Sex i Spania er en allsidig forretning

 

På en støvete landevei litt utenfor Barcelona henger en pose med søppel i et tre rett ved veikanten. En uvesentlig detalj for de fleste som passerer den. Men posen har større betydning enn som så. Den signalerer nemlig at det finnes horer i området som står klare til å betjene noen av de 4.000 bilistene som kjører på denne strekningen hver dag. I Catalonia er det forbudt å selge og kjøpe sex på offentlige veier, og derfor har kvinnene rykket inn bak buskene og lar isteden posen fortelle om deres tilstedeværelse. Flere provinser i Spania, bl.a. Málaga, har som i Catalonia gjort sexkjøp ved veistrekningene ulovlig. Og også den spanske kongressen er med på idéen og godkjente på begynnelsen av året et landsdekkende lovforslag som kan føre til bøter på opp mot 30.000 euro. Men er en strengere lovgivning løsningen?

 

Når turen til Spania ender med et liv som sexslave
I Spania er det overordnet sett ikke forbudt å kjøpe og selge sex. Men blir man tatt med buksene nede på landeveien, rett ved skoler eller i offentlige parker, så får man en bot. Dessuten er det også ulovlig å medvirke til menneskehandel. Noe som tydeligvis ikke blir overholdt fordi det finnes hundrevis av åpenbare bordeller og sexklubber i og omkring de spanske storbyene. Problemet er at man ikke har klare retningslinjer på området, noe som gjør det enkelt å sno seg utenom lovgivningen.
Det eneste som kreves for å få en sexforretning på bena, er nemlig et hotell, et hostel eller en bar, forteller Eugenio López som siden år 2000 har arbeidet for Leger uten grenser i Málaga. Han er en del av den mobile enheten som på gateplan assisterer de prostituerte med legehjelp.
«Ofte foregår det på den måten at jentene blir innlosjert på et hotell der de betaler for å bo, og da har de orden på papirene. De er så tilknyttet en bar i området der de møter kundene som etterhvert blir med tilbake til hotellet. Dette er det ikke noe ulovlig i, fordi kvinnene selv bestemmer hvem de vil ha med hjem.»

 

Men problemet er alt det som foregår i det skjulte. Mange prostituerte presses til å tjene penger til bakmenn med både fysisk og psykisk vold. Ofte er kvinnene immigranter i Spania. De fleste av kvinnene kommer fra Afrika, Latin-Amerika, Kina eller Øst-Europa, og reiseomkostningene, som kan nå helt opp i 50.000 euro, blir til en gjeld som skal betales tilbake til de bakmennene som har «hjulpet» kvinnene inn i landet.
Ifølge en dokumentar på TeleSUR.tv fra november 2013 befinner det seg rundt 400.000 prostituerte i Spania, og rundt 90 prosent av dem er utlendinger. Kontakten mellom kvinnene og bakmennen etableres over internett der attraktive jobber i hotelbransjen med lønninger på inntil 6.000 euro i måneden tiltrekker seg mange utenlandske kvinner som drømmer om en lysere framtid i Spania. Desverre er det langt fra den virkeligheten de møter når de ankommer deres bestemmelsessted. Der venter nemlig ingen jobb på et hotell, men derimot et liv i prostitusjon der de med trusler, vold og økonomisk avhengighet tvinges ut på gaten. Og lønnen ligger langt fra de 6.000 euro annonsene lovte. I dokumentaren forteller en prostituert fra Madrid at hun tjener ca. 1.500 euro i måneden. Og så skal det betales gjeld, mat, husleie og sendes penger hjem til familien. I den spanske hovedstaden kan et samleie kjøpes for den nette sum av 20 euro, hvilket betyr at hun må gjennom 75 samleier i måneden hvis hun vil tjene 1.500 euro. Og er det snakk om en kvinne på landeveien, kan ytelsen ofte fås enda billigere.

 

 

Det er de færreste av jentene som kommer seg ut av miljøet når de først er fanget i bakmennenenes klør. Salg av sex er en ekstrem lukrativ forretning, og bare i Spania anslås det at sexindustrien innbringer et svimlende beløp på rundt 5 millioner euro om dagen. De organiserte mafialignende bandene som ofte står bak kvinnehandelen, bruker derfor mange krefter på å skremme jentene slik at de ikke kobler inn myndighetene, familien eller stikker av.
Nettopp de dårlige forholdene som mange av kvinnene lever og arbeider under, er et av hovedargumentene for at prostitusjon bør forbys. Men ifølge Eugenio López er forbudsdebatten forfeilet. Det handler i høyere grad om at det å lytte til kvinnene og at det blir gjort et skille mellom de forskjellige prostitusjonstypene.
«Det er viktig at vi snakker mer om hvordan vi sikrer kvinnene rettigheter framfor å snakke om hvordan vi unngår prostitusjon. Og her er det nødvendig at vi kjenner kvinnenes forskjellige behov før vi kan snakke om løsninger.»
En holdning som deles av Spanias første lovlige foretak for selvstendige, profesjonelle sexarbeidere.

