Velkommen til Det Norske Magasinets mars-utgave 2023!

Enke- eller enkemanntilværelsen er et tema som for mange fortoner seg som et svart hull. Ingen vil snakke om det …

Som ektepar er det både en kjensgjerning og nesten en garanti at en av partene vil gå bort først. Men likevel er vi som individer og som samboere sjelden forberedt på dette. Vi vet alle at det kommer til å skje en gang og at livet har en ende. Men likevel kommer det ofte som et sjokk når det skjer.

Mange norske par som bor i Spania, vil på et eller annet tidspunkt oppleve at en av partene blir alene eller at hva som pleide å være et vennepar plutselig blir én. Etter tiår eller kanskje nesten en menneskealder sammen er det ganske utenkelig å måtte plutselig leve uten ens kjære, ens nærmeste vesen eller ones better self som man sier på engelsk. Men det kan og vil skje for mange av oss. 

Selv om det har vært vårt hjem i mange år, kan det å bo i utlandet gjøre tapet av en livspartner enda vanskeligere. I Norge har vi tross alt slekten. Enke- eller enkemanntilværelsen kan være enda tøffere å venne seg til på et sted hvor vi tross alt ikke hører til. Det går greit i gode dager som ekteskapsløftet sier, men når tragedien skjer er det ikke lett å ikke være ‘hjemme’. Hvordan kommer man seg videre uten å gjemme eller glemme alt fra ens fortid? Hvordan finner man glede, nærhet, støtte og troen på livet igjen? 

I denne utgaven av Det Norske Magasinet bringer vi den både vemodige og positive historien til enkemannen Øyvind V. Johannessen som mistet sin kone for snart 20 år siden. Jeg må innrømme at jeg synes han er tøff som deler sitt livs vanskeligste og mest sårbare år og stunder med oss. Men, som han sier, så håper han at ved å åpne opp for våre lesere, vil han kunne hjelpe andre som kanskje befinner seg, eller komme til å befinne seg, i en lignende situasjon.

Det er et tungt tema, men viktig å snakke om. Spesielt viktig kanskje for oss som ikke er der ennå. Slike ubehagelige og litt mørke ting er lett å skyve foran seg. Den nødvendige samtalen blir utsatt og utsatt. Samtidig er nok dette en av livsstadiene som man ikke vet hvordan man reagerer på før man plutselig sitter der. Mannen min er 16 år eldre enn meg, så rent statistisk sett så er det høy mulighet for at jeg vil leve lengre enn han, men hvem vet? Som de fleste av oss har erfart, så følger ikke alltid livet med på våre planer.

Men alt skal ikke bare være seriøst denne gangen.

Min kollega Sara har skrevet en morsom artikkel om Spanske vaner – og uvaner, hvor man kan lære seg litt om den unike spanske køkulturen, om Spanias blomsterspråk og for ikke å glemme – en rask leksjon i riktig kyssing så man slipper å stange nese med den neste spanjolen man skal hilse på.

Som alltid bringer vi inspirasjon til noen dagsturer og utflukter. Denne gangen tar den spreke og fryktløse Else oss med til kystens nyeste hengebro i Torrenueva, et par kilometer øst for Motril. Og hvis man heller vil dra til innlandet, har vi også noen forslag for en dagstur til den vakre fjellandsbyen Grazalema.

Takk og pris er våren her for fullt som vårpresten på Sjømannskirken Costa del Sol, Leidulv Øyvind Grimstad, minner oss om i sin to-minutters minipreken. «Ho står den kvite symra, den første blom i år.»

Nyt våren! Før vi vet ordet av det, er den andalusiske sommeren her.