FATA MORGANA - Værfenomenet som spiller fantasien et puss

Har du noen gang stått på en strand og skuet ut over havet, og fått inntrykk av å se et skip sveve over horisonten? Eller skimtet en fjern øy som du innerst inne vet ikke eksisterer? Det kan høres ut som noe hentet fra et eventyr – og kanskje er det nettopp slike illusjoner som har gitt opphav til fortellingene om spøkelsesskip og øyer som sporløst forsvinner.

Eventyr, legender og feiltakelser

Selve navnet Fata Morgana vekker assosiasjoner til legender og magi hos mange, spesielt hos de som kjenner til legenden om Kong Arthur. Fata Morgana er nemlig italiensk for Feen Morgana – Morgan le Fay, som i de keltiske fortellingene er den mytiske trollkvinnen og halvsøsteren til Kong Arthur. Koblingen til værfenomenet finner vi i at legenden forteller at Morgana le Fay kunne skape luftslott og magiske illusjoner. At fenomenet har et italiensk navn henger sammen med sicilianske legender, som forteller om sirener i Messina-stredet som lokket uforsiktige til sin død.

Noen har kanskje hørt om historien om Den flyvende hollender – et spøkelsesskip som bare ses på lang avstand og som er dømt til å seile på de syv hav for alltid.
Gjennom historien har dette fenomenet også ført til misforståelser hos oppdagelsesreisende. På 1800- og begynnelsen av 1900-tallet kan slike luftspeilinger ha spilt en rolle i oppdagelsen av landområder som senere viste seg ikke å eksistere. Et kjent eksempel er Sannikov Land som ble observert i Nordishavet i 1811, men som aldri har blitt lokalisert.

Her skal vi imidlertid ikke fortelle eventyr, sagn og legender. Vi skal i stedet ta en titt på værfenomenet Fata Morgana – luftspeilinger som man også kan se i Spania.

Fata Morgana – et speilvendt synsbedrag

Et fatamorgana er det samme som i vitenskapelige termer kalles en luftspeiling, og dette begrepet gir allerede en god beskrivelse av hva Fata Morgana er. Det er nemlig et synsbedrag som oppstår når lysstråler brytes i noe som kalles temperaturinversjon – altså i grensesjiktet mellom kald og varm luft. Men for at nettopp Fata Morgana skal oppstå, kreves helt spesielle forhold.

Speiling av objekter langt borte

Fata Morgana er et speilbilde av objekter som ligger langt borte, som når lyset brytes i luftinversjonen fremstår som forvrengte, opphøyde, doble eller til og med svevende. Grunnen til at fatamorgana ikke sees oftere er at de krever helt spesielle forhold for å oppstå.

Under normale værforhold er luften nærmest bakken eller vannflaten varm, og den blir kaldere jo høyere opp man kommer. Ved luftinversjon er forholdet motsatt. Luften nærmest bakken eller havoverflaten er kaldere enn luften i lagene over. Det er her, når solstrålene passerer mellom lagene med ulike temperaturer, at strålene bøyes på en uvanlig måte og en såkalt lysrefraksjon skjer – altså at lysretningen endres. Kontrasten skaper en varierende brytningsindeks som bøyer lyset opp og ned i komplekse mønstre.
Med andre ord: under normale forhold beveger lyset seg i en rett linje, men når det er betydelige temperaturforskjeller mellom luftlagene – en termisk gradient – kan lyset avvike, altså refrakteres. Da ser vi et forskjøvet, forvrengt eller speilvendt bilde av noe som egentlig ligger langt borte – f.eks. en landmasse bakenfor horisonten som oppfattes som en øy, eller et skip som ser ut til å sveve over havflaten.

Fysikkens lover

Vitenskapelig sett viser Fata Morgana oss hvordan fysikkens lover fungerer. Lysbrytning bygger på prinsippet om at lys beveger seg med ulik hastighet i medier med ulik tetthet. Når lyset passerer fra et lag kaldluft til et lag varmluft, eller omvendt, endres lyshastigheten og lyset bøyes – noe som skaper den optiske illusjonen som vi på norsk også kaller hildring.

Italiensk navn

Selv om Fata Morgana kan sees langs Costa del Sol, finnes det steder hvor det er vanligere. Hvis man vil dra til steder i Spania der sjansen er større, bør man ta en tur til den kjente naturparken Cabo de Gata i Almería, hvor slike illusjoner kan oppstå på de varmeste dagene av året. Også i Huelva, Punta Umbría, El Portil og La Bota er det mer vanlig å se dem, i tillegg til Costa Brava og Rías Baixas i Galicia, der de har blitt litt av en turistattraksjon.
Kanskje mer overraskende er det at Fata Morgana ikke er uvanlig i polarområdene. Der har flere vitnet om at solen, til tross for mørketiden, kan sees som en luftspeiling mange dager tidligere enn den egentlig skulle dukke opp over horisonten ifølge almanakken.

Faktorer som fremmer Fata Morgana

Det kreves spesielle værforhold for å se dette fenomenet som har gitt opphav til historier og fantasier. I f.eks. Gibraltarstredet hvor Atlanterhavet og Middelhavet møtes, er forholdene ofte meget gunstige, noe som skaper raske temperaturendringer i luft og vann. Andre faktorer er klare, vindstille dager, lav luftfuktighet (som gir god sikt), temperaturkontraster mellom luftlagene og at man befinner seg på lav høyde – som på en strand, og ser ut mot horisonten.

Vanlige luftspeilinger

I motsetning til vanlige luftspeilinger er Fata Morgana relativt sjeldne og krever spesielle værforhold. Vanlige luftspeilinger som de man kan se på f.eks. landeveier eller i en ørken på en varm dag, oppstår oftest under motsatte værforhold – når det ligger varm luft nærmest bakken og kaldere luft høyere opp. Da kan det som kjent oppstå luftspeilinger som ser ut som vann eller speilbilder på bakken.