 

Kvinner på Ibiza etablerer sexvirksomhet
11 kvinner av forskjellige nasjonaliteter står bak initiativet Sealeer på festøya Ibiza. Det er den første sammenslutningen av prostituerte som har fått grønt lys til å åpne denne typen virksomhet i Spania. De bestemmer selv arbeidsforholdene, betaler inn til pensjon og er uavhengige av bakmenn.
Tillatelsen ble gitt av Handels- og industriministeriet på de Baleariske øyene tidligere i år, men søknaden om å få lov til å etablere en legal organisasjon av profesjonelle sexarbeidere ble sendt av gårde allerede i 2012. Den gangen ble søknaden avvist. Derfor bygde kvinnene ut søknaden slik at den også inneholdt juridiske regler, og da de også kunne skyte inn nødvendig kapital, fikk de i år tillatelse til å åpne dørene til Spanias første offisielle sexvirksomhet. Motivet bak prosjektet er soleklart.
«Med tillatelsen kan vi selv kontrollere arbeidet vårt. Vi arbeider ikke lengere for klubbene, men inngår samarbeid med dem der vi kan fakturere de ytelsene vi gir. Vi betaler også inn til Seguridad Social, noe som gir oss gratis legehjelp, arbeidsløshetsforsikring og pensjonssparing, og så kan vi selv bestemme våre arbeidstider. Det handler om frihet,» forteller 41 år gamle Patricia Ferrer som er leder for sammenslutningen på Ibiza.

For å bli en del av organisasjonen må kvinnene betale et engangsbeløp på 300 euro for fire år. Beløpet går til administrasjon, og så må de ha dokumentasjonen i orden. De må være myndige, kan ikke ha psykiske lidelser, og dessuten blir det ført kontroll med at kvinnene ikke styres av en bakmann. De skal av egen fri vilje ha valgt å arbeide i sexbransjen.

 

For Patricia Ferrer er organisasjoner som denne en del av løsningen på den omfattende kvinnehandelen som mafiaen står bak.
«Ved å gjøre prostitusjonen legal og gi sexarbeiderne mulighet for selv å organisere seg, kommer man mye av problemene som er forbundet med faget til livs. Man er selvstendig og uavhengig av ordrer fra bakmenn. Det gir mulighet for å leve en normal tilværelse som om man hadde en vanlig jobb. Dessuten blir selvrespekten også forbedret, fordi det er et aktivt og fritt valg å arbeide i bransjen.»

I februar kom Europa-parlamentet med en anbefaling om at EU-landene bør følge den svenske modellen for prostitusjon. Altså gjøre det å kjøpe sex ulovlig. Kriminalisering av kundene kan minske tallet på sexkjøpere og sende et klart signal om at kjøp av sex anses for uakseptabelt. Den løsningen tror Patricia Ferrer likevel ikke på.
«Det gjør bare tingene verre for kvinnene. Jeg er sikker på at menn i Sverige fortsatt kjøper sex, men nå skjer det bare under mer fordekte forhold. Å tro at man kan komme prostitusjonen til livs, er en utopi. Løsningen må derfor være en aksept for at dette er en forretning på like fot med alt annet og gjøre det til en legal forretning. Situasjonen i Spania er i dag kaotisk. Lovgivningen er ikke klar, og bordeller kan fritt drive sine forretninger, uten at myndighetene kan bevise at de gjør noe ulovlig. Men problemene stopper ikke her. Også den store arbeidsløsheten landet kjemper mot, har påvirket prostitusjonsmiljøet svært mye.

 

 

Krisen gjør situasjonen for de prostituerte verre
På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen velger flere spanjoler å prostituere seg. Kvinnner og menn tiltrekkes av muligheten for å tjene raske penger og ender derfor opp med å selge seksuelle ytelser. Og det har endret forholdene i bransjen, forteller Patricia Ferrer.
«Der har vært en svært stor økning i antallet spanske kvinner innenfor miljøet, og i dag finnes det mange forskjellige typer prostitusjon. Derfor er det enda viktigere at man regulerer systemet slik at det det tilpasses miljøet.»

