Parapsykologi er en disiplin som befatter seg med paranormale fenomener, dvs. fenomener som ikke kan forklares eller forstås med henvisning til vitenskapelige lover. Begreper knyttet til denne disiplinen er klarsyn (evnen til å se ting som er skjult for det vanlige øye), telekinese (det å kunne bevege objekter kun ved tankekraft), telepati, reinkarnasjon, ønskekvist, spiritisme, healing, nær-døden-opplevelser samt en rekke begrep på andre gjerne nokså obskure foreteelser. Til tross for at det finnes en mengde høyt skolerte mennesker over hele verden som tror på disse fenomenene, så regnes ikke parapsykologien for å være helt stueren blant hovedstrømmen av akademikere, og tilhengerne har visse vanskeligheter med å overbevise tvilerne om at det de driver med kan regnes som vitenskap.
Tusenvis av eksperimenter er beskrevet i parapsykologiske bøker og tidsskrifter. Leser man overfladisk, så virker mange av de merkelige resultatene overbevisende nok. Men det som skinner igjennom i de fleste av disse rapportene, er at de er skrevet av forfattere som tror på overnaturlige fenomener og at resultatene derfor fremstilles i et gunstigst mulig lys og at innvendinger blir dempet mest mulig ned.
Et godt eksempel på dette er det skjemaet som går igjen i alle fremstillinger om klarsyn, og som parapsykologene mener bør overbevise alle om at klarsyn er en realitet. Vi skal nedenfor gjøre en betraktningsmåte for klarsyn som bryter med dette skjemaet, og som man derfor aldri vil finne i eksisterende litteratur om emnet.
Kortgjetting
La oss tenke oss en kortstokk med 25 kort som består av fem kort av hver av fem enkle symboler, kors, stjerne, sirkel, firkant og bølgelinjer. Dette er de kjente Zener-kortene som dr J. B. Rhine ved Duke Universitet i USA, brukte i en serie med kortgjetninger som gikk over flere år før og etter annen verdenskrig, og som mange mener revolusjonerte parapsykologisk forskning og gjorde den respektabel. Man lar en forsøksperson gjette på symbolet på ett og ett kort som legges ned på bordet med billedsiden ned. Gjennomsnittlig vil en person som ikke er klarsynt gjette riktig fem ganger på en gjennomgang. La oss si at forsøkspersonen gjetter riktig 7 ganger. Han har altså klart to ganger mer enn gjennomsnittet. Kan man da slutte at denne personen er klarsynt. Nei, selvfølgelig ikke, det kan være slump at han klarte så mange. Men hvis han klarer i gjennomsnitt 6 riktige gjetninger etter 100 gjennomganger (og det finnes forsøkspersoner som klarer dette eller bedre), da kan man ikke avfeie dette som slump uten videre. Men kan man konkludere med av personen er klarsynt? Vel, selv om man står overfor et svært usannsynlig resultat, så er i grunnen ikke prestasjonen så veldig imponerende. Vi har for oss en person, A, som, om han fortsetter å prestere på samme nivå fremover, altså klarer å gjette riktig ett eneste kort mer enn en person, B, som scorer gjennomsnittlig. Bare en gang mottar A ett eller annet paranormalt signal som gjør at han velger riktig symbol der hvor B velger feil. Man skulle vel tro at en virkelig klarsynt person burde kunne klare 25 treff med full konsentrasjon hele tiden. Med bare ett ekstra treff kan man få mistanke om at det er noe annet som har skjedd enn klarsynthet, kanskje skjedde det en bevisst eller ubevisst feilregistrering av resultatene. De som deltar i eksperimentet og skriver ned resultatene er tross alt i de fleste vellykkede tilfeller troende parapsykologer.
Noen betraktninger
Spesielt mistenkelig blir man når man leser om andre parapsykologiske eksperimenter hvor resultatene har de samme kvantitative egenskapene. Rhine foretok en rekke eksperimenter med telekinese. Forsøkspersonen, som noen ganger var hans kone, skulle kaste en terning og samtidig ønske at terningen kom opp med et bestemt antall øyne. Hvis det finnes krefter her av paranormal karakter som påvirker terningen, så kan denne påvirkning ikke ha noe slags slektskap med den påvirkning som kortgjetteren ble utsatt for. Men utrolig nok, fikk man resultater som statistisk sett til forveksling liknet de man oppnådde under kortgjetningen. En sjelden gang klarte forsøkspersonen i en serie forsøk å få en eller to treff med terningen mer enn hva gjennomsnittet skulle tilsi (altså noen få treff mer enn hvert sjette forsøk med terningkast). En hel rekke andre paranormale fenomener mener man å ha påvist ved å presentere som bevis, sannsynlighetstall fremkommet på liknende måte. Det som kjennetegner nesten alle disse forsøkene er at det scores bare rundt 4-5 % bedre enn gjennomsnittet, aldri 20 %, 50 % eller 100 %. 4-5 % er så lite at man lett får mistanke om at det dreier seg om en innblanding fra forsøksleder.
