Nyheter november 2013

 

USA avlyttet også Spania
Den amerikanske etterretningstjenesten NSA har ikke bare avlyttet Tyskland og Frankrikets statsledere, men også spionert på både den nåværende spanske statsministeren Mariano Rajoy (PP) og den forhenværende, José Luis Zapatero (PSOE). NSA skal også ha lyttet på andre spanske politikere og medborgeres telefonsamtaler, i tillegg til at de skal ha lest tekstmeldinger og eposter. Det skriver avisen El País som siterer anonyme kilder som skal ha kjennskap til de dokumentene som den tidligere analytikeren ved NSA og nå «sladrehank», Edward Snowden, har lekket.
Når europeiske statsledere med Angela Merkel i spissen, nå diskuterer hvordan man skal behandle saken om avlyttingene, forholder den spanske regjering seg likevel taus. Det heter seg at det er for ikke å ødelegge forholdet til den amerikanske regjeringen.
Spanias egen etterretningstjeneste, CNI, har forklart at Spania var blant de land som NSA spionerte på og at «millioner» av spanjolers telefonsamtaler skal være registert, men ikke nødvendigvis avlyttet.
Statsminister Mariano Rajoy har sagt at den eneste beslutningen han foreløpig har tatt, er å be USAs ambassadør i Spania om en forklaring.

 

 

 

Farvel til mannen som ga oss ¡Y Viva España!
Manolo Escobar avgikk ved døden 24. oktober. Årsaken var cancer.
Hans fulle navn var Manuel García Escobar, og han kom fra El Ejido i Almería. Allerede på 1960-tallet ble han kjent som skuespiller i en rekke romantiske komedier og senere som sanger innenfor spansk pop med låtene El Porompompero og La Minifalda.
I 1973 fikk han suksess utenfor Spania av de mange utlendinger som hadde begynt å strømme til landet da han utga sangen han alltid vil bli husket for: ¡Y Viva España!
Manolo Escobar ble 82 år.

 

 

 

På hesteryggen til Tyskland for å finne arbeid
Den 32 år gamle Jesús Jiménez Mirón var arbeidsløs og desperat etter å finne en jobb.
En dag besøkte han slakteren i sin hjemby Gemuño i Àvila-provinsen, og slakteren sa til ham at han var nødt til å gjøre noe drastisk for å få oppmerksomhet. Som f.eks. å dra til Tyskland på et esel.
Jesús tok ham på ordet, skiftet likevel ut eselet med en hest og bega seg den 4. oktober på vei mot Hannover.
Han la ut sin egen historie på Facebook der han fikk oppmerksomhet og også skaffet seg en jobb, ikke i Tyskland, men i Nederland. En spanjol som arbeider i den nederlandske virksomheten Equitrainer som spesialiserer seg på utstyr til hester, leste nemlig hans historie. Deretter foreslo hun for virksomheten at man skulle ansette ham.
Jesús fikk nyheten etter 300 km da han hadde kommet fram til Burgos-provinsen der han ble hentet av slakteren fra hjembyen. Nå forbereder han seg på å reise til Nederland og til en jobb.
Hans suksesshistorie har gitt ham kjælenavnet «Quijote de Àvila».

 

 

 

Generalsekretær i Spanias regjeringsparti, PP, og formann for lokalregjeringen i Castilla og La Mancha, María Dolores de Cospedal, har nettopp blitt avhørt i saken omkring svarte penger i PP. Det er den tidligere kassereren Luis Bárcenas som hevder å ha mottatt penger under bordet fra en rekke virksomheter som ønsket å innynde seg hos partimedlemmene, og en del av disse pengene skal være utbetalt i mistenkelige konvolutter til medlemmer av partitoppen.
Bárcenas har tidligere hevdet at også den nåværende statsministeren Mariano Rajoy, skal ha mottatt svarte penger. Denne gang var det likevel partisekretæren som ble avhørt, og som den forhenværende kassereren hevder å ha gitt 7.500 euro.
«Det var jeg som ga konvolutten til De Cospedal,» sa Bárcenas i en videokonferanse med fra fengselet Soto del Real ved Madrid der han sitter varetektsfengslet.
Bárcenas førte tilsynelatende regnskap med de svarte pengeene, og disse håndskrevne regnskapsbøkene kom i slutten av januar avisen El País i hende. Avisen offentliggjorde bøkene som etter hvert også ble trykket i alle landets andre aviser.
«Jeg mottok ikke pengene som ble angitt i avisene. Han har laget falske beskyldninger mot meg,» forsvarte De Cospedal seg med. Høringen fant sted ved domstolen i Toledo der hun hadde saksøkt Bárenas for nettopp injurier.
Hun krever 100.000 euro i erstatning i saken som fortsatt ikke er avgjort.
Sjefredaktøren i El País, Javier Moreno, var innkalt som vitne, og han forklarte bl.a., at avisen hadde en ekspert i håndskrift for å vurdere regnskapsbøkene og at denne hadde konkludert med at håndskriften var Bárcenas’.
Foreløpig har ingen vedkjent seg å ha gitt regnskapsbøkene til avisen.
Statsminister Rajoy sa nylig at han fortsatt har full tillit til De Cospedal.
En undersøkelse foretatt på El Mundos hjemmesider viser at av mer enn 27.000 lesere tror 85 prosent at María Dolores de Cospedal lyver, mens bare 12 prosent mener at det er Luis Bárenas som ikke snakker sant. De resterende er av den oppfatning at de begge lyver.

