JORDSKJELV - Bør vi være forberedt på et større jordskjelv i Andalucía?

Et stille jordskjelv under havet kan være alt som skal til. Sør-Spania ligger tett på en aktiv plategrense – men hvor stor er egentlig risikoen for et større jordskjelv eller en tsunami langs kysten av Andalucía? Hvilke områder er mest sårbare, og hvordan kan man være forberedt hvis det skulle skje?

Jordskjelv i Spania

Hver dag ristes kloden av tusenvis av jordskjelv. Jordens overflate er sammensatt av tektoniske plater som er i kontinuerlig bevegelse under planetens land- og vannarealer. Sammenstøt mellom disse platene kan skape fjellformasjoner, starte vulkanutbrudd eller føre til jordskjelv.

Ifølge det spanske nasjonale geografiske instituttet (IGN) har Spania mellom 10 og 20 jordskjelv (eller terremotos som det heter på spansk) hver eneste dag. Dette kan høres ut som mange, men det er ingenting i forhold til hva land som for eksempel Chile, Mexico og Japan opplever (81 % av alle jordskjelv skjer i Japan og på «ildsirkelen» i Stillehavet). De fleste spanske jordskjelvene har en styrke på mellom 1,7 og 4, som i beste fall resulterer i en mild risting. Med andre ord klassifiseres ikke Spania som et land med stor sannsynlighet for et såkalt megaskjelv.

Lovvedtak for jordskjelvsikker konstruksjon eksisterte likevel på den iberiske halvøya allerede i Al-Ándalus-perioden (711–1492 e.Kr.). I fjor var det 500 år siden Spanias mest destruktive registrerte jordskjelv, som skjedde i Almería og hvor 2500 mennesker omkom. Rundt én gang hvert århundre eller to opplever Spania et slikt megaskjelv, som i 1431, 1522, 1680 og 1884. Generelt beregnes den spanske jordskjelvrisikoen som «spredt og moderat», da skjelvene sjelden har en dybde på mer enn 20 km under jordoverflaten og nesten aldri er dypere enn 100 km.

Geologene kalkulerer at, basert på styrken på de registrerte jordskjelvene, bruddlinjene og andre geodetiske data, kan man i Spania forvente jordskjelv opptil maksimalt 6,5. Men hva betyr egentlig det?

Richter og nyere målemetoder

De aller fleste har hørt om Richters skala og vet at 6,5 er et relativt stort jordskjelv. Men hvordan fungerer den, og hvordan måler man jordskjelv i dag?

Richters skala er en logaritmisk størrelsesskala for seismisk bevegelse som ble utviklet av Charles Francis Richter og Beno Gutenberg i 1935 for å sammenligne styrken på jordskjelv i California. Skalaen ble etter hvert faset ut, og siden 1978 brukes i stedet momentmagnitudeskalaen (Mw). Likevel er konseptet med grunntallet 10 det samme. Det betyr at et jordskjelv på 6 er ti ganger kraftigere enn et skjelv på 5, og et skjelv på 7 er hundre ganger kraftigere enn et på 5. Historiens største registrerte jordskjelv skjedde i Chile i 1960 og var 9,5 Mw. Jordskjelv over 10 kan ikke skje, da størrelsen på skjelvet er relatert til lengden på bruddlinjen der det skjer – jo lengre bruddlinje, jo større jordskjelv.

Geologene registrerer jordskjelv med en seismograf som gjengir rystelsene som en sikksakk-kurve. Styrken måles ved å beregne det maksimale utslaget sammenlignet med avstanden til episenteret for jordskjelvet, dvs. punktet på jordoverflaten som ligger direkte over jordskjelvets utgangspunkt.

Jordskjelvfare i Andalucía

Geografisk sett ligger Sør-Spania relativt nær stedet der den afrikanske og den eurasiske jordplaten støter på hverandre, og det er spesielt områder nær disse bruddlinjene som er utsatt for jordskjelv. Samtidig beveger det afrikanske kontinentet seg mikroskopisk (4–5 mm i året) mot Europa. Seismologene anser derfor at det er en økende risiko for større jordskjelv og/eller tsunamier på den spanske Middelhavskysten. Da dette området er tett bebodd, beregner de at mer enn 14 millioner av Spanias innbyggere kan være i fare ved et større jordskjelv i havområdet mellom Afrika og Europa.

Generelt påpeker geologene Granada-, Almería- og Málaga-provinsen i Andalucía samt Murcia- og Alicante-regionen som landets mest utsatte, men en tsunami kan også berøre Cádiz- og Huelva-provinsene lenger vest. Spanias kommune med flest jordskjelv er ellers Lorca i Murcia, hvor ni mennesker mistet livet i et jordskjelv med styrke 5,1 i 2011.

Siden april 2021 er det registrert økt seismisk aktivitet i Alboransjøen mellom Spania, Marokko og Algerie – noe som bekymrer geologene. I løpet av halvannet år ble det registrert 7059 jordskjelv med episenter i området. Mercedes Feriche, ansvarlig for forebygging og seismisk risiko ved Andalucías geofysiske institutt, har uttalt at «jordskjelvene i vår region er et resultat av energien som skapes ved presset mellom den afrikanske og den eurasiske jordplaten. Man må huske at vi befinner oss på grensen av disse aktive tektoniske platene, så forekomsten av jordskjelv er derfor normal».

Undersjøiske jordskjelv og tsunamier

Hvis et jordskjelv skjer under havoverflaten, vil havbunnen heve seg. Dette fører til at vannet over også heves, og hvis jordskjelvet er kraftig nok, kan det føre til en tsunami.