Så disse resultatene imponerer altså ikke. Men parapsykologene har valgte å legge ut disse resultatene på en måte som virker svært overbevisende. De finner gjerne at en bestemt score har et så stort avvik fra gjennomsnittet at sjansen for at dette skulle forekomme ved en tilfeldighet er, la oss si, en til en million. Altså svært lite sannsynlig. Ved bare å se på dette forholdstallet, kan det se ut til at vi står overfor en helt fantastisk prestasjon. Men tallene gjengitt i forrige avsnitt viser at personer med paranormale evner egentlig bare lykkes rundt hvert 20ende eller 25ende forsøk, noe som ikke virker særlig oppsiktsvekkende. Så dette forholdstallet en til en million er villedende.
Man må da spørre om de paranormale foreteelser er slike at de slår til bare en sjelden gang, hvorfor finnes det altså mennesker som klarer å bli påvirket av eller selv påvirker noe i omgivelsene en gang i blant, men som aldri klarer å gjenta dette flere ganger etter hverandre. Er det ikke mulig for forsøkspersonen å oppdage hva som skjer i hjernen når man velger det ekstra kortet eller når man oppnår det ekstra terningkastet som utgjør et resultat bedre enn slumpen? Nei, det synes ikke å være mulig å trene seg opp i noe av dette, tvert i mot forteller mange rapporter om at de paranormale evnene ofte svekkes etter hvert og noen ganger forsvinner helt. Det merkelig er da at mange parapsykologer oppfatter denne svekkingen som en ekstra bekreftelse på at vi her står overfor et paranormalt fenomen.
Men la oss nå tenke oss å starte et eksperiment med 100 forsøkspersoner og at ingen av disse har vært testet for klarsynthet. Etter er serie med relativt mange prøver med kortgjetning, så er det 10 stykker som på grunn av tilfeldigheter scorer godt over middels. Så utsetter vi de igjen for nye prøver og velger ut den av disse ti som har scoret best. En parapsykolog vil nå kanskje anta at han står overfor en klarsynt person, mens i virkeligheten er denne personen blitt utvalgt på grunn av rene tilfeldigheter. Så lar man denne personen gjennomgå flere prøver. Men siden denne personen sannsynligvis ikke er klarsynt vil han bare score gjennomsnittlig. I følge parapsykologen er evnen svekket, noe som altså av noen oppfattes som et nytt holdepunkt for at klarsyn eksisterer. Denne tenkte historien er nok ikke helt fair overfor parapsykologer, de vil nok påstå at det ikke er slik de driver. Men eksemplet er ment å vise at det i parapsykologien er mange måter å oppnå resultater på som synes å vise det man ønsker.
Det endelige beviset
Disse sannsynlighetstallene som parapsykologer er så stolte av å presentere imponerer og overbeviser altså ikke. Jeg kan imidlertid tenke meg et eksperiment som i alle fall vil få meg til å tro på klarsynthet. La oss tenke oss et laboratorium med skeptikere sender fem forskjellige Zener-kort i fem forseglede konvolutter til et laboratorium med parapsykologer. Konvoluttene er slike at det ikke finnes noen kjent metode å oppdage hvilke symboler som finnes på de enkelte kortene uten å bryte forseglingen. Utfordringen fra skeptikerne er: Hvis dere klarer ved hjelp av klarsyn å angi hvilke symbol som finnes i de enkelte konvolutter, så skal vi begynne å tro på klarsyn. Men hvordan skal det mottakende laboratoriet klare dette. Deres beste klarsynte person kan bare med, la oss si, 25 % sikkerhet klare å gjette på hva som er i de forskjellige konvoluttene. Ja, men hvis klarsyn er en realitet slik det påstås, så kan laboratoriet gjøre følgende: La deres beste klarsynte person gjette hundrevis av ganger på de tilsendte kortene, enten ved at konvoluttene hentes frem en etter en eller ved at de alle legges ned på bordet samtidig. Hvis en dyktig klarsynt person klarer det som parapsykologene påstår, skal nå ett bestemt symbol for hver konvolutt bli gjettet mange flere ganger enn de andre symbolene, og dette må være symbolet på kortet i konvolutten. Laboratoriet bestemmer selv hvor mange ganger de vil foreta denne gjetningen, og de kan selvfølgelig bruke flere angivelig klarsynte personer i eksperimentet. Konvoluttene returneres deretter uåpnet til det første laboratoriet med ett symbol tegnet utenpå hver konvolutt: det som har oppnådd høyest score. Hvis alle symbolene er riktig gjettet og alle muligheter for juks kan utelukkes, så må skeptikerne innrømme at de står overfor et genuint parapsykologisk fenomen, ja kanskje det første i verdenshistorien. Så hvis dette eksperimentet har vært gjennomført ett eller annet sted i verden med vellykket resultat, hvorfor er ikke dette slått opp som det endelige beviset for at klarsynthet eksisterer? Jeg har i alle fall ikke sett noe om dette i de bøker og tidsskrifter om parapsykologi jeg har lest (over flere tiår). Min gjetning er at slike forsøk har vært utført, men med mislykket resultat. Derfor er ikke eksperimentet blitt publisert og derfor tror jeg ikke på klarsyn.
Av John Einbu