 

 

 

Det tidligere statseide luftfartsselskapet Iberia skal få ny logo, og flyenes design skal moderniseres.
Det første flyet med ny design blir en ny Airbus A330 som leveres til selskapet i november, og deretter blir hele flåten etter hvert malt om. Kongekronen som tidligere preget haleroret, vil fortsatt være å finne på flyene, men i en mindre versjon på skroget.
Man har valgt å holde fast på de spanske fargene for å vise selskapets tilknytningsforhold, selv om det nå er en del av det internasjonale selskapet International Airlines Group (IAG) som bl.a. også teller British Airways.
Tiltaket sees også som et signal på omstruktureringer og nedskjæringer i Iberia fordi økonomi er skrantende. I 2012 lød tapet på 351 millioner euro; i 2011 var det 98 millioner, hvilket bl.a. skyldes skarp konkurranse fra lavprisselskapene og fra tog. I mars ble selskapet enige med fagforeningene om at det skulle legges ned 3.100 stillinger, og man forventer derfor nå å være på rett, økonomisk kurs.

 

 

 

Et nytt rabattsystem tilskrives en del av æren for den framgangen som togselskapet Renfe har på avgangene med hurtigtoget AVE til og fra Málaga, skriver avisen Diario Sur.
I perioden 15. juni til 15. september reiste 775.000 passasjerer med AVE-toget mellom Málaga og de andre spanske storbyene, og det er 20 prosent flere enn forrige sommer.
Alene på ruten mellom Málaga og Madrid har det vært 563.500 passasjerer, og mellom Málaga og Barcelona 176.500 passasjerer.

 

 

 

Utlendinger kjøpte i første halvår i år i alt 24.552 boliger i Spania til en samlet verdi av 2,834 milliarder euro. Det er det høyeste beløpet på ni år, og ifølge nasjonalbanken, Banco de España, har utlendingene kjøpt for 16 prosent mer enn i de første seks månedene av 2012.
Til gjengjeld kjøpte spanjolene i første halvår i år selv eiendommer for 199 millioner euro, noe som er det laveste beløpet på ni år.
Det er fortsatt et stykke opp til rekordåret 2003 da utlendingene i de første seks månedene kjøpte boliger for 3,5 milliarder euro.

 

 

 

For øyeblikket er det ikke grunnlag for å saksøke prinsesse Cristina, det spanske kongepars yngste datter, uttaler statsadvokat Eduardo Torres-Dulce i forbindelse med saken mot prinsessens mann, Iñaki Urdangarin.
Urdangarin er fortsatt anklaget for korrupsjon i forbindelse med sin organisasjon kalt Nóos som skulle være en non-profitt-organisasjon. Men likevel skal han tilsynelatende ha tjent millioner av euro som skal være overført til private konti i diverse skatteparadiser og til privateide selskaper. Blant disse er eiendomsselskapet Aizoon som aldri skal ha hatt en eneste ansatt eller hatt noen som helst form for aktiviteter. Herfra skulle pengene være overført til en konto i Urdangarins navn som prinsesse Cristina skal ha hatt adgang til via et kredittkort. I årene 2004 til 2011 skal hun tilsynelatende ha betalt sammenlagt 150.000 euro med disse kortene, og derfor har det den siste tiden igjen vært spekulert på om hvorvidt også prinsessen skal tiltales.
Torres-Dulce påpeker likevel at det er den ansvarlige dommeren i saken, José Castro, som må ta beslutningen om en eventuell siktelse, mens statsadvokaten så skal treffe den endelige avgjørelse. Castro har ennå ikke villet si hvorvidt han planlegger å stevne prinsessen, men at han avventer ytterligere informasjoner i saken fra skattevesenet.
Prinsessens mann skal ha misbrukt sin posisjon i kongefamilien til å kreve skyhøye for å arrangere konferanser for sport og turisme i perioden 2004 til 2006. Oppdragsgivere var lokale myndigheter i Valencia og på Balearene der arrangementene ble lagt ut på anbud. Urdangarin og hans forretningspartner Diego Torres er begge anklaget for korrupsjon, maktmisbruk, dokumentfalsk og en rekke andre lovovertredelser.
Urdangarin må betale en kausjon på 6,4 millioner euro, og på grund av manglende midler er tre av hans og prinsesse Cristinas eiendomme nå blitt beslaglagt. Det dreier seg om en villa i Barcelona som paret i 2008 kjøpte for 5,4 millioner euro, en eiendom i Terrassa, også i Katalonia, samt et hus i Palma de Mallorca.