Og samtidig med at flere velger å kaste tøyet, mindsker kundekretsen. For krise betyr sparetider – også innenfor for kjøp av seksuelle tjenester. Det har den konsekvensen at de prostituerte oftere sier ja til mennenes krav om sex uten kondom og at de må selge seg selv til en lavere pris enn tidligere. Som polske Ana som arbeider i Barcelona, forteller i dokumentaren på TeleSURtv.es: «Jeg arbeider fra kl. 8.00 om morgen og hele dagen, og hvis jeg ikke har tjent det jeg må, så blir jeg stengt inne i huset om kvelden.»
Krisen har dermed ført til en vond spiral som har minsket kvinnenes livsvilkår betydelig. Det er flere om jobbene, de tjener mindre og må selge seg selv for en urimelig lav pris. Men krisen er ikke den eneste som har endret prostitusjonsverdenen.

 

Den moderne eskortpike
I den vestlige verden blir forholdet til sex stadig mer avslappet. Grensene flyttes, og nye fenomener vokser fram og setter spørsmålstegn ved hva prostitusjon i virkeligheten er. En av de nyeste tendensene i Europa er unge jenter og gutter som tilbyr samvær i form av seksuelle ytelser, i bytte for en dyr middag, en ny mobiltelefon, en Gucci-veske eller for å få betalt telefonregningen. På internettsiden www.sugardaters.com (tilsvarende sider er det stort sett i alle land) kan unge jenter og gutter etablere kontakten til ofte eldre menn og kvinner som er villige til å gi dem dyre gaver og betale regningene deres i bytte mot ungt selskap. Fenomenet finnes også i Spania. Og her nevnes også Marbella som et populært sted der unge jenter kan finne eldre menn som bytter seksuelle tjenester mot luksusopplevelser og dyre klær. På siden www.mysugarlife.com står det blant annet:
«Marbella is a great city to find a Sugar Daddy and entertain your Sugar Daddy or Sugar Baby when on a date with them. (…) Marbella has many attractions that sugar babies would be sure to enjoy when on the arm of their rich sugar daddy.»

 

‘Sugardating’ skiller seg fra ‘vanlig’ prostitusjon ved at prisen aldri er fastsatt på forhånd, og ofte dater personene over en lengre periode. Og de gjør det nødvendigvis ikke på grunn av økonomiske vanskeligheter, men fordi de ønsker luksus i hverdagen. Men det er ikke uten problemer, heter det fra Christian Groes som siden 2006 har forsket i nye tendenser innenfor prostitusjon og sexkultur.
«Det er et svært nytt fenomen i Europa. Det legger ikke opp til direkte prostitusjon, men det er en udefinerbar kjærlighet som inkluderer gaver, penger, osv. Det er en gråsone hvor det kan være vanskelig å vite hva de forskjellige partene forventer av hverandre, og derfor vet ikke alltid brukerne hva de går til.»

‘Sugardating’ er langt fra et nytt fenomen i resten av verden der kontinenter som Afrika og Asia i mange år har dyrket denne typen relasjoner. Også i USA er det stort, og det er ifølge Christian Groes en av grunnene til at det også er kommet til Europa.
«Unge blir svært påvirket av populærkulturen, og det de ser i filmer og på tv. Og jeg kan godt forestille meg at det har skjedd et ‘jordskjelv’ i forhold til sex innenfor ungdomskulturen. Særlig i USA er det blitt nokså vanlig og populært å ha en ‘sugardaddy’, noe som også gjør det mer akseptert. Dessuten har det vært mye motstand mot prostitusjon de siste årene, og så er det enklere å gjøre det på den her måten. Det er ikke så direkte.»

 

På mange områder er ‘sugardating’ et like komplisert emne som prostitusjon. Det finnes ingen klar sosial profil på de som ‘sugardater’, og det er heller ikke noe som tyder på at det må gi psykiske problemer. Så om det er positivt eller negativt avhenger ifølge Christian Groes mer av det landet det foregår i.
«I Afrika og Asia er det like vanlig å ha en ‘sugardaddy’ eller ‘sugarmom’ som det å ha en kjæreste. Men det ligger langt fra den sexkulturen vi har i Europa.»
Men uansett om det er snakk om ‘sugerdating’, gateprostitusjon eller sex under mer ordnede forhold, så er prostitusjon kommet for å bli. Det er en allsidig bransje, og derfor krever den også vidtfavnende løsninger. Og det er sannsynligvis årsaken til at spørsmålet om hvorvidt prostitusjon skal legaliseres eller gjøres ulovlig, fortsatt ikke har blitt besvart.