Ifølge IGN har bare 24 tsunamier blitt registrert i Spania siden 218 f.Kr. Den siste «tsunamien» som nådde Spania (i 2011), var bare 15 cm høy og skjedde som et resultat av et jordskjelv i Algerie. Bør flodbølger derfor ikke bekymre befolkningen på Costa del Sol?

Tsunamier kan bevege seg tusenvis av kilometer etter at de formes og oppnå hastigheter på 500 til 1000 km/t og bølgehøyder på opptil 30 meter. De kan også ha en bølgelengde på over 100 km og taper lite energi når de beveger seg. Gjennomsnittlig tar det én time fra en tsunami skapes til den når kysten, men det tar gjerne ti minutter for ekspertene å oppdage den og deretter rundt syv minutter å beregne hvor flodbølgen vil treffe og med hvilken kraft.

En kjempetsunami fra Atlanterhavet vil gjøre mest skade i Huelva- og Cádiz-provinsen samt Kanariøyene. På Andalucías middelhavskyst er faren undersjøiske jordskjelv i bruddlinjen i Alboransjøen. Dette kan føre til opptil fem meter høye bølger både i Málaga og Melilla. Det finnes nå et moderne varslingssystem for tsunamier hvor en undervanns trykkmåler kan registrere om havbunnen synker eller stiger. Signalene blir sendt via en flytebrygge opp til en satellitt som varsler målestasjoner på land. Men problemet er at bruddlinjen er så nært land at tsunamien kan ankomme nesten umiddelbart. Målsetningen for Spanias offentlige plan for sivil beskyttelse mot tsunamirisiko er derfor å oppdage fenomenet så tidlig som mulig for å kunne advare kystbefolkningen.

Forvarsel og forebygging

Om det er snakk om et vanlig jordskjelv eller et undersjøisk jordskjelv, er forvarselet fremdeles ikke en nøyaktig vitenskap. Det finnes ingen dokumenterte tilfeller hvor eksperter har forutsagt et stort jordskjelv før det har skjedd. Raúl Pérez López fra Det spanske geologi- og mineinstituttet (IGME) forklarer at belastningsfeltet, akselerasjonen og sprekker tillater oss å komme med nærmere forutsigelser, men vi vet fremdeles ikke akkurat når et jordskjelv vil skje eller størrelsen på skjelvet. Takket være risikostudier og historiske arkiver vet geologene mer eller mindre hvor det kan skje, men de vet ennå ikke når.

Det nasjonale geografiske instituttet går lengre og uttaler at «i dag har man ingen metode tilgjengelig som er i stand til å forutsi tiden, stedet og styrken på et jordskjelv. Vanskelighetene ligger i den ikke-lineære og kaotiske oppførselen til seismiske bevegelser».

En av de store gjenværende utfordringene for seismologene er å kunne forutsi destruktive jordskjelv.

–Man kan generelt si at der det har vært jordskjelv før, vil det skje igjen. […] Geologiske og geofysiske undersøkelser og seismisk historie lar oss beregne den mest sannsynlige størrelsen i henhold til bruddlinjer og geologiske strukturer i regionen. Men hva som er vanskeligst, er å avgjøre det nøyaktige øyeblikket når en seismisk episode vil skje, forklarer direktøren for det spanske geofysiske instituttet, Mercedes Serrano.

Ekspertene insisterer på at den beste måten å unngå store jordskjelvskader på, er via forebygging. Skadene har mye å gjøre med byggekvaliteten i et område, spesielt om bygninger er konstruert for å kunne motstå jordskjelv. Skadeberegninger er basert på kalkulasjoner av jordbevegelser over tid, og fra dette kan man lage regler for hvor mye seismisk bevegelse et nybygg må kunne tåle i et visst område. Ekspertene påpeker viktigheten av at bygninger og strukturer som broer er bygget med tanke på seismikken i området.

Jordskjelv- og tsunamiforberedelse er alfa og omega. Myndighetene bør være forberedt på at infrastruktur kan skades, at ettersjokk kan føre til jordskred, og at midlertidig husly utenfor kriseområdet kan være nødvendig.

Andalucía-regionen har konstant jordskjelv- og tsunamiovervåkning for å være forberedt på et mulig – eller kanskje trolig – større jordskjelv. Visse kommuner langs Middelhavskysten, som Cádiz, har etablert sine egne aksjonsråd og jordskjelvevakueringsplaner for befolkningen.

Bør vi være redde for jordskjelv?

Mange mennesker er bekymret for jordskjelv fordi det er en naturkatastrofe som ligger utenfor vårt kontrollområde. Men har vi en grunn til å være bekymret? Egentlig ikke. Det skjer hundrevis av jordskjelv hver dag. De fleste er så små at de verken fører til skader eller kan føles. Det sies at bare ett jordskjelv av en million merkes.

Siden forskerne fremdeles ikke kan forutse jordskjelv med sikkerhet – hvordan kan vi være forberedt? Da jeg bodde i Los Angeles, hadde de fleste en nødbag for jordskjelv både hjemme og i bilen. Jordskjelv kan egentlig skje når som helst og hvor som helst, så det beste man kanskje kan gjøre er å kjenne sitt lokalområde og ha en plan hvis tragedien skulle inntreffe.

Det spanske transport og mobilitetsdepartementets seismiske nettverk har utviklet disse plansjene over hva man bør gjøre FØR, UNDER og ETTER er jordskjelv. http://www.ign.es/web/resources/sismologia/qhacer/qhacer_en.html

Kilder; Reliefweb, Instituto Geográfico Nacinal, The Local, ABC Sevilla, La Vanguardia, In Spain News, El Pais, BBC og Ministerio de Transporte, Movilidad y Agenda Urbana)