 

 

 

13 prosent flere millionærer i Spania
Antallet spanske dollar-millionærer har fra midten av fjoråret til halvveis inn i dette året steget med 13 prosent, hvilket vil si at 402.000 spanjoler i dag kan skrive millionær på visittkortet. En million dollar svarer rundt 740.000 euro.
Det opplyser den sveitsiske banken Credit Suisse som hvert år utferdiger en såkalt Global Wealth Report. Banken påpeker at årsaken til at det er flere rike er framgangen på aksjemarkedet og euroens fordelaktige kurs i forhold til dollaren, mens de fallende boligprisene ikke har vært drastiske nok til å minske tallet på rike. En del av de nyrike er likevel ikke helt nye, men folk som har gjenvunnet noe av sin tapte ære etter de siste årenes krise.
De 13 prosentene er den åttende største økningen i verden der sammenlagt 32 millioner mennesker har mer enn en million dollar på kontoen.
Det skjer på tross av at Spania så vidt er ute av resesjonen, og samtidig er nesten seks millioner spanjoler uten jobb.
Spanias aller rikeste er stadig Amancio Ortega, grunnleggeren av Inditex, et selskap han fortsatt eier 60 prosent av. Men en formue tilsvarende 57 milliarder dollar er han nå verdens tredje rikeste person.

 

 

 

Villa Padierna Palace er igjen kåret til Spanias beste hotell av den internasjonale organisasjonen The International Hotel Awards.
Hotellet som ligger i Benahavís, men oftest beskrives som et Marbella-hotell, ble i fjor tildelt seks stjerner. Det er første gang det skjer for et spansk hotell.
Prisen som Spanias beste hotell vil bli overrakt 3. november ved en seremoni i London der det også er kandidat til å bli kåret som Europas beste hotell.

 

 

 

Marbellas korrupte får sine dommer
83 av de opprinnelig 95 anklagede i korrupsjonsskandalen kjent som Malaya, mottok i begynnelsen av oktober domstolens endelige avgjørelser. De involverte var politikere, embets- og forretningsfolk som var beskyldt for bl.a. å ha tappet Marbellas kommunekasse og tatt imot bestikkelser som betaling for byggetillatelser i perioden fra år 2000 og et stykke fram mot 2006 og mens GIL-partiet ledet kommunen.
Den omfattende korrupsjonen ble rullet opp fra 2005, mens flere arrestasjoner fant sted fra 2006, og da rettssaken omsider begynte i 2010, ved provinsdomstolen i Málaga, var det med 95 tiltalte i Spanias største korrupsjonsskandale noensinne. Den er siden overgått av ERE-saken som teller over 100 anklagede.
Siden 2010 var noen av de tiltalte Malaya-saken frifunnet, andre hadde avgått ved døden og tre hadde flyktet.
Ut fra de 83 som var igjen, ble 40 frifunnet, andre fikk lavere straffer enn det anklagerne hadde krevet, mens en rekke av skandalens hovedrolleinnehavere fikk årelange fengselsstraffer og høye bøter.
Blant dem er:
Juan Antonio Roca: Sakens hovedmistenkte, som via posten som teknisk direktør med ansvar for byplanlegging skal ha organisert korrupsjonen, mottatt og fordelt bestikkelser, ble dømt til 11 års fengsel og en bot på 240 millioner euro. Roca står likevel overfor flere andre rettssaker og risikerer å måtte tilbringe mye lengre tid i fengsel. Han har tidligere uttalt at hans 71 ad-hoc-selskaper har en samlet verdi på 210 millioner euro.
Julián Muñoz: Den tidligere ordføreren fikk to års fengsel og en bot på to millioner euro. Han er likevel dømt skyldig i 52 andre lovovertredelser i forbindelse med andre saker, og hans fengselstid er nå samlet kommet opp i 45 år.
Marisol Yagüe: Også forhenværende ordfører. Hun fikk seks års fengsel, samt en bot på to millioner euro.
Pedro Román: Han var rådmann for GIL-partiets stifter, forhenværende ordfører Jesús Gil, inntil dennes død i 2004. Han fikk fire års fengsel og en bot på 2,5 millioner euro.
Montserrat Corulla: En av Rocas rådgivere. Hun ble dømt til en straff på fire års fengsel og en bot på 30 millioner euro.
Rafael Gómez: Byggematadoren som er kjent under pseudonymet Sandokán, fikk seks måneders fengsel og en bot på 150.000 euro.

