Enda ett år er forbi i Spania der krise, nedgang og ledighet har fylt overskriftene. I det siste kvartalet av 2013 fikk likevel den spanske økonomien et lite oppsving på 0,1 prosent, og regjeringen spår at Spania går en lysere framtid i møte. Men hva betyr oppsvinget for Spania? Og hvilke utfordringer står Mariano Rajoy og hans regjering overfor i 2014?
2013 har på flere områder satt sine spor i Spania. Togulykken i Santiago de Compostela, en internasjonal konflikt med Storbritannia om farvannet utenfor Gibraltar og en fortsatt kjempestor ungdomsarbeidsløshet der de siste tallene er helt oppe i 57,4 prosent, er bare noen av de begivenhetene som vil bli husket i forbindelse med året som nettopp er forbi. Ifølge den spanske regjeringen er den mørke tiden med krise og arbeidsløshet likevel snart forbi. Den positive veksten innenfor økonomi blir tolket som et tegn på at Spanias økonomi har nådd bunnen og nå er på vei opp igjen. En fortolkning som det er svært stor uenighet om blant spanske økonomer.
En stabilisering av økonomien eller bare et konjunkturoppsving?
Oppsvinget i økonomien gir mulighet for optimistiske forhåpninger som spår en vekst på litt over 0,5 prosent i bruttonasjonalproduktet i 2014. Fullt så positiv er ikke økonomen Gabriel Flores. I digitalavisen La Nueva Tribuna uttaler han:
«Det er litt ekstremt å tolke den siste nedadgående fasen i økonomien som den siste og dermed som slutten på krisen og begynnelsen på et oppsving.»
Han mener at oppsvinget er framprovosert av usikre økonomiske og politiske beslutninger både på et nasjonalt og internasjonalt nivå, og det kommer ikke til å bety noe for de mange spanjolene som lider under stor arbeidsløshet og dårlige levevilkår.
«Den økonomiske framgangen som regjeringen har proklamert gir ingen utsikter til forbedringer for de knapt seks millioner arbeidsløse eller for de nesten to millioner hjem der alle familiemedlemmer står uten arbeid. De oppsvingene som regjeringen lovpriser, gir bare håpløshet for de nesten tre millioner spanjoler som lever i fattigdom og for under 307 euro i måneden,» heter det fra økonomen i La Nueva Tribuna.
Gabriel Flores oppfordrer derfor til forsiktighet i forhold til forhåpningene om en liten økonomiske framgang. Det betyr likevel ikke at oppsvinget ikke kan ha en positiv effekt på andre områder, poengterer han.
«Innenfor eksport- og importsektoren kan oppsvinget gi positive resultater. Oppsvinget er med på å tegne et bilde av et land der det igjen eksisterer et gunstig investeringsmiljø, og utenlandske investorer får kanskje tillit til Spania igjen.»
Overordnet sett er oppsvinget derfor med på å skape et bilde av at Spania er på rett vei, og det vil kunne skape noen arbeidsplasser. Men generelt sett vil den 0,1 prosent store og forventede veksten ikke få den store betydningen for spansk økonomi eller for de nesten seks millioner arbeidsløse spanjoler, uttaler Gabriel Flores som ser oppsvinget som et fatamorgana som om kort tid igjen vil lede til nye nedgangstider.
Den spanske regjeringens beslutninger avhenger av EU
I Brussel er man heller ikke spesielt optimistiske omkring den økonomiske situasjon i Spania, og EU har bedt den spanske regjeringen forberede seg på flere innstramminger enn de som allerede har blitt presentert for EU-parlamentet i regjeringens plan for Spania i 2014. Hullene i statskassen er fortsatt store, og selv om regjeringen forventer å gjøre hullet mindre i 2014, krever EU det redusert enda mer. Derfor har politikerne i EU bedt den spanske regjeringen finne flere penger for å dekke underskuddet. Et av stedene regjeringen har strammet skruen, er i forhold til den nye pensjonsreformen. En reform som kort fortalt betyr at de antall år en spanjol må arbeide for å få full pensjon, blir forlenget med to ekstra måneder per år. Det vil si at er du 60 år i dag og vil pensjonere deg som 65-åring, må du forberede deg på to ekstra måneder per år, hvilket betyr 10 måneder ekstra på arbeidsmarkedet når du blir 65 år. På den måten får regjeringen gradvis skåret ned på utgiftene til den store generasjonen av eldre som landet i framtiden må forsørge.
Om det vil komme flere reformer av den typen, er det vanskelig å spå noe om, men sikkert er det at EU spiller en vesentlig faktor i forhold til den spanske regjeringens muligheter i 2014. Med en økonomi som er underlagt et EU-direktiv, er det begrenset hvor mye handlefrihet regjeringen i virkeligheten har, lyder det fra Carlos Alba Trecedor, professor i statsvitenskap ved Universidad Autónoma de Madrid.
