Fra kyst til kyst – en ny vandrerute fra Middelhavet til Atlanterhavet

Guy Hunter-Watts har beskrevet denne langdistanseruten i sin bok «The Andalucían Coast to Coast Walk» som utkom hos Santana Books i 2010. Han har selv funnet stiene som ruten går langs, og han har naturligvis gått hele turen flere ganger. Hver dagsmarsj ender i en liten landsby der man overnatter på det lokale hotellet eller et hostal.
Guy hadde valgt ut ruten fra Carratraca til El Burgo som en «demonstrasjon». Det er nemlig en svært flott strekning som går nedenfor fjellkjeden Sierra de Alcaparain, opp forbi et lite pass og bortover langs fjellene på østsiden av naturparken Sierra de las Nieves. Turen er på 23 km og innebærer ca. 300 høydemeter – en lang, men likevel overkommelig tur hvis man ellers har fottøyet i orden.

 

Før turen skulle vi finne et sted å overnatte i Carratraca (som ligger ca. 50 km nordvest for Málaga), og Guy hadde anbefalt Fonda Casa Pepa, nesten midt i byen. En fonda er den laveste kategorien av overnattingssteder – den ligger under både hostal og pensión, og det er svært få fondas igjen i Spania. For oss ble det en superfin opplevelse, for et mer autentisk, vaskeekte og fullgodt overnattingssted må man lete lenge etter. Fondaen har 8 rom, og den bestyres med kjærlig hånd av Pepa som har eid stedet siden engang på 60-tallet. Der er ikke gjort om på interiøret siden da, og det er som å tre inn i en forlengst forsvunnet fortid når du går gjennom døren til fondaen.
Vi ankom ved 10-tiden om kvelden og var ikke særlig sultne, men kunne likevel godt spise litt salat og tortilla. Og ta en øl. Men det passet litt dårlig, for Pepas datter hadde laget kveldsmat, og vi fikk det familen hadde spist: salat, suppe, ensaladilla rusa og «filetes». Dessuten fikk vi vin og Casera. Det hele smakte supert, og da vi hadde spist, spurte datteren om vi nå ville ha den tortillaen vi ønsket oss? Vi kunne jo ikke spise mer, men fant situasjonene svært morsom. Erik hadde nærmest tårer i øynene over all denne ekte vennligheten og omsorgen. Det var rørende.

 

På veggen i spisesalen hang det et utklipp om at Prins Charles en gang hadde spist her da han reiste rundt i Spania incognito før han ble gift med Diana. Rett før han skulle til å gå, skjønte Pepa at det var den engelske kronprinsen, og hun ble naturligvis svært stolt over at han roste maten hennes. Også Antonio Banderas var venn av huset, for hans mor er nemlig fra Carratraca, og han tilbragte sine somre i byen som barn. Nei, si ikke at Casa Pepa ikke har fine forbindelser.
Hvis man vil prøve et helt autentisk opphold hos Pepa, kan man ringe tlf.: 952458049 og reservere plass. Man kan også «google» stedet og se en fin video med intervju med Pepa. En fonda er i dag så sjeldent at den har turistmyndighetenes oppmerksomhet. Vårt værelse var svært fint og rent med eget bad, så det var helt tipp-topp. Neste morgen fikk vi en deilig frokost, og hele summen kom på 47 €.

 

For å få med alt, må det nevnes at rett rundt hjørnet ligger 5-stjerners hotellet Villa Padierna Thermas som er bygget over de badene som romerne bygde fordi de satte pris på det svovelholdige vannet som sprang opp av jorden her. Vi kikket innenfor på hotellet som er satt svært fint i stand – ja ombyggingen kostet en sann formue, og det er i svært høy grad tatt hensyn til detaljene. Man har f.eks. brukt prinsippene fra Feng Shui i innredningen. Alt er uhyre lekkert og fornemt – og prisen er naturligvis deretter. Når man bor her(et dobbeltværelse koster rundt 200 €), har man adgang til de svært fint restaurerte badene, og man kan få alskens behandlinger og komme på diverse dietter. Hvis man virkelig vil skjemme bort seg selv, er et opphold her utvilsomt et godt alternativ til et cruise.
Carratraca hadde sin glansperiode på slutten av 1800-tallet, da det kom på mote å «ta vannet» (tomar las aguas). Hele Spanias overklasse dro i flokk og følge til Carratraca, og byen kom på kartet, ikke minst på grunn av den vakre og rike Doña Trinidad Grund, som bygde et «sommerhus» her. Huset ligger der den dag i dag og er byens rådhus, samt «centro de interpretación» om de historiske badene.

