Det skjer mye i spansk politikk denne høsten – så mye at spanjolene går til valgurnene 29. november, etter at statsminister Pedro Sánchez besluttet å oppløse parlamentet før tiden. Bak denne beslutningen ligger både regjeringens vanskeligheter med å sikre støtte til politikken sin og den økende boligkrisen.

Spesielt boligspørsmålet har stått sentralt i den politiske debatten. Da regjeringens to boligdekret ble stemt ned i nasjonalforsamlingen tidlig i oktober, ble det tydelig hvor vanskelig det er for Sánchez å samle støtte til politikken sin. Partido Popular (PP), Vox og det katalanske partiet Junts stemte imot, men av ulike politiske grunner.
Boligspørsmålet har blitt mer enn bare en politisk tautrekking. Få kan ha unngått å få med seg historien om 87 år gamle Maricarmen Abascal, som ble kastet ut av hjemmet sitt i Madrid i september og ble et symbol på et boligmarked der stadig flere sliter med å få endene til å møtes. Saken vakte sterke reaksjoner og utløste omfattende protester. Regjeringen svarte med to nye boligdekret, men da disse ble stemt ned, ble nederlaget utslagsgivende for beslutningen om å oppløse parlamentet før tiden.
Det er også varslet generalstreik 11. november, i regi av fagforeningene UGT og CCOO for å kreve tiltak som gjør boliger rimeligere.

Hvordan ser det politiske landskapet ut foran valget? På høyresiden håper PP, ledet av Alberto Núñez Feijóo, å komme til makten med støtte fra Vox, ledet av Santiago Abascal. Disse partiene går blant annet inn for en strengere migrasjonspolitikk og en kursendring i økonomien. For Sánchez og PSOE ligger utfordringen i å overbevise velgerne om at en progressiv regjering fortsatt kan levere resultater. Samtidig forsøker partier til venstre for PSOE å samle kreftene. Sumar, Izquierda Unida og Más Madrid ønsker å samarbeide, men forholdet til Podemos er ustabilt, og spørsmålet om en felles valgplattform er komplisert.
Den 12. oktober – Spanias nasjonaldag – ble Sánchez møtt med buing og skjellsord under den tradisjonelle militærparaden i Madrid. Selv om dette ikke nødvendigvis gjenspeiler hele landets syn, gir det et innblikk i det politiske klimaet. Samme dag kunngjorde Høyesterett at rundt 163 000 personer som hadde fått spansk statsborgerskap gjennom den såkalte «barnebarnsloven», ikke ville få stemme ved valget. Retten begrunnet avgjørelsen med manglende tid til å gjennomgå valgmanntallet. Beslutningen har reist spørsmål knyttet til stemmerett og rettssikkerhet.
Ifølge et gjennomsnitt av meningsmålinger publisert av RTVE den 7. oktober ville PP få 137 seter i nasjonalforsamlingen, Vox 65 og PSOE 104. Til sammen ville PP og Vox dermed få 202 seter – godt over de 176 som kreves for absolutt flertall. Dette er imidlertid en prognose, ikke et valgresultat.
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
+34 692 886 343
info@mojomedia.es
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001