De dømte er nå i gang med å forberede seg på å anke dommene.
Den ansvarlige dommer, José Godino, uttalte rundt korrupsjonen i kommunen i forbindelse med domsavsigelsene:
«Domstolen har den faste overbevisningen om at der var et fastlagt system for korrupsjonen.»
Han mener dessuten at den skadelidende først og fremst er nettopp Marbella, og den nåværende ordføreren Ángeles Muñoz (PP), har da også igjen anmodet om at de pengene som skal betales i bøter, må tilfalle kommunen. Fra årene med korrupsjon hadde kommunen en gjeld på 600 millioner euro; den er nå nede på 480 millioner, og må sees i forhold til at kommunen har et årlig budsjett på rundt 200 millioner euro.
Muñoz sa dessuten at hun finner straffene «rettferdige», og at hun ser fram til at Marbella nå kan lage en større avstand til alle årene med korrupsjon.

 

 

 

Aktiviteter på en boreplattformen i Middelhavet utenfor Valencia-regionen antas å være årsaken til den siste tidens jordskjelv i området.
Anklagemyndigheten i Castellón har derfor anlagt sak mot firmaet Escal UGS som står for utvinning av og deponering av naturgass, for å være skyld i jordskjelvene. Etter dette stormet Guardia Civil plattformen for å undersøke installasjonene.
Boreplattformen kalles Castor, og den står 22 km utenfor byen Vinaròs i Castellón-provinsen.
Anklagen kom dagen etter at det var kommet fram at myndighetene under den forhenværende sosialistiske regjeringen hadde unnlatt å undersøke de mulige seismiske konsekvensene av boringene. Formålet med boringene er oppmagasinering av naturgass 1.800 m under havets overflate.
Der er investert rundt 1,2 milliarder euro i plattformen.
Der har vært mer enn 400 mindre jordskjelv, det sterkeste nådde opp i 4,2 på Richters skala.
Sentralregjeringen har beordret at boringene skal stanse, og minister for Industri, energi og turisme, José Manuel Soria (PP), har ifølge avisen El País uttalt at «det synes å være en direkte forbindelse» mellom boringene og den uvanlige seismiske aktiviteten, selv om det ikke er vitenskapelig bevist. Det heter at arbeidet er stanset inntil man kan avgjøre om det virkelig er en forbindelse mellom boringene og jordskjelvene.
Etterpå var det demonstrasjoner i Tarragona i Katalonia der man også har merket jordskjelvene, og mellom 3.000 og 6.000 mennesker krevde at boringene stanses permanent fordi de utgjør en fare for innbyggerne, og fordi prosjektet fra starten har tilsidesatt spanske og europeiske spilleregler.

 

 

 

Airbus’ nyeste militærfly, A-400M, blir delvis produsert og alle delene samlet i Sevilla, og det første flyet har nå rullet ut og har lettet med kurs mot Frankrike.
Flyet har plass til 30 tonn materiell eller 166 personer, og det kan konverteres til et mobilt sykehus med 66 senger.
Ytterligere 173 fly skal samles, og det er ensbetydende med jobber de neste 20 årene til de 2.700 medarbeiderne i og omkring Sevilla, samt til sammenlagt 10.000 i forskjellige europeiske land der deler av flyet produseres.

 

 

 

Færre biler på betalingsveiene
Det har blitt mer plass på betalingsveiene i Spania. Antallet biler på veiene har nemlig falt med 35 prosent siden den økonomiske krisen rammet landet. Det opplyser organisasjonen Abertis som står for mer enn halvparten av Spanias betalingsveier. Bare i 2013 har antallet biler på veiene falt med 9 %. Abertis står blant annet for driften av betalingsmotorveien AP-4 mellom Sevilla og Cádiz, og firmaet mener at fallet skyldes den vedvarende dårlige økonomien, dårlig vær på starten av året og bortfallet av et avgifts fradrag som trådte i kraft i september 2012.

 

 

 

Her gikk vi og trodde at Europas eldste hulemalerier er de i Altamira i Cantabria, men nok en gang må historiebøkene skrives om.
Nå har vitenskapsfolk nemlig bekreftet at noen malerier i grottene Altxerri i Gipuzkoa i den nordlige del av Baskerland er 39.000 år gamle, noe som er 3.000 år mer enn dem i Altamira.
Det er forskere ved universitetene i Cantabria, Castilla og León, samt franske Toulouse som har stått bak undersøkelsen.

 

 

 

Veldedighetsarrangement til inntekt for El Refugio del Burrito