Velkommen til Det Norske Magasinets februar-utgave 2023!

Skjebnen veier er uransakelige. 

Det sies at folk kommer til Spania for solen og klimaet, men det er utallige grunner til at man ender opp her i sør. Det kan også være jobb eller kjærlighet, flukt fra ens hjemland eller kanskje fra politiet?

Absolutt alle nordmennene jeg har møtt i Sør-Spania i det siste tiåret har hatt sin unike historie. Mannen som fikk jobb her under Covid og tok med seg hele familien. Studenten som forelsket seg i en spansk jente og skapte et vinemporium. Kvinnen hvis leddgikt gjorde livet i nord ulevelig, men som kunne legge vekk rullestolen på Solkysten. IT-eksperten i lusekofte og kona som endte opp å drive en økologisk olivengård. Gründeren som ville prøve seg utenfor Norges grenser. Båtbyggeren som fant en ny karriere. Kunstneren som kom for å surfe. Fotografen som ble enkemann før drømmehuset ble fullført. Paret som stoppet tilfeldig for lunsj i en andalusisk fjellandsby og bor der fremdeles 37 år senere. Sangeren med klipte vinger som lærte seg å fly solo igjen. Legen som flyttet tilbake til Norge, men oppdaget at hun og familien hørte til her i sør. Presten som kom som sjelesorger og ble betatt av det jordiske. Datteren som kom med sin bohemske mor og nå selv er mor til to vakre spansk-norske døtre. Dirigenten som ville spille tennis med sine barn når han en sjelden gang har fri. Matelskeren som ble bergtatt av Middelhavsdietten. Eller nettspesialisten som fikk et tilbud som var for godt til å si nei til. Den siste norske kvinnen jeg møtte, var en ung student fra Aas landbruksskole som var frivillig hjelp på en isolert vingård i Sør-Spania for å lære seg om naturvinproduksjon. 

Det er et komplisert og kanskje magisk nettverk av strenger som trekker oss sørover.

Hva var grunnen eller tilfeldigheten til at du endte opp i Spania? Del historien din med oss, så kanskje vi skriver om ditt eventyr neste gang.  

Denne månedens intervju er med nok en interessant nordmann som endte opp i Spania. Kjetil Sæve vokste opp på Voss og elsket å gå på ski, men hatet norske vintre. Avsmaken på kulden brakte ham til Spania hvor han ironisk nok har jobbet i snøen i Sierra Nevada fjellene i hele 20 år. Men som Kjetil sier, «Her er det påskevær nesten hele året! «

Min egen underfundige reise endte også opp i Sør-Spania. Ikke i mine villeste drømmer hadde jeg gjettet at vi ville ende opp i Ronda, da vi sto ved et veiskille i Vancouver, Canada et tiår tilbake. Men det er kanskje noen ganger godt at vi ikke kan se hva fremtiden har i vente? Historien om vår immigrasjon fra en nord amerikansk millionby til en andalusisk fjellandsby ble til en bok som ble utgitt i USA. Denne måneden publiseres boken for første gang på spansk via en spansk forelegger – og skulle du være interessert, er du selvsagt invitert til Ronda for lanseringen. 

Skjebnen eller tilfeldighetene brakte også en spansk mesterkokk til vår lille drømmeby. Jeg hadde gleden av å snakke med Benito Gómez i hans Michelin-stjerne restaurant Bardal som ligger i det gylne triangelet mellom Rondas verdenskjente bro, tyrefektingsarenaen hvor Hemingway og Orson Wells pleide å være tilskuere og stupet med La Serrania de Ronda i bakgrunnen. En riktig klyp-deg-i-armen plass på jord! Også i år fikk Bardal to Michelin-stjerner. Benito fikk nok en gang bekreftet at han og hans lidenskapelige kjøkkenteam følger den rette ledestjernen, og drømmebyen Ronda fikk sin relevante posisjon blant verdens gastronomielite.

Jeg håper at du også har funnet din rette ledestjerne.