«Regjeringen blir begrenset på flere områder, EU spiller en sentral rolle, men fordi Spania har en økonomi basert på stor eksport og import, er markedet også en viktig faktor, noe som begrenser regjeringens muligheter ytterligere.»
Han mener at Spania i 2014 i større grad vil bli merket av verdipolitiske saker på grunn av det forestående valget i 2015 enn av reelle politiske tiltak. Og det helt store prosjektet blir å overbevise befolkningen om at Spania har en framtid.
«Det handler om hvordan folk oppfatter situasjonen i Spania. I øyeblikket er det et land som er preget av manglende tillit, noe som er en helt annen, alvorlig krise i seg selv,» heter det fra professoren som ¬– sett i dette lys – ikke er spesielt optimistisk med tanke på framtiden.
Arbeidsløsheten blant unge er startskuddet på en ny krise
At det under overflaten i Spania finnes en helt annen krise enn den økonomiske, er Ángel Valencia Saiz, professor i statsvitenskap ved Málaga Universitet, enig i. Han opplever at Spania er et land, merket av manglende håp for framtiden, og at hans studenter oftere og oftere søker seg mot Tyskland og Skandinavia.
«Et av de største problemene krisen har medført, er en konstant motløshet blant befolkningen. Arbeidsløsheten og tilbakevendende korrupsjonssaker innenfor de politiske rekkene gjør at befolkningen har mistet tilliten til makthaverne. De ser ikke noen ende på krisen.»
Han er som Carlos Alba Trecedor bekymret for de kommende år, ikke minst på grunn av den store ungdomsarbeidsløsheten landet opplever. Mange unge spanjoler ser ingen muligheter i hjemlandet og reiser derfor til Tyskland, Skandinavia, England, Sverige eller Nederland for å få jobb der de kan gjøre bruk av sine kvalifikasjoner og få bedre lønn. Som det ser ut nå, er tendensen at de velutdannede unge flytter fra landet. Kommer de ikke tilbake i framtiden, står Spania med et stort problem i forhold til å finne kvalifisert arbeidskraft. Ifølge Ángel Valencia Saiz er problemet ikke bare at mange ikke kan se en framtid i Spania, men at tilliten til politikerne er nærmest ikke-eksisterende.
«Store deler av befolkningen nærer ingen tiltro til politikerne, verken fra regjeringen eller opposisjonen, og det betyr at Spania i dag er et splittet land med en befolkning uten tiltro til sine ledere.»
Spania 2014: Et land i økonomisk og demokratisk krise
At Spania i dag står i en økonomisk krise, er det ingen tvil om, men mange overser den demokratiske krisen som også finnes i landet, heter det fra både Ángel Valencia Saiz og Carlos Alba Tercedor. De er enige om at den største utfordringen for regjeringen vil være å forene Spania. Og med Katalonias ønske om løsrivelse tyder det på, at de har rett. Spania er én av Europas eldste nasjoner, men det er en nasjon uten et samlet folk og en felles historie. Ifølge Carlos Alba Tercedor burde regjeringen derfor legge større fokus på å skape en ny spansk identitet som kan samle landet.
«Nasjonale identiteter oppstår utfra imaginære forestillinger, og her kunne man godt arbeide for å skape en felles forståelse av det å være spanjol. Et bilde av et moderne Spania og en samlet befolkning,» poengterer han.
Han erkjenner likevel at dette vil det vil være vanskelig å gjøre, sett i lys av den konfliktsituasjonen som landet befinner seg i med Katalonia, der løsrivelse har blitt svaret på arbeidsløshet og fattigdom.
«Den største utfordringen regjeringen står overfor i 2014, på toppen av de økonomiske perspektivene, er å forene landet. Spørsmålet om Katalonias selvstendighet vil helt sikkert få stor oppmerksomhet i det kommende året,» sier Ángel Valencia Saiz som mener at Spania aldri har vært i en så stor demokratisk krise som nå.
Derfor vil Mariano Rajoy og hans regjerings tredje regjeringsår sannsynligvis bli et år preget av et lite økonomisk oppsving og en større tillit til landet blant utenlandske investorer, noe som forhåpentligvis vil skape flere arbeidsplasser. Dessverre er arbeidsløsheten og fattigdommen stadig så altomfattende at spanjoler på gaten ikke vil merke mye til det, og den håpløsheten både Carlos Alba Tercedor og Ángel Valencia Saiz opplever, vil sannsynligvis forsterke den demokratiske krisen i 2014.
Regjeringens største utfordring i 2014 vil derfor være hvordan de klarer å forene et splittet land der tilliten til politikerne er på et minimum og der det bare er utsikt til enda flere innsparinger.
Av Christine Petersen, christine@norrbom.com
