Nyheter oktober 2012

Mulighet for å søke om pass på Costa del Sol
Det vil være mulig å søke om pass på Konsulatet onsdag 7. november mellom kl. 10.00 og 13.00 og torsdag 8. november mellom kl. 09.00 og 11.00.
Ambassaderåd Anne Normann fra Ambassaden i Madrid vil komme ned med det nødvendige biometriske utstyret for å kunne ta i mot disse søknadene. Hun vil også etter dette komme ned med jevne mellomrom, slik at nordmenn skal kunne slippe å reise til Madrid for å søke om pass.
Den norske Ambassaden i Madrid ønsker å reise regelmessige til områder i Spania hvor det er mange fastboende nordmenn. Sammen med vårt nettverk av 14 honorære konsulater, ønsker vi på denne måten å kunne bidra til en god konsulær tjeneste og en tett dialog med koloniene. Et av formålene med disse besøkene, er at det skal være mulig for norske borgere å søke om pass på nærmeste honorære konsulat.
Reiseruten vil bli lagt ut på Ambassadens hjemmesider etter hvert som datoene blir fastlagt. (www.norgeispania.es), på samme nettsted informeres det også om søknadsprosedyre og krav til dokumentasjon.
Vi vil i løpet av høsten også å besøke Málaga, Barcelona og Palma de Mallorca, etterfulgt av Las Palmas og Sta. Cruz de Tenerife sen høst/tidlig vinter.

Fortsatt ingen klar melding om spansk hjelpepakke
Selv om EUs hjelpepakke til Spania er det hotteste emnet på dagsordenen for den spanske regjering, kommer det fortsatt ingen klare meldinger om hvorvidt regjeringen har bestemt seg for å ta imot hjelpepakken. Likevel ser det ut til at en beslutning er på trappene. Økonomiminister Luis de Guindos er i full gang med å forberede betingelsene rundt hjelpepakken, men statsminister Rajoy sier at han tross alt ønsker å utsette aksepten av hjelpepakken så lenge som mulig. Begrunnelsen er at regjeringen ønsker å vite alle betingelsene for hjelpepakken før det blir gitt noen endelig svar.
Ikke alle politikere er enige med Rajoy, og mange mener at man bør akseptere hjelpepakken med det samme, men Rajoy maner til ro fordi han ønsker å undersøke alle alternative løsninger før det tas en endelig beslutning. Dessuten er ikke Rajoy tilfreds med de betingelsene han vet om i forbindelse med hjelpepakken, og han har satt Guindos til å forhandle hver eneste betingelse til punkt og prikke.
Men andre faktorer ligger også til grunn for Rajoys beslutning om ikke å skynde seg for mye med en beslutning. Først og fremst ønsker Rajoy å vente, inntil regjeringen vet hvor mye lokalregjeringen i Galicia trenger for å få rettet opp sin økonomi. Samtidig er det mange EU-land som er imot hjelpepakken til Spania, særlig den finske statsministeren Jyrki Katanien som flere ganger har uttalt seg negativt om pakken. Den spanske regjeringen frykter at hvis man presser på for å motta hjelpepakken, vil flere europeiske land kreve svært strenge betingelser som den spanske regjeringen vil ha store vanskeligheter med å oppfylle.
Både Frankrike og Italia, som også begge har store økonomiske problemer, er forkjempere for at Spania tar imot hjelpepakken så raskt som mulig fordi de mener at det vil få en positiv innvirkning på deres egne økonomier og kanskje utsetter spørsmålet om mulige hjelpepakker til begge disse landene lengst mulig.

Batasuna-leder unnskylder ETA-ofre
Arnaldo Otegi, leder av den baskiske opprørsorganisasjonen ETAs politiske parti Batasuna, har bedt ofrene for ETAs handlinger om tilgivelse. Det gjorde han i et lengre intervju med den baskisk baserte avisen Gara. Her er han blant annet sitert på følgende:
”Det patriotiske venstre har anerkjent og anerkjenner smerten som har blitt utført. Og jeg vil gå lenger en det, og i min posisjon som talsmann vil jeg si at hvis det kan hjelpe på å lette smerten, lidelsen og ydmykelsen hos de familier som er ofre for ETAs væpnede aksjoner, vil jeg tilby mine dypeste unnskyldning etterfulgt av et ”jeg er lei for det av hele mitt hjerte.”
Mellom 1960 og 2006 stod ETA bak drapene på 834 mennesker, og det er ikke lett å tilgi. I hvert fall blir unnskyldningen avvist av Ángeles Pedraza som er president for de terrorrammedes organisasjon, AVT, som videre bemerker at uttalelsen kommer svært beleilig ettersom det om ikke lenge er valg til det baskiske parlamentet.

Spania vil ha et fredet område rundt Gibraltar
Spania planlegger å opprette et spesielt bevaringsområde (SAC) på 26.641,82 hektar rundt Gibraltar. I sonen vil det være forbudt å gjøre miljøfarlig tankning av skip på flytende gasspumper som er en viktig økonomisk aktivitet for Gibraltar.
Spania benekter enhver forbindelse mellom den beslutningen og en løpende kampen med Gibraltar over fiskerettighetene i en del av bukten.
”Det kan ikke sjenere noen at EU-lovgivningen beskytter miljøet,” heter det fra en spansk regjeringskilde. Men dette er sannsynligvis ikke Gibraltars reaksjon.
Etter å ha inngått en avtale med spanske fiskere som går ut på å la dem arbeide i nærheten av Gibraltar inntil utgangen av året, meddelte regjeringens Fabian Picardo 16. august at garnfiske vil bli forbudt på grunnlag av en sakkyndig rapportadvarsel om overfiske. Siden da har episoder mellom Gibraltars politi og spanske fiskere – som er beskyttet av den spanske sivilgarden – vært rutine.
Fisket kan likevel fortsette inntil desember da en endelig beslutning ventes. Fram til da er der våpenhvile mellom regjeringen og de spanske fiskerne, heter det fra spanske El País.

Salget av boliger til utlendinger øker med seks prosent
Antallet boliger kjøpt av utlendinger i Andalucía økte med seks prosent i årets seks første måneder, noe som tilsvarer 3.033 boligkjøp i motsetning til 2.859 i samme periode i fjor. Fordelt på provinser er Málaga den provinsen som har opplevd den største økningen med hele 1.932 boligkjøp, hvilket tilsvarer en økningen på 4,2 prosent i forhold samme periode i fjor.
Også Almería har opplevd en sterk utvikling på boligmarkedet med 341 boligkjøp i årets første seks måneder, en økning på 17,5 prosent. I Cádiz var det en økning på 30,8 prosent med i alt 212 boligkjøp, og i Sevilla steg boligsalget også betydelig med hele 25,9 prosent samt med 19,6 prosent i Huelva, mens Granada opplevde et fall på ni prosent, Jaén et fall på 2,5 prosent og Córdoba et fall på 18, 5 prosent.

En arm for 600.000 euro
”Jeg vil gi armen min for noen hundre tusen euro.” Slik må en mann i Valencia ha tenkt da han ifølge avisen El País da hanbestemte seg for å sage av seg den ene armen for å få penger ut fra åtte forsikringsselskaper.
Mannen meddelte forsikringsselskapene at det hadde skjedd en ulykke med en motorsag der han hadde armen fra albuen, og på denne bakgrunnen krevde han 600.000 euro i erstatning. Forsikringsselskapenes vakthund, ICEA, besluttet likevel å undersøke saken. De kom fram til at armen var saget over i pent snitt, noe de skjønte ikke ville kunne ha skjedd i en ulykke. Dessuten var det også saget i den en finger, noe som skyldes skyldtes at mannen hadde glemt å ta av gifteringen før han eller et familiemedlem gikk løs på armen, deretter sagde de av fingeren for å få løs ringen.
Mannen kommer fra en familie der alle er arbeidsløse, og for å være sikker på at tilstrekkelig erstatning ville bli utbetalt, hadde han tegnet ikke mindre enn åtte ulykkesforsikringer.
Dette er et trist eksempel på en ny tendens, der flere og flere forsøker å snyte forsikringsselskapene. ICEA avslørte 54.114 falske erstatningskrav i 2003, mens man i 2011 avslørte 130.959.
Et mindre makabert eksempel er en ung kvinne i Sevilla som hevdet at hun var blitt bitt av en hund. Deretter hadde hun fått fobi for hunder, og derfor turte hun heller ikke lenger gå ut døren og kunne derfor heller ikke lenger arbeide. Hun krevde 70 – 100 euro om dagen i tapt arbeidsfortjeneste. ICEA videoovervåket kvinnen, og det viste seg at ikke bare gikk hun på arbeid hver dag, hun arbeidet til og med i en hundesalong.
Også blant virksomheter ser man flere og flere falske forsikringskrav der pressede eiere har satt fyr på forretningslokalene for å kunne få utbetalt erstatninger.

Atomkraftverket Garoña stenges
Spanias regjering har nå besluttet å stenge atomkraftverket Santa María de Garoña som ligger ved Burgos, i juli 2013.
Offisielt heter det at årsaken er at de to el-selskapene Iberdrola og Endesa som driver verket, har bommet på deadline for å søke om forlengelse av driften. Dermed skal det stenge, slik som den forhenværende statsministeren fra PSOE, José Luis Zapataro, hadde forsikret om. Han lovet under sine valgkampanjer (2004 og 2008) å stenge samtlige verk, men med den begrunnelsen at alternativet først og fremst var energi fra kull og olje, og da Spania lå langt bak vedtakene i Kyoto-avtalen og i stedet økte mengden CO2-utslipp, ble ikke løftet innfridd.
Den nåværende statsministeren fra PP, Mariano Rajoy, lovet derimot under siste års valgkamp å holde Garoña åpent fram til 2019.
Det har nå vært i drift siden 1971. Det er for øyeblikket åtte atomkraftverk som er i drift i Spania. Kun ett atomkraftverk har hittil blitt stengt; det var Zorita som stengte i 2006 etter negative rapporter fra det nukleære sikkerhetsrådet CSN.
Atomkraft leverer ca. 18 prosent av el-forsyningen, mens vindmøller står for 27 prosent. Dermed er Spania nå nummer to i Europa på dette området, bare forbigått av Tyskland.

Pensjonistutflukt
I år igjen har vi hatt en svært vellykket busstur med de eldre fra hjemmene i Torrequebrada og Guaro. Det er beboer som tidligere har vært på hjemmet i Fuengirola eller som har bodd i Mijas – eller Fuengirola kommune.
Denne gangen hadde vi dessverre bare plass til 90 personer. Av to grunner: De eldre er etterhvert blitt svært gamle, og det kommer for få nye til på grunn at de vanskelige økonomiske tidene.
Dette til tross, vi hadde en svært deilig ettermiddag med sang og glade ansikter. Vi spiste som vanlig på Los Morenos i Coín der menyen bestod av fisk og kjøtt og dessert. Selv om vi har arrangert sommerturen de siste ti årene, blir turen i år sannsynligvis den siste. Det har nemlig i år vært vanskeligere enn noensinne å samle inn penger, selv om vi til slutt lyktes. Det samme gjelder våre julefester som vi har arrangert de siste tjue årene. Jeg vil likevel gjøre alt som står i min makt for igjen å holde en fest til jul, men som så nok også blir den siste.
Takk til dere som har støttet denne turen. Særlig takk til Odd Fellow Søstrene og takk til dere som kom og hjalp de eldre ut og inn av bussene.
Også takk til personalet på Los Morenos for deres vennlighet. Og til sist en takk til lederne på hjemmene fra Bodil Lok.

Innskrivning i folkeregistret
Det norske konsulatet har fra Diputación de Málaga mottatt et oppfordring til at nordmenn som bor på kysten registrerer seg inn i den kommunen de har bopel, fordi dette har stor betydning for hvor mye økonomisk støtte kommunen får fra staten. Fristen for registrering, slik at kommunene kan få tilstrekkelig med statlige midler til glede for borgerne i 2013, er 31. oktober 2012.
Det er ikke lovpliktig å skrive seg inn i folkeregistret (empadronamiento). Det anses snarere som en moralsk forpliktelse fordi kommunes sykehuskapasitet, antallet politibetjenter, skoler og andre offentlige ytelser avhenger av befolkningstallet. Har man barn som skal begynne på skolen er det likevel nødvendig å registrere seg, og flere kommuner lokker med rabatter på eiendomsskatter og andre betalinger til det offentlige dersom man er registrert.
Man skal henvende seg til sitt kommunekontor for å bli innskrevet.

Ta med:
• Bevis på boligadresse; skjøtet på boligen eller en leiekontrakt.
• En kvittering for betalt lys, vann, avgifter eller telefon der boligadressen framgår.
• NIE eller residencia, samt pass.

Oppfordringen er herved gitt videre til våre lesere.

Malaya: Drama ved domstolen i Málaga
Mandag 1. oktober ble det skrevet nok et kapittel i saken mot sangeren og divaen Isabel Pantoja og hennes tidligere kjæreste, den forhenværende ordføreren for partiet GIL i Marbella, Julián Muñoz: De er begge anklaget for korrupsjon og hvitvasking av penger.
Det var den mest ventede og den mest fargerike delen av opprullingen av den enorme korrupsjonsskandalen Malaya, som fortsetter ved provinsdomstolen i Málaga, samme sted som der rettssakene mot de i alt 95 tiltalte begynte i 2010.
Det er ikke første gang de to hovedpersonene ble avhørt, men det er første gang de ble konfrontert i retten. Med i dramaet er også Maite Zaldivar, Muñoz’ tidligere hustru.
Denne delen av opprullingen av saken som tappet Marbellas kommunekasse og førte til utallige ulovlig oppførte bygninger, skulle ha vært gjennomført i sommer, men på grunn av manglende dokumenter, besluttet domstolen å utsette avhøringene av de tre til 1. oktober.
Isabel Pantoja forventes å erklære seg skyldig i hvitvasking av 1,84 millioner euro, noe som skulle ha skjedd i samarbeid med Julián Muñoz. Håpet hennes er at dette kan bety at hun unngår straff eller får nedsatt fengselsstraff.
Anklageren har krevd sju års fengsel og en bot på 7,466 millioner euro til Julián Muñoz. Både Isabel Pantoja og Maite Zaldivar risikerer tre og et halvt års fengsel og bøter på hhv. 3,6 og 2,6 millioner euro.

Katalonierne vil selv bestemme
Den katalanske lokalregjeringen har godkjent en resolusjon som skal føre til en folkeavstemming om eventuelt selvstyre i den nordspanske regionen.
84 av parlamentets 135 medlemmer stemte for. Det var representanter for de nasjonalistiske partiene, bl.a. CiU som med formannen Artur Mas regjerer i koalisjon med konservative Partido Popular (PP). PP-representantene stemte likevel imot, og det samme gjorde medlemmene av det sosialistiske PSOE.

I avgjørelsen fra parlamentet heter det blant andet:
”Det katalanske parlamentet bekrefter nødvendigheten av å la det katalanske folket på fritt og demokratisk vis avgjøre sin egen framtid.”
Sentralregjeringen har igjen svart ved at vise til den spanske grunnloven som omhandler et samlet Spania og som dikterer at endringer skal avgjøres ved en folkeavstemming blant alle spanjoler.
Hvordan en eventuell avstemming skal kunne legaliseres, vites fortsatt ikke. Foreløpig er det ordkløveri i kongressen rundt Katalonias eventuelle historiske rett til å bli et selvstendig land, og fortsatt har man ikke kunne enes om historien. Katalonierne mener at regionen var selvstendig på 1700-tallet, mens andre mener at den da var en del av Aragonia og dermed det samlede Spania.
Saken forventes å bli undersøkt av forfatningsdomstolen.
Samtidig har Artur Mas skrevet ut valg til det lokale parlamentet. Det er fastsatt til 25. november.

Inflasjonen øker med 3,5 % pga. momsøkningene
Den siste momsøkningen som trådte i kraft 1. september, har ført til økt inflasjon – ifølge det nasjonale statistiske instituttet, INE, med 3,5 prosent sist måned. Det er den høyeste økningen på en enkelt måned siden mai 2011.
Det betyr at regjeringen etter all sannsynlighet blir nødt til å heve pensjonene til landets pensjonister, diktert av løftet om kompensasjon for økninger over en enkelt prosent.
I så fall vil det bety en ekstraregning på 2,5 milliarder euro i år og et tilsvarende beløp i første kvartal 2013. Pengene skal komme fra sosial- og helsevesenet, Seguridad Socials reservefond som for øyeblikket ligger inne med 67 milliarder euro. Finansminister Cristobál Montoro (PP) har uttalt at man ikke planlegger å ignorere regelen om kompensasjon overfor pensjonistene, også fordi det er viktig at de beholder sin nåværende kjøpekraft.
Minimumspensjonen for 2013 er nå satt til 10.798 euro, altså en månedlig ytelse på 899,83 euro, for de som gjennom et aktivt arbeidsliv har bidratt tilstrekkelig til Seguridad Social, og som er forsørger for eksempelvis en ektefelle. Minimumspensjonen for enslige er 8.751,40 euro eller 729,28 euro per måneden. Har man ikke bidratt tilstrekkelig til Seguridad Social, er man berettiget til en minimumspensjon på 5.058,20 euro eller 421,52 euro i måneden.
Nesten 10 millioner spanjoler mottar i dag pensjon fra staten. Pensjonsalderen er fortsatt 65 år.

Det andalusiske helsevesen kjøper 1,5 millioner influensa-vaksiner
Fra 1. oktober var det mulig å få den årlige influensavaksinen. Det andalusiske helsevesenet startet sin kampanje 1. oktober og oppfordrer alle borgere fra 65 år og oppover, samt personer med kroniske sykdommer å ta vaksinen. I alt er det kjøpt inn vaksiner for 6,5 millioner euro, men til tross for den høye prisen, er det likevel snakk om en innsparing på 1,5 millioner euro for samme antall vaksiner i forhold til sist år. De lavere prisen skyldes at produsentene av influensavaksinen også er svært påvirket av den økonomiske situasjon i landet og har derfor nedjustert sine priser på influensavaksinen.
Det er mulig å få vaksinen på Centro de Salud, legevakter, sykehus og eldrehjem fram til starten av desember.

Besøkende bruker penger som aldri før
Utenlandske turister bringer igjen gode nyheter til den trengte, spanske økonomien. Tallene for august er nettopp gjort opp, og de viser at 40,7 millioner utlendinger besøkte Spania i årets første åtte måneder, og at de til sammen brukte 38,86 milliarder euro under oppholdet. Det er 6,2 prosent mer enn i samme periode i fjor.
Og det er først og fremst briter og franskmenn, deretter folk fra Norden og Russland som svir av de høye beløpene.
Nordboere la sammenlagt igjen 3,396 milliarder euro i løpet av de åtte månedene, noe som er 9,7 prosent mer enn i de samme åtte månedene i 2011.
Turismen står nå for mer enn 10 prosent av Spanias bruttonasjonalprodukt.

Spania er sterkt
Ordene kommer fra USAs forhenværende president Bill Clinton. Han møtte Spanias kong Juan Carlos i New York i anledningen av det internasjonale forumet ”Clinton Global Initiative”.
De to møttes før startet av programmet. De snakket blant annet om den økonomiske situasjon i Spania og EU. Den forhenværende presidenten og nåværende guruen sa at Spania er sterkt nok til å komme gjennom krisen og at han er sikker på at Tyskland vil fortsette å arbeide for et samlet EU.
Møtet varte i 45 minutter. Den aktuelle uroen i Katalonia ble ikke diskutert, men det ble den kanskje i de etterfølgende ti minuttene der Clinton og den spanske kongen hadde et privat møte.

Ryanair ringer med alarmklokker på Costa del Sol
Den siste tidens nødlandinger med Ryanair-fly på spanske lufthavner har skapt bekymringer hos Costa del Sols turistråd, og ikke uten grunn. Ryanair er nemlig det flyselskapet på Málaga lufthavn som flyr flest passasjerer til og fra Costa del Sol. Tall viser at det irske flyselskapet i årets første åtte måneder har hatt 23,4 prosent av den totale passasjertrafikken på Málaga lufthavn. Det tilsvarer ca. 2.056.703 av de i alt 8.764.569 passasjerene som benyttet lufthavnen i årets første åtte måneder. Ryanair flyr direkte mellom Málaga og 49 destinasjoner av til sammen 111 lufthavner. Derfor har en rekke rapporter om akutte hendelser hos Ryanair bragt uro hos turistrådet som oppfordrer flyselskapet til å overholde – og myndighetene til å håndheve – sikkerhetsbestemmelsene.
Formannen for det andalusiske turistrådet, Miguel Sánchez mener at Ryanair vil få færre passasjerer hvis de fortsetter med sine unoter, og at det derfor også vil gå utover det antall turister som besøker Costa del Sol. Hendelsene tjener verken selskapet eller de destinasjonene det flys til, heter det fra Miguel Sánchez. Han har oppfordret myndighetene til å gripe inn for å forhindre lignende episoder framover. Ryanair forsikrer at de vil opprettholde sitt aktivitetsnivå i Málaga neste sesong og maner til ro ved å påpeke at 93 prosent av selskapets 150.000 landinger på verdensplan i juni, juli og august skjedde til korrekt tid.