 

Og nå gjelder det vår vandretur. Vi møtte Guy nede på byens sentrale plass «la Plaza de la Constitucíon» og begir oss ut på den vakre vandreturen som tar hele dagen. Veibeskrivelsen er litt komplisert, så jeg har lagt ut alle detaljer på min webside: www.elsebyskov.com, der man kan lese hele ruten på dansk under overskriften «changes to the hikes». Man kan også skrive til Guy via hans webside: www.guyhunterwatts.com og få ham til å sende «waypoints» som man kan legge inn på en GPS.
La det være sagt at vandreturen mellom Carratraca og El Burgo er en superfin tur. Jeg hadde aldri før hørt om Sierra de Alcaparain, Sierra Cabrilla og Sierra Prieta, som ruten går forbi, heller ikke hadde jeg vandret via den gamle «via pecuaria» (kvegdriversti), som vi følger det midterste stykke. Det overrasker meg stadig hvor vill og uberørt store deler av den spanske naturen er. Det er rett og slett så mye plass i dette landet, og det er så mye vakker natur at man tror det er en løgn. Jeg kan fortsatt ikke se noen som helst grunn til å reise til fjerne destinasjoner når det er så mye uoppdaget, enestående og fantastiske vakkert som her, bak og over Solkysten. I alle de små landsbyene finner man gode, autentiske og billige overnattingssteder der søte, velmenende mennesker gjør alt de kan for at man skal bli tilfreds. Jeg vet godt at det har blitt min kjepphest, men igjen: man lurer seg selv for en masse fantastiske opplevelser dersom man ikke drar inn i dette «baklandet» og ser på herlighetene.
I El Burgo kan man overnatte på det fine hotellet La Casa Grande som ligger i et ombygd herskapshus fra 1800-tallet. Se www.hotel-lacasagrande.com og så kan man ufortrødent vandre tilbake til bilen i Carratraca neste dag. På den måten har man fått mosjon for hele uken, og kan avslutte herligheten med et bad i Carratracas thermer. Den utflukten glemmer man aldri!

 

 

Men hvis man har trang til mer, så kommer månedens tilbud her:

I september måned 2013 inviterer Guy Hunter-Watts alle som har lyst, med på hele Kyst- til Kyst-ruten. Den 21 dager lange vandreturen starter 15. september i Maro og slutter 5. oktober i Bolonia. Guy vil selv lede turen, og man kan enten gå med på hele veien eller bare gå med et par dager, eller så lenge man vil. Det blir arrangert overnatting og transport av bagasje. Man spiser som regel sammen om kvelden og om morgenen. Til frokost kjøper man selv inn lokalt og spiser medbrakt mat på ruten. Man kan melde seg på hos Layla Paterson på tlf.: 956234048 eller gå inn på Guys webside www.guyhunterwatts.com og melde seg på der. Når man er påmeldt, får man tilsendt detaljerte opplysninger om ruten, overnattinger, logistikken, osv.

Hele vandreturen er en «fund raising»-tur til fordel for barn i Nepal. Det er andre gang at Guy og Laila arrangerer en slik veldedighetsvandretur, og da de gjorde det første gang, kunne de etterpå donere over 40.000 € til en skole for fattige barn i Nepal. Pengene holdt til å bygge på skolen og gi de 228 barna gratis undervisning, mat, bøker, uniformer, sko og legehjelp i en periode. Skolen er helt avhengig av donasjoner, så hvis man vil vandre for en god sak, er dette en god mulighet. Alle beløp, stor som små, tas imot med takk. Man kan lese mer på: www.helpingnepalschildren.org.