Krevende spansk skolesystem

11 års obligatorisk skolegang, store klasser, høyt faglig nivå, – og mange elever som faller igjennom. Dette karakteriserer det spanske, offentlige skolesystemet.

Den internasjonale undersøkelsen omkring elevprestasjonene i ulike land, PISA 2006, var nedslående lesning for både spanske – og norske lærere. De måtte alle se sine elever plassert langt ned på den internasjonale rankinglista.
– Jeg tror de svake spanske resultatene henger sammen med den siste store skolereformen her i Spania, fra 1990. Det sier Victoria Muñoz som selv er lærer ved en offentlig videregående skole i Periana i Axarquía.

Trives bra
Victoria underviser elever som både tar den lavere og høyere graden av den yrkesrettede utdanningen, FP. Hun underviser i administrative og økonomiske fag som regnskap, banksystem, aksjer, forsikring og næringsliv.
I spanske skoler brukes tittelen “profesora” og “profesor” om lærerne, og for å komme dit har Victoria studert ved universitetet i fem år, i tillegg til en egen egen pedagogisk utdanning.
Hun trives godt i jobben, med både elever og andre lærere, men har likevel kritiske synspunkt på det spanske undervisningssystemet.
Med den nye skolereformen er faktakunnskap blitt mindre viktig, mener hun. Isteden skal det satses på å lære elevene å utnytte sine egne resursser og talenter og utvikle dem til rasjonelle og tenkende vesen. Undervisningen skal mest mulig tilpasses nivået til den enkelte elev.
– Ideen er god, men det er fortsatt et stykke fram, mener Victoria: – For mange elever har svake kunnskaper i språk og matematikk, de leser lite og har derfor vansker med å tilegne seg ny kunnskap.
– Og med mange elever i klassen er det heller ikke så lett for lærerne å nå målet om tilpasset undervisningen til hver enkelt elev, sier hun.
Det hører også med til bildet at mange foreldrene ofte jobber seint og derfor ikke allltid har muligheter for å hjelpe elevene med leksene.

Store klasser
På det nivået Victoria underviser kan det være innttil 35 elever i hver klasse.
– Altfor mange, mener Victoria. Det er ingen trøst at stryknivået er høyt og at klassene dermed blir mindre.
Victoria forteller at i en klasse med 30 elever, kan inntil ti elever falle fra i løpet av de tre første månedene. Ved eksamen stryker rundt ti elever, mens ofte bare ti – 15 av de opprinnelige 30 elevene består eksamen.
Men alt skyldes ikke elevenes manglende kunnskaper eller skoleprestasjoner. Når lærere blir syke, har det hendt at hele klasser med elever står uten vikarlærer i inntil to uker i strekk. Det sier seg selv at dette har betydning for skoleprestasjonene.

Lange ferie
Et vanlig spansk skoleår strekker seg fra 30.juni til 15. september. Men undervisningen stanser 22. juni, og to uker går gjerne med til eksamen. Elevene har sommerferie i minst to og en halv måned fra Secundaria og oppover.
I tillegg har spanske elever, som norske, drøyt to ukers ferie rundt juletider og en uke fri i påsken. I tillegg kommer flere lokale – og nasjonale fester som for de fleste spanske skoleelever tilsammen betyr litt over en uke ekstra ferie hvert år.
For elever på høyere skoletrinn begynner vanligvis skoledagen halv ni og avsluttes klokken 15. I dette tidsrommet har elevene en halv times pause mellom halv tolv og tolv.
– På høyere trinn er det ikke uvanlig at mange elever tar undervisning på kveldstid, dersom de jobber om dagen. Kveldsundervisningen kan gå fra klokken seks til halv elleve på kvelden.

Høy strykprosent
Her i Spania er det obligatorisk skolegang fra barnet fyller 6 år. Først seks år på Primaria(grunnskole). Så, når barnet er 12 år, venter fire nye år på Enseñanza Secundaria Obligatoria – ESO(ofte bare kalt Secundaria). Dette kan best sammenlignes med norsk ungdomsskole.
Etter endt skolegang, får elevene tittelen ”Graduado en ESO”. Strykprosentet er høy. Ifølge avisen ABC var det i Andalcuía 34 % av elevene som ikke fullførte ESO i skoleåret 2005-2006.
Etter ESO står det elevene fritt om de vil gå videre på skole for å kvalifisere seg til universitsstudier eller satse på en mer yrkesrettet utdanning.

Til universitetene
Lærer Victoria Muñoz anslår at rundt 30 % av ungdommene som er ferdige med ESO, begynner på “Bachillerato”. Dette er en to-årig utdanning der elevene kan velge en viss form for spesialisering innenfor fire ulike studieretninger: Kunst(Artes), Teknikk(Tecnológico), Helsefag(Ciencias de la Salud) eller humanistiske fag(Humanidades).

Når skolegangen er unnagjort, vanligvis som 18 åringer, må elevene ta en “Selectividad”, en opptaksprøve før de eventuelt kan begynne på et universitet. Alternativet er å gå videre med en to-årige yrkesrettet utdanning.

Yrkesrettet utdanning
Fordi det fram til nå har vært stor arbeidsledighet blant ferdigutdannede akademikere, men derimot forholdsvis lett å få andre jobber, har mange spanske ungdommer valgt en mer yrkesrettet utdanning etter ESO.
Ungdommene har to valg. Den minst krevende varianten er å satse på en FP(formación profesional de grado medio), som gir en forberedelse til yrkeslivet innenfor spesielle felt. Elevene får rundt 1.300 timer undervisning i løpet av 13 måneders skolegang. Når eksamen er bestått, har de et “Tecnico Auxiliar”-bevis i lommen.
– Ikke mange velger denne veien, sier Victoria og anslår at bare drøyt ti prosent av elevene slår inn på dette utdanningsløpet.
– Men frafallet er stort, rundt 30 prosent av elevene gjennomfører ikke utdanningen. Det varierer mye fra sted til sted, forteller hun.

Tecnico Superiór
Etter å ha gjort unna den to-årige utdanningen Bachillerato, velger nesten fire av ti elever å gå videre på en mer yrkesrettet utdanning, framfor å satse på en universitetsutdanning.
Innenfor denne to-årige utdanningen med rundt 2.000 undervisningstimer, kan elevene velge mellom 22 ulike studieretninger innenfor nær sagt alle felt. Innenfor hver av disse studieretningene igjen, kan man velge mellom minst to ulike aternativer. Men det kan også gjerne være mer enn 20 ulike alternativer.
– Tilbudet ved den enkelte skole er tilpasset næringslivet og behovet for arbeidskraft innenfor sitt lokalområde. Men dersom elevene ønsker helt spesielle studiealternativer, kan man reise hvor man vil i Spania for å ta denne utdanningen. Etter endt skolegang her kan elevene smykke seg med tittelen “Técnico superior”.

Ikke lett for lærerne
For lærere er det ikke bestandig like lett å få jobb ved den skolen eller i de områdene man helst ønsker. Det er skolemyndighetene i Sevilla som tilsetter lærerne i Andalucía. Selv om lærerne kan fremme ønsker om hvor man helst vil jobbe, trenger ikke de sentral skolemyndighetene å ta hensyn til dette.
– For mange lærere med familie og barn, er dette ikke bestandig like lett. Jeg kjenner mange lærere som må reise langt hver dag for å dra på jobb eller som må ukependle, forteller Victoria. Hun skjønner at det ikke bestandig er mulig å innfri lærernes ønsker og behov, men etterlyser likevel større smidighet fra skolemyndighetenes side.