Kort oppsummert har Spania et gave- og arveavgiftssystem som fører til en høyere arveavgift for personer som har fast bopel utenfor Spania. Spansk arveavgifts- og gaveavgiftslovgivning er med andre ord statuert som diskriminerende og i brudd med Spanias EU forpliktelser.
Den 11. juli 2007 sendte EU kommisjonen en skriftlig henvendelse til Spania hvor de gjorde oppmerksom på at spansk gave- og arveavgiftslovgivning, på noen områder, kunne være uforenelig med ikke diskrimineringsprinsippet i EU.
Den 3. september 2014 kom dommen fra EU domstolen. Domstolen fastslår at Spania ikke har oppfylt sine forpliktelser i henholdt avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidet da spansk lovgivning tillater forskjellsbehandling innenfor gave – og arveavgift mellom: 1) arvelater og gavegiver som har fast bopel i Spania og de som ikke har fast bopel i Spania, og 2) mellom arvinger som har fast bopel i Spania og de som ikke har fast bopel i Spania, og 3) i.f.h.t gaver og tilsvarende disposisjoner for fast eiendom på spansk territorium og utenfor spansk territorium.
 
Hvem kan ha rett til å kreve tilbake spansk arve – eller gaveavgift ?
Diskrimineringen omfatter de såkalte «ikke residenter» hvor enten avdøde (eller gavegiver) eller arving (eller gavemottaker) ikke hadde fast bopel i Spania på tidspunktet da arven falt eller gaven ble ytt.
Enkelt fortalt kan dette innebære at dersom du som arving, 1) har fast bopel i Norge og 2) har arvet eller mottatt gave i form av formue beliggende på spansk territorium, kan du ha krav på tilbakebetaling av store deler av arveavgiften/gaveavgiften som er innbetalt til Spania. Diskrimineringen vil også kunne omfatte situasjonen hvor avdøde hadde fast bopel i Spania, mens arvingen hadde fast bopel i Norge.
Det som nå diskuteres er foreldelses frister – det er antatt at man vil kunne gå 4 år tilbake, men dette er høyest usikkert.  Vi i advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig AS studerer nå saken og dens rettslige konsekvenser.
 
Hva skjer videre?
Spansk lovgivningen innenfor arve – og gaveavgift vil nå måtte endres. Selv om det er noe tidlig å komme med uttalelser om hva som skjer videre med den spanske arveavgiften, antar vi at konsekvensene på sikt vil være lavere arveavgift for nordmenn som arver i Spania.
På bakgrunn av dommen vil man nå kunne vurdere å fremsette krav om tilbakebetaling av den andel av avgiften som er diskriminerende. Spørsmål vedr. foreldelse, renter og erstatning er forhold som må studeres mer inngående.

Av Advokat Juuhl og advokat Ortega